Et flertall på tolv av Bioteknologirådets medlemmer mener at genmodifisering av embryoer bør tillates for bruk til forskning.
Forutsetningen er blant annet at embryoene som brukes er overskuddsembryoer fra assistert befruktning, og at parene som donerer dem har samtykket til at de kan brukes til forskning. Forskningen kan kun gjøres før embryoet er 14 dager gammelt.
– Genenes funksjoner kan best forstås ved å studere hva som skjer når man endrer dem. Forskning på genmodifiserte embryoer og kjønnsceller kan gi verdifull kunnskap om menneskets biologi og om alvorlig sykdom. Når man tillater å bruke overtallige embryoer til forskning, slik man gjør i Norge, bør forskerne få mulighet til å ta i bruk de beste metodene, sier Bioteknologirådets leder Kristin Halvorsen, som stemte med flertallet i denne saken.
Bioteknologiloven tillater ikke forskning som fører til genetiske forandringer som kan gå i arv hos mennesker. Dette har vært tolket slik at all genmodifisering av embryoer er forbudt, også i forskning. Bioteknologirådets flertall mener at denne lovbestemmelsen ikke bør tolkes slik at den omfatter forskning på genmodifiserte embryoer når embryoene ikke skal brukes til å sette i gang en graviditet. Om nødvendig bør lovparagrafen omformuleres så den åpner for slik forskning, mener flertallet.
Forskning på embryoer og kjønnsceller tillates i Norge kun til enkelte formål, begrenset til utvikling av metoder for assistert befruktning og genetisk undersøkelse av befruktede egg (PGD), i tillegg til forskning for å oppnå ny kunnskap med sikte på fremtidig behandling av alvorlig sykdom hos mennesker. Bioteknologirådets flertall mener de samme restriksjonene bør gjelde for forskning på genmodifiserte embryoer og kjønnsceller.
Et mindretall på tre av Bioteknologirådets medlemmer mener det fortsatt ikke bør være lov å forske på genmodifiserte embryoer og kjønnsceller.
Pressekontakt: Kommunikasjonssjef Hallvard Kvale, 976 900 76 eller hallvard.kvale[at]bioteknologiradet.no.
