EU diskuterer nye regler som skal gjøre det enklere å ta i bruk genredigering i planteavl. Men uenighet mellom medlemslandene og valg til Europaparlamentet har gjort at forhandlingene er på vent.
EU-kommisjonen la i fjor frem et forslag om at genredigerte planter med mindre genetiske endringer ikke lenger skal vurderes etter de strenge reglene for genmodifisert organismer (GMO). For at forslaget skal vedtas må både Europaparlamentet og Ministerrådet bli enige.
klima- og miljøsaker ved den norske EUdelegasjonen. Foto: UD
– I Europaparlamentet er de positive til forslaget, men i Ministerrådet pågår diskusjonene mellom medlemslandene fortsatt. Det ser ikke ut til å bli enighet i Ministerrådet før Europaparlamentsvalget i juni, sier Birthe Ivars, spesialutsending for klimaog miljøsaker ved den norske EU-delegasjonen.
De nasjonale representantene i Ministerrådet må bli enige om en posisjon før orhandlinger med Europaparlamentet om veien videre. Nye EU-regler vil trolig også gjelde for Norge fordi GMO-feltet er en del av EØS-avtalen.
Uenighet i Ministerrådet
I EU-forslaget brukes begrepet New Genomic Techniques (NGT). NGT er en betegnelse på metoder for å endre arvemateriale i en organisme som er kommet til etter 2001, som for eksempel genredigering med Crispr.
– Europaparlamentet mener at det skal være forbudt å ta patenter på NGT-planter, mens enkelte av medlemslandene i EU ønsker at patenter skal være lov. Forhandlingene om forslaget vil nok likevel fortsette fordi det er en oppfatning blant mange om at EUs regelverk henger etter resten av verden på dette feltet, sier Stian Johnsen, spesialutsending for matvareproduksjon ved den norske EU-delegasjonen.
Tidligere har det ofte vært store internasjonale selskaper som har utviklet GMO-er, som sprøytemiddelresistent soya og mais, og tatt patent på disse. Genredigering med Crispr er derimot en enklere, rimeligere og raskere metode som er tilgjengelig for flere forskningsmiljøer. Noen mener patentrettigheter er viktig for å stimulere til investeringer, mens andre frykter at patenter vil gjøre viktige fremskritt låst til enkeltaktører.
Hva skjer videre?
– Flere medlemsland viser også til føre-var prinsippet, behov for merking og ønsker at NGT-planter skal følge GMO-regelverket, sier Birthe Ivars.
Det har vært diskusjoner om hvilke kriterier som skal definere en NGT-plante slik at den tilsvarer en plante som har blitt til ved vanlig avl. Europaparlamentet har derfor bedt den europeiske mattrygghetsmyndigheten, EFSA, om å vurdere forslaget med frist juli 2024.
– Det er lite sannsynlig at det blir enighet mellom medlemslandene i den nærmeste fremtid. Ferdigstilling av forordningen vil derfor kunne ta tid, sier Ivars.
EUs lovgivende forsamlinger
Europaparlamentet – består av 705 representanter som er direkte valgt hvert femte år.
Ministerrådet – representerer medlemslandene og reflekterer nasjonale interesser. Består av én representant fra hvert av de 27 medlemslandene.
