En ny medisin mot en alvorlig nevrologisk sykdom fungerer så bra at de kliniske forsøkene ble avbrutt. Forskerne mente det var uetisk å ikke tilby medisinen til alle barna i studien.
Av Elisabeth Gråbøl-Undersrud i tidsskriftet GENialt
Da amerikanske Cameron var baby, lå han helt stille. Han sprellet ikke med armene eller beina som et normalt barn, og den lille gutten hadde i tillegg problemer med å puste. Foreldrene ble bekymret. Fem uker gammel fikk han diagnosen spinal muskelatrofi 1 (SMA1), en alvorlig nevrologisk sykdom.
Det finnes flere former for spinal muskelatrofi, og i de mest alvorligste formene dør barna tidlig, som regel av kvelning. Nå viser en ny type medisiner, kalt antisense-terapi, lovende resultater ved å kompensere for genfeilen som forårsaker sykdommen. For Cameron, en norsk ettåring ved navn Adele Elvira og mange flere barn ser dette ut til å kunne være en livreddende behandling – og metoden kan kanskje også brukes mot flere andre alvorlige arvelige sykdommer.
Tidlig død
Spinal muskelatrofi skyldes en feil i et gen kalt SMN1, som lager et protein som er nødvendig i såkalte motornerver i beinmarg og hjerne. Disse nervene får normalt musklene i hele kroppen til å trekke seg sammen. Barn med alvorlig muskelatrofi har ikke muskelstyrke nok til å sitte eller holde hodet oppe, og bevegeligheten i armer og bein er minimal. I tillegg har de vanskeligheter med å svelge og puste, og dør som regel i toårsalderen. Uten pustehjelp blir de ofte bare rundt 9 måneder gamle.
Sykdommen er sjelden, og rammer omkring 1 av 10 000 barn som kommer til verden. 1 av 50 voksne er bærere av spinal muskelatrofi 1. Det vil si at de selv er friske, men dersom de får barn med en partner som også er bærer, har de risiko for å få barn med sykdommen.
Ny klasse medisiner
Farmasøytisk industri har forsøkt å utvikle medisiner mot muskelatrofi i mange år. Det mest lovende har vært å forsøke å aktivere et annet gen i kroppen, SMN2, så dette delvis kan erstatte det manglende motorproteinet. Dette kan gjøres ved bruk av såkalt antisense-terapi, der et genetisk virkestoff (DNA eller RNA) settes inn for å påvirke produktet som lages fra et gen.
Dyreforsøk har vist at slik behandling gjør at dyr som var lammet av spinal muskelatrofi 1 gjenvinner bevegeligheten. Det finnes mange andre sykdommer som også skyldes feil i ett enkelt gen, og det er et enormt potensial i å utvikle medisiner som kan endre uttrykket av gener basert på antisense-terapi. Problemet har vært å klare å lage en medisin som ikke brytes ned i kroppen, slik at virkningen blir langsiktig.
Stort fremskritt
Lille Cameron var heldig. Syv uker gammel fikk han være med i et klinisk forsøk med en ny medisin, nusinersen/Spinraza, som kompenserer for genfeilen i SMN1-genet. I desember 2016 ble han tre år. I løpet av disse tre årene har han gradvis fått bevegelse i armer og bein, løftet seg opp i sittende posisjon uten hjelp og kan nå sitte i en rullestol som han skyver seg rundt ved egen hjelp. Faren til Cameron forteller til tidsskriftet Science at sønnen ikke ville ha levd mer enn 6 måneder hvis ikke han hadde fått denne medisinen.
Resultatene fra den kliniske studien som Cameron er med i ble nylig publisert i topptidsskriftet Science, og har fått mye medieoppmerksomhet. Resultatene er så gode at studien ble stoppet i sommer fordi det ble ansett som uetisk å ikke gi medisinen til barna som var med i kontrollgruppen. Det samme gjelder to andre studier med henholdsvis 84 og 121 barn. Lille julaften 2016 godkjente det amerikanske Food and Drug Administration (FDA) medisinen nusinersen. Det er ikke noen andre medisiner på markedet for barna det gjelder, og presset fra interessegrupper og helsevesenet er høyt for å få medisinen på markedet raskt.
