Etter en sommer med fotball-EM, Tour de France og olympiske leker i Paris, har vi alle sett hva de best trente menneskene på jorden kan prestere. Men er det noen av vinnerne som kanskje har hatt en urettferdig fordel?
Av Johannes Lilletveit Longvastøl (13)
Genene våre kan ha mye å si for hvilke idretter vi kan bli gode i. Noen av oss har kanskje anlegg for å løpe fort på korte distanser. Andre kan sykle langt uten å bli synlig sliten, eller løfte ekstra tungt. Økt kunnskap om hvordan kroppen vår fungerer, i kombinasjon med behandling utviklet for syke mennesker, kan gi friske idrettsutøvere mulighet til å løpe fortere, hoppe høyere og svømme lengre. SmåGENialt har intervjuet Sofie Christensen, vitenskapelig assistent i Antidoping Norge, om gendoping.
– Hva er gendoping?
– Gendoping innebærer å endre eller legge til gener for å forbedre fysiske prestasjoner. Gendoping har vært på idrettens forbudsliste siden 2003, fordi det reiser flere etiske utfordringer som potensiell fordel i konkurranse, helsefare og skade på idrettens rykte.
– Hvor kommer metodene bak gendoping fra?
– Vi vet stadig mer om hvordan genene våre kan påvirke hvordan kroppen reagerer på trening, og i tillegg har det vært stor medisinsk utvikling på området som kalles genterapi. Genterapi er en form for medisinsk behandling der man overfører DNA eller RNA for å korrigere genfeil, erstatte manglende gener eller forbedre kroppens evne til å bekjempe sykdommer. Å kunne endre i kroppens arvemateriale har gjort det mulig å utvikle genterapi for mange sykdommer, men har også gjort gendoping til en voksende risiko i idretten. Koblingen mellom genterapi og idrett er ikke tilfeldig, fordi tidlig forskning på genterapi var rettet mot stoffer som er aktuelle for doping, som for eksempel erytropoietin (EPO) og veksthormon.
– Hvilke egenskaper kan man forbedre med gendoping?
– For å forstå hvilke egenskaper man kan forbedre med gendoping, er det nyttig å vite at det ofte er produktet et gen produserer som er relevant. For eksempel lager genet som koder for EPO et protein som øker antallet røde blodlegemer og dermed mengden oksygen i blodet. Dette kan gi bedre utholdenhet. En finsk langrennsløper hadde naturlig mutasjon i EPO-reseptorgenet som ga høye nivåer av blant annet røde blodceller og bedre utholdenhet. Et eksempel relatert til muskelvekst er en genetisk mutasjon i genet for myostatin. Myostatin har som funksjon å bremse muskelvekst, så hvis en person har en defekt i dette genet, vil personene kunne oppleve økt muskelvekst. Videre er det en rekke andre genkandidater som kan ha potensial for gendoping. Gener som kan øke muskelmasse, endre hvordan muskler bruker energi eller forbedre hjertet og oksygentransport er aktuelle. Det er også spekulert i hvordan gendoping kan bidra til at idrettsskader leges raskere eller smertefølelse fra hard trening kan reduseres.
– Hvilke idretter er det man ser etter gendoping?
– Gendoping kan potensielt brukes i alle idretter, men det er spesielt relevant i utholdenhetsidretter og styrkeidretter. I idretter som krever taktiske og tekniske ferdigheter, er gendoping mindre relevant.
– Hvordan kan man finne ut om en idrettsutøver har brukt gendoping?
– Det er utfordrende å avsløre gendoping med dagens metoder som baserer seg på analyser av urin- og blodprøver. Likevel pågår det mye forskning på ulike metoder for å avsløre gendoping. Her er tre eksempler på hvordan gendoping kan spores eller avsløres. Det første er å lete etter spor av vektorer, «varebilen» man brukte for å transportere genene inn i kroppen. Selv om disse vektorene raskt forsvinner fra kroppen, kan man finne spor av dem i en kort periode. Det andre eksempelet er å se etter produkter av gendoping. Ved gendoping kan det produseres stoffer som skiller seg fra kroppens egne. For eksempel vil strukturen til innsatt EPO være forskjellig fra kroppens eget EPO. Det siste eksempelet er polymerasekjedereaksjonsmetoden, eller enklere kalt PCR-metoden. Denne metoden ser etter forskjeller mellom kroppens eget DNA og tilsatt DNA. Tenk på DNA-et til en person som en bok med mange kapitler (gener). Noen av sidene i kapitlene er fylt med tekst, andre er tomme. Ved gendoping legges det til et nytt kapittel, men her mangler det tomme sider. PCR-metoden fungerer som en etterforsker som leter etter kapitler som mangler tomme sider, og hvis disse kapitelene finnes kan man avsløre gendoping.
– Er det noen land hvor dere mistenker at man bruker gendoping?
– Det er ikke noe grunnlag for å kunne si noe om det. Det er ingen spesifikke land som er mistenkt for gendoping, men det er en generell bekymring for at det kan brukes globalt.
– Er gendoping farlig?
– Ja, gendoping kan være svært farlig. Å endre eller tilføre gener kan medføre forstyrrelser i hvordan kroppen fungerer og føre til alvorlige helseproblemer som ukontrollert cellevekst (kreft), immunreaksjoner, virusinfeksjoner, hjerteinfarkt og andre uforutsigbare bivirkninger. Ved medisinsk bruk av genterapi blir pasienter nøye fulgt opp med tanke på disse bivirkningene, noe som kanskje ikke vil være tilfelle i dopingbruk og gjøre risikoen for helse enda farligere. Det er også knyttet etiske utfordringer rundt dette.
– Tester man for gendoping i Norge i dag?
– Norge jobber aktivt med antidopingarbeidet og tester regelmessig utøvere. Når en dopingprøve skal analyseres vurderes det hva som er relevant å teste for i ulike idretter, og da er det mulig å teste for visse former for gendoping.
Gener, proteiner og mutasjoner
- Genene er den delen av DNA-et vårt som forteller hva som skal skje i hver enkelt celle i kroppen vår. Mennesker har trolig rundt 23 000 forskjellige gener.
- Proteiner er kroppens byggesteiner og har viktige funksjoner som for eksempel å produsere røde blodceller som kan transportere oksygen rundt i kroppen eller lage nye muskelceller.
- Det er genene som har oppskriften på hvordan proteinene i kroppen skal bygges opp og hvilken jobb proteinene skal gjøre.
- Mutasjoner er endringer i DNA og skjer hele tiden. Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av ytre faktorer som stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi.
Les mer på temasiden Arv og genetikk
Illustrasjonsfoto: iStock
