Bioteknologirådet gjorde 24.3.2015 følgende vedtak om eggdonasjon.
—–
Bioteknologirådets tilråding
Et flertall på ni av Bioteknologirådets medlemmer, Petter Frost, Kristin Halvorsen, Arne Holst-Jensen, Torolf Holst-Larsen, Bernadette Kumar, Raino Malnes, Bjørn Myskja, Bente Sandvig og Fern Wickson, ønsker å åpne for eggdonasjon i Norge. Flertallet har ulike begrunnelser for standpunktet og setter ulike betingelser for å tillate eggdonasjon.
Det standpunktet det er flertall for er at eggdonasjon tillates på følgende betingelser:
- De donerte eggene er overskuddsegg fra IVF-behandling etter at slik behandling er avsluttet.
- De donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.
Medlemmene Kristin Halvorsen og Bente Sandvig har fremmet flertallsforslaget og legger vekt på følgende: Det er et sterkt ønske fra mange barnløse om å likebehandle infertile kvinner og menn når det gjelder tilgang til donasjon. Mange norske kvinner reiser i dag utenlands for å motta eggdonasjon. Selv om dette ikke i seg selv er et argument for å endre norsk lov, vil en åpning for å gi tilbud om eggdonasjon i Norge likestille barn unnfanget ved donasjon av egg og sæd når det gjelder muligheten til kunnskap om sitt genetiske opphav. Disse medlemmene mener det er akseptabelt å gi et slikt tilbud når eggene som benyttes er overskuddsegg fra IVF-behandling og ikke medfører merbelastning for donor. Disse medlemmene forutsetter at de donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.
Blant medlemmene av flertallet ønsker noen primært å stille færre betingelser for å tillate eggdonasjon, men har sekundært bidratt til flertallsvedtaket. Disse medlemmene mener eggdonasjon vil være til stor hjelp for kvinner som ikke kan få barn med egne egg, og for deres partnere. Deres begrunnelse er at selv om eggdonasjon ikke er direkte sammenlignbart med sæddonasjon, er ikke forskjellene så store at det ene bør være forbudt mens det andre er tillatt. En opphevelse av forbudet mot eggdonasjon vil også medføre likebehandling mellom par hvor mannen er infertil og par hvor kvinnen er infertil.
De tre medlemmene Petter Frost, Arne Holst-Jensen og Bjørn Myskja anbefaler primært at det også kan åpnes for donasjon av egg som ikke er overskuddsegg fra IVF-behandling. Også disse medlemmene forutsetter at de donerte eggene befruktes med partnerens sæd, slik at det er en genetisk forbindelse mellom barnet og én av foreldrene.
De fire medlemmene Torolf Holst-Larsen, Bernadette Kumar, Raino Malnes og Fern Wickson anbefaler primært at det også kan åpnes for donasjon av egg som ikke er overskuddsegg fra IVF-behandling. Videre anbefaler de ikke at det stilles krav om at det donerte egget befruktes med partnerens sæd.
Et mindretall på seks av Bioteknologirådets medlemmer, Inge Lorange Backer, Gunnar Heiene, Benedicte Paus, Sonja Sjøli, Nils Vagstad og Dag Inge Våge, mener bioteknologilovens forbud mot eggdonasjon bør bestå. Gjennom hele menneskets historie har kvinnen som føder et barn, fra naturens side vært barnets genetiske mor, selv om hennes partner ikke nødvendigvis var barnets genetiske far. Disse medlemmene mener at legalisering av eggdonasjon kan bidra til en ytterligere teknologisering og tingliggjøring av reproduksjonen. En legalisering av eggdonasjon vil videre medføre at en av de viktige skrankene mot surrogati blir fjernet. I tillegg er donasjon av egg en mer belastende og ressurskrevende prosess enn sæddonasjon, og dermed et argument for at sæd- og eggdonasjon ikke nødvendigvis skal likebehandles i lovverket.
——-
LES MER: Ulike syn på eggdonasjon
Tilrådingen er del av en lengre uttalelse om eggdonasjon som vil bli offentliggjort så snart den er ferdig redigert. Uttalelsen er et av rådets bidrag til evalueringen av bioteknologiloven.
Bioteknologirådet er samlet til møte på Holmenkollen, Oslo mandag 23. mars og tirsdag 24. mars. Pressekontakt er kommunikasjonssjef Andreas Tjernshaugen, telefon 481 18 219