Flere utfordringer gjenstår imidlertid: Medisinen er ekstremt kostbar, og en injeksjon koster én million kroner. Barna som var med i utprøvningen fikk tre injeksjoner i løpet av en tre ukers periode, og så en injeksjon hvert halvår. Så lenge medisinen var under klinisk utprøvning, var det legemiddelselskapet Biogen som betalte. Nå som FDA har godkjent medisinen, må de amerikanske pasientene selv finansiere behandlingen. Da blir det i praksis bare de med god helseforsikring som får muligheten.
Norske pasient behandles i Sverige
I Norge fødes det i gjennomsnitt to-tre barn med spinal muskelatrofi årlig. Et av dem er Adele Elvira, som ble født sommeren 2015. I Norge tilbys ikke nusinersen ennå, og i starten av januar 2017 reiste derfor familien til Sverige for å få være med i et klinisk forsøk der. Adele Elvira blir dermed den første norske pasienten som får behandling. Vigdis, moren til Adele Elvira forteller at de ikke forventer mirakler:
– Dette er ikke en mirakelkur, men det bremser sykdommen kraftig opp. Medisinen kan bygge opp igjen isolasjonen rundt noen nerveceller som Adele Elvira mangler. Og vi er heldige, vi får tilgang til verdens kanskje dyreste medisin, forteller hun.
Nusinersen virker ikke på døde nerver, slik at eldre pasienter har liten effekt. Derfor er det viktig at barna kommer i gang med behandlingen så tidlig som mulig, før nervecellene dør. I tillegg kan ikke antisense-terapi gå gjennom blod-hjerne barrieren, slik at medisinen kan ikke gis i tablettform, men må settes rett inn i spinalvæsken i ryggmargen med en nål.
Håp for andre sykdommer
Medisiner basert på antisense-terapi har vært under utvikling de siste tyve årene, men få har kommet på markedet. De gode resultatene til nusinersen gir håp også til pasienter med andre alvorlige sykdommer som skyldes feil i ett enkelt gen, som Huntingtons sykdom og ALS. Legemiddelselskapet Ionis Pharmaceuticals er allerede i gang med kliniske studier på pasienter med Huntingtons sykdom, med en medisin basert på antisense-terapi som ødelegger proteinet som pasienter med Huntingtons sykdom blir syke av.
I september i fjor ble medisinene eteplirsen tatt i bruk i kliniske forsøk på pasienter med Duchenne muskeldystrofi, en annen nevrologisk sykdom. Kritikere hevder imidlertid at FDA godkjente stoffet bare på grunn av press fra politikere og foreldre til berørte barn, og at effekten av medisinen ikke er så god som forventet.
Mens debatten om de ulike medisinenes effekt og trygghet fortsetter har nå lille Adelene Elvira fått sin andre dose med Nusinersen. Bivirkningene er få, og hun har det etter forholdene bra.
– Nå har vi et håp, det hadde vi ikke tidligere, forteller moren Vigdis.
——————————-
Fakta: Spinal muskelatrofi
Spinal muskelatrofi skyldes en feil i genet SMN1 på kromosom nummer 5 i arvestoffet. Dette genet lager et protein som motornervene i beinmarg og hjerne trenger.
Barn som har en av de mildere formene for SMA har ofte flere kopier av et annet gen som også lager motornevroner, SMN2. SMN2-genet laget motornevroner som ikke er helt funksjonelle og som brytes ned i nervene etter kort tid fordi et fragment av genet, ekson 7, fjernes underveis i prosessen med å lage proteinet.
Med antisense-terapi kan man aktivere SMN2-genet, slik at det delvis kan kompensere for det manglende proteinet fra SMN1-genet.
