Frankenstein har fylt 200 år, og brukes stadig for å advare mot ny teknologi. Hva kan vi egentlig lære av denne klassiske historien om vitenskap som går amok?
Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt
Monsterlaks! Franken-food! Frankenbabyer! Frankenstein-sammenligninger florerer i debatten om bioteknologi, særlig når det gjelder kloning, genmodifisert mat og genetiske endringer i mennesker. Referansen er langt fra nøytral, men den er ofte effektiv: Hvem vil egentlig spise monsterlaks?
Derfor er Frankenstein-metaforen også kritisert, særlig fra forskere som mener ordbruken hindrer saklig diskusjon om vitenskap. Kritikere mener Frankenstein-sammenligningene kan bli en lettvint og unyansert måte å avvise ny teknologi som føles feil. Så hvorfor tyr vi egentlig til fiksjonsfortellinger og metaforer for å forstå ny teknologi?
Noe kan gå galt
Ett svar er at fiksjon tar for seg eksistensielle og moralske spørsmål som det ikke finnes fasitsvar på: Hvor langt bør mennesket gå i å endre naturen? Hvilke konsekvenser kan et eksperiment få, og hvordan bør denne risikoen håndteres? Dette er spørsmål vitenskapen ikke kan gi endelige svar på, men som vi ikke slutter å stille. Det gir rom for fantasien.
Siv Frøydis Berg er idéhistoriker og har forsket på hvordan Frankenstein-metaforen har blitt tolket og brukt gjennom tidene. Hun mener historien oppleves som tidløs fordi den forteller en grunnhistorie som stadig oppleves som aktuell, og som kan tolkes inn i en rekke ulike sammenhenger.
– Det handler om at menneskets ønske om å lage en bedre verden kan få motsatte konsekvenser, at noe kan gå galt. Hva dette noe er, har man kunnet tolke på ulike måter opp gjennom historien.
Et monster blir til
Den opprinnelige historien om doktor Frankenstein som skaper et kunstig menneske, ble skrevet av den 18 år gamle britiske jenta Mary Shelley tidlig på 1800-tallet.
Boka forteller historien om legen Frankenstein som skaper et menneske i laboratoriet. Han syr sammen en kropp av perfekte kroppsdeler stjålet fra kirkegårder og likhus, og gir liv til kroppen ved hjelp av en «livs-gnist», som ofte er blitt tolket som elektrisitet.
Monsteret vekker gru hos alle som ser ham, og avvises av menneskene. Han lever alene i skogen, og lærer språk og utvikler sin forståelse av verden ved å observere mennesker på avstand og lese bøker. Men han blir ensom, utstøtt og rasende, og hevner seg på Frankenstein ved å drepe hans nærmeste og truer doktoren til å lage en kvinne til seg. Frankenstein setter i gang, men får kalde føtter ved tanken på at skapningene skal få barn og bli flere. Han avslutter eksperimentet, for i stedet å tilintetgjøre sin egen skapning. De jager hverandre ut i isødet, hvor begge dør.
– Forsøket på å skape liv ender med at vitenskapsmannen mister kontrollen over eksperimentet sitt, med fatale konsekvenser, sier Berg.
Hun forteller at historien raskt ble populær, først via teateroppsettinger i England og Frankrike. Misforståelsen om at det er monsteret, og ikke doktoren, som heter Frankenstein, oppstod tidlig. Siden har tolkningene av boka på mange måter levd sitt eget liv, ute av kontroll, som en illustrasjon på historien i boka. I dag er romanen filmatisert i over 400 versjoner.
Dramatiske hendelser i Mary Shelleys eget liv har gitt opphav til en rekke biografiske tolkninger av boka. Men Berg mener Frankenstein-historien først og fremst forteller oss mye om datidens samfunn og vitenskap.
– Historien om Frankenstein er full av referanser og spekulasjoner rundt den tidens vitenskap, spesielt forestillinger om menneskets natur og utvikling. Boka åpner for en mengde ulike fortolkninger, og har lenge vært en skattkiste for historikere.
