15. mai sa Stortingsflertallet ja til at det skal bli tillatt å donere bort overtallige befruktede egg og til mitokondriedonasjon.
Liv R. Bjergene
– Vi har tatt stilling til mange, mange vanskelige spørsmål, sa saksordfører i helse- og omsorgskomiteen, Olaug Bollestad (KrF) da hun presenterte innstillingen i Stortinget.
Her er Stortingsflertallets avgjørelser:
Eggdonasjon
Flertallet er for eggdonasjon og ønsker samme retningslinjer som ved sæddonasjon.
I avstemningen 15. mai ble det riktignok stemmetrøbbel da Høyre stilte med en representant for mye, mens Venstre og Frp stilte med for få. Nå vil Arbeiderpartiet be om en ny votering.
I praksis vil regjeringen vil uansett komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som ivaretar stortingsflertallets mening.
Assistert befruktning til enslige
Enslige får rett til assistert befruktning, på lik linje med par.
Overtallige befruktede egg fra IVF-behandling
Det skal bli tillatt å donere bort overtallige befruktede egg fra IVF-behandling til par som selv ønsker å få barn
Surrogati
Flertallet sier nei til surrogati. Personer som benytter surrogati i utlandet, skal ikke straffeforfølges i Norge. Stortinget vil at Norge skal jobbe aktivt for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogati-industrien.
Lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev
Flertallet vil tillate lagring av egg og eggstokkvev også for friske kvinner, men at det finansieres ved full egenbetaling og at det settes en øvre aldersgrense for bruk av de lagrede eggene.
I tillegg foreslås en lovendring slik at unge kvinner som kan få skader på grunn av sykdom, får lagre ubefruktede egg, noe lovverket så langt ikke har åpnet for.
Sæddonasjon
At begrensninger for bruk av donorsæd blir satt til antall familier per donor, ikke antall barn per donor
Donoridentitet
Donor skal ikke være anonym. Flertallet vil senke aldersgrensen for når barnet skal rett til å vite donors identitet fra 18 år til 15 år, og at foreldre plikter å fortelle barnet at det er unnfanget med donorsæd.
Vurdering av egnethet for assistert befruktning
Flertallet vil innføre en plikt til å legge fram en barneomsorgsattest for alle par som søker assistert befruktning.
Forskning på overtallige befruktede egg
Egg kan ikke befruktes til forskningsformål alene, kun tillatt å bruke overtallige befruktede egg. Forskning tillatt på visse vilkår (som metodeforbedring og kunnskap om alvorlig sykdom), men da skal embryoene destrueres etter 14 dager.
Flertallet vil åpne opp for genmodifisering på overtallige befruktede egg og kjønnsceller for forskning
Mitokondriedonasjon
Flertallet vil tillate mitokondriedonasjon fordi «den ikke skiller seg vesentlig fra risiko som er forbundet med medisinsk behandling av tilsvarende art».
Fosterdiagnostikk
Flertallet mener at gravide som oppfyller vilkårene for fosterdiagnostikk, bør få tilgang til den nye metoden Non-ivasive pretanal testing, NIPT, uten først å måtte benytte KUB-testen som i dag.
Genterapi og genredigering
Genterapi skal kun brukes til medisinske formål. Stortinget vil opprettholde forbud mot genetiske endringer som går i arv, men vil at alvorlighetskriteriet skal utgå. Stortinget mener regelverket bør forenkles, slik at genterapi blir vurdert etter samme kriterier som annen behandling.
Genetiske undersøkelser i helsetjenesten
Prediktive tester brukes for å undersøke hvilken risiko en frisk person har for å få en sykdom senere i livet. Komiteen er enig med regjeringen og vil:
• At kravet om veiledning bør bestå, men justeres og at det blir utarbeidet retningslinjer for å unngå skjønn.
• Oppheve krav om godkjenning for sykdommer friske kan testes for, fordi de virksomhetene som skal bruke testene må godkjennes.
• Ha fortsatt skriftlig samtykke ved prediktive tester.
• Videreføre regler for prediktive tester av barn.
Genetiske selvtester
Flertallet vil ikke forby salg av genetiske selvtester, og mener det er tilstrekkelig at gjeldende rett om at det er straffbart å teste andre, presiseres.
Vil ta tid før lovverket endres
Selv om Stortinget nå har stemt over flere endringer i dagen bioteknologilov, vil det ta tid før dette blir lovlig i Norge. Nå skal Helse- og omsorgsdepartementet skrive et lovforslag som skal på offentlig høring, og som Stortinget på nytt skal stemme og vedta. Denne prosessen vil ta tid. Det kan derfor fort gå flere år før lovverket blir endret.
