Som en av verdens første forskere skal svenske Fredrik Lanner endre på genene i embryoer fra mennesker. Målet er å lære mer om fosterutvikling. Men hvis teknologien blir trygg nok, er det nesten uetisk å ikke bruke den til å behandle alvorlig sykdom i embryoer, mener han.
Av Hallvard Kvale
Debatten har rast både blant genetikere og etikere etter at kinesiske forskere i fjor vår publiserte verdens første studie hvor genene i menneskeembryoer ble endret: Er det etisk og vitenskapelig forsvarlig å drive slik forskning?
Ennå er det bred enighet om at risikoen for uønskede bivirkninger gjør det uetisk og uansvarlig å gjøre genetiske endringer i et embryo som skal brukes til gjøre en kvinne gravid. Flere sammenslutninger av forskere har imidlertid tatt til orde for at det bør være lov å genmodifisere overtallige menneskeembryoer for forskning, dersom embryoene destrueres etterpå. I Norge er dette ikke lov, i motsetning til flere andre land, men et flertall i Bioteknologirådet har tatt til orde for å endre loven for å åpne for slik forskning.
Om mus og menn
Ved Karolinska Institutet i Stockholm har Fredrik Lanner og kollegene hans nylig publisert en studie i det prestisjefylte tidsskriftet Cell hvor de kartlegger genuttrykket i hver enkelt celle i de første ukene av embryoutviklingen. Nå ønsker de å bruke genredigeringsmetoden CRISPR for å se hva som skjer når de «skrur av» noen av genene i embryoene. De skal bruke overskuddsembryoer fra par som har fått behandling med assistert befruktning, og som har samtykket til at de kan brukes til denne typen forskning.
Lanner understreker at målet med forskningen hans ikke er å utvikle genterapier som kan brukes på embryoer. Han ønsker å drive grunnforskning for å forstå menneskelig biologi og genetikk bedre. Det er gjort omfattende studier på hva som skjer når man endrer på genene i embryoer fra mus, men det som skjer med mus er ikke direkte overførbart til mennesker.
– Rundt ti til femten prosent av alle par som ønsker å bli gravide, sliter med å lykkes. Årsaken er ofte at embryoet ikke fester seg i livmorveggen. Jeg ønsker å forstå hvordan embryoet utvikler seg de første ukene etter unnfangelsen, så vi kan forbedre metodene for assistert befruktning, sier han.
Viktig med debatt
Lanner mener det er viktig at det føres en debatt om de etiske sidene ved denne typen forskning, og mener forskerne har ansvar for å formidle hva de gjør og delta i debatten. Selv synes han å ha sett en holdningsendring på feltet i løpet av året som har gått fra den første studien ble publisert:
–Jeg synes debatten har modnet litt i forskningsverdenen. I fjor vår var det mye overraskelse og bekymring, etter hvert har man begynt å se mer nyansert på mulige fordeler og ulemper. Mens i samfunnet for øvrig er det jo fortsatt mange som knapt kjenner til at dette skjer.
De publiserte kinesiske studiene hadde lav treffsikkerhet i forsøkene på å gjøre de ønskede genetiske endringene ved hjelp av CRISPR. Lanner tror at han og kollegene har gode muligheter til å få bedre resultater med metoden.
– Vi stiller enklere spørsmål, siden vi skal slå ut funksjoner og se hvilken effekt det har. Det bør være lettere å ødelegge et gen enn å reparere det, sier han.
Uetisk å ikke tilby?
Dersom CRISPR-metoden utvikles til å bli mer presis kan det sette debatten på spissen: Kan vi tillate å gjøre genetiske endringer i et embryo som skal brukes til å starte en graviditet – endringer som siden vil gå i arv til alle kommende generasjoner? Eller, sett fra motsatt side: Kan vi forby genetiske endringer i embryoer dersom behandlingen kan forebygge eller behandle alvorlig sykdom?
Selv om Lanner selv ikke har planer om å forske på metoder for å gjøre genterapi i embryoer, tror han det ville være uheldig å forby denne typen forskning. Han understreker at det vil ta lang tid før slike behandlinger eventuelt vil være klare for å tas i bruk utenfor forskernes laboratorier, men har ingen etiske innsigelser mot å gjøre genterapi i embryoer for å behandle alvorlig sykdom.
– Hvis vi kan hjelpe personer på sikkert vis når de ikke har andre muligheter, synes jeg det nesten er uetisk å ikke tilby det. Men det trengs en grundig debatt om fordeler og ulemper, sier han, og legger til:
– Men det er viktig å huske at det ikke bare er i Sverige og likesinnede land at man kan forske på dette. Regelverket og synet på denne typen forskning er ganske ulik i forskjellige deler av verden. Det kan det nok være grunn til å være litt bekymret for.
Bioteknologirådet, Nordisk komité for Bioetikk og UiO:Livsvitenskap arrangerer gjesteforelesning med Fredrik Lanner torsdag 2. juni på Universitetet i Oslo. Klikk her for mer informasjon og påmelding.