Fornuft og følelser
Boka er skrevet i den kulturhistoriske perioden kalt romantikken. Romantikken oppstod etter opplysningstidens tro på fornuft og vitenskap som kilder til fremskritt, som hadde dominert særlig fransk kultur fra 1700-tallet. I filosofien hadde man lenge trodd at økt kunnskap leder til lykke, både for enkeltindividet og for samfunnet. På 1800-tallet sådde flere tenkere og kunstnere tvil om dette.
Romantisk kunst er full av dramatikk: Stormer, kirkegårder, hodeskaller og makabre ting og hendelser. Romantikerne hadde et annet syn på natur enn opplysningsfilosofene. På 1700-tallet var det vanlig å snakke om naturen som en maskin, ofte som en klokke, og Gud som den store urmakeren. Romantikerne reagerte på et slikt mekanistisk verdensbilde.
Berg mener Frankenstein-historien tematiserer spørsmål om menneskets natur. Romantikere var opptatt av at mennesket ikke bare er fornuftsvesener, men også individer med følelser og sjel. Mange av datidens kunstnere fremstilte på ulike måter personer som valgte å følge følelsene sine.
– En fortolkning av moralen i Shelleys Frankenstein er at man ikke kan lage et menneske uten sjel, mennesket er ikke bare mekanikk eller materie. Monsteret er uten biologiske foreldre, uten venner og kjæreste. Ensomheten og mangelen på tilhørighet gjør ham rasende, understreker hun.
Fra blasfemi til GMO-kritikk
Den første tolkningen av Frankensteinhistorien var at dette var et blasfemisk verk, et angrep på kristendommen. Det fantes mange eldre fremstillinger av kunstige mennesker i myter og litteratur. Shelleys historie brakte inn noe helt nytt.
– Det som sjokkerte var at dette var historiens første beskrivelse av et kunstig menneske skapt uten innblanding fra Gud eller andre overnaturlige krefter.
Da den første teateroppsettingen hadde premiere i London i 1823, ble det skandale. Folk skal ha besvimt under forestillingen. Man advarte særlig mot at kvinner og døtre skulle se stykket. Berg forteller at monsteret i Shelleys bok i siste halvdel av 1800-tallet ble tolket politisk, i et klasseperspektiv.
– Da handlet det om borgerskapets frykt for den ukontrollerbare underklassen. Monsteret symboliserte massene, pøbelen som truer samfunnets borgerlige orden. I en sosialdarwinistisk tolkning fryktet man at samfunnet kan trues av de med dårlig arvemateriale.
Koblingen mellom bioteknologi og Frankenstein-myten slo gjennom på 1980- og 1990-tallet – særlig i forbindelse med bruken av genmodifiserte organismer og ikke minst med nyheten om det første klonede pattedyret, sauen Dolly, i 1997. Dette var et nytt eksempel på at historien om Frankenstein ble forbundet med frykt for at forsøk på å temme eller forbedre naturen ved hjelp av vitenskap skulle komme ut av kontroll.
Evig aktuell
Å lage et menneske av kroppsdeler fra kirkegårder er svært langt unna dagens bruk av avansert genteknologi for å behandle sykdom i mennesker eller lage matvarer med nye egenskaper. De aller fleste forskere er også underlagt strenge reguleringer for å unngå eksperimenter som bryter med samfunnets verdier eller medfører uakseptabel risiko.
Likevel er Frankenstein-myten fortsatt i bruk og relevant. Argumentene mot bruk av dagens genteknologi handler ofte om at man mener slik teknologi er «unaturlig» og bryter med hvordan ting er fra naturens side, eller om en frykt for konsekvensene av teknologien.
– Mary Shelleys doktor Frankenstein personifiserer hybris, det menneskelige overmot. Han er vitenskapsmannen som undervurderte konsekvensene av å gripe inn i naturen. Denne frykten har fortsatt appell, og blir relevant når grensene for menneskelig inngripen i naturen utfordres og flyttes på, sier Siv Frøydis Berg.
