I Akvariet i Bergen blir det stadig født nye pingviner, flere enn de har plass til. Likevel fikk de seks nye pingviner fra Danmark i 2018. Hvorfor det?
Av Håkon Risa (12 år) i tidsskriftet GENialt
Ved Akvariet i Bergen har pingvinene det så bra at det blir stadig flere med de samme genene. For å unngå innavl, som kan føre til sykdom, har de sendt bort noen av pingvinene som er født i Bergen og fått nye pingviner fra en dyrepark i Danmark. Natalie Stenfeldt, pingvinansvarlig ved Akvariet, forteller hvorfor.
– På Akvariet har vi en del eldre pingviner, og det er derfor vi trenger å få inn en del nye gener. Normalt
sett blir ikke bøylepingvinene eldre enn 15-20 år. Nå har vi to stykker som er 33 år gamle og som fortsetter å reprodusere seg. Hvis de fortsetter med det er det jo de samme genene som vi får barn på
hvert år. Så det er derfor vi har valgt å få inn litt nytt blod. De er utrolig flinke foreldre begge to og avler på hver sin kant, så da hjelper det med litt nye gener, forteller Natalie Stenfeldt.
– Hva er innavl?
– Innavl er hvis to i samme familie, for eksempel en far og en datter, søsken eller fetter og kusine, får
avkom sammen.
– Hva gjør dere på Akvariet for å unngå innavl?
– Vi har kontroll på hvem som er i familie, og hvem som er pappaen til den og den pingvinen. Hvis en
danner par med en datter så vil vi fjerne eggene.
Og det var akkurat den situasjonen de gruet seg til i 2013.
– Hvit som er en av de eldste, var sammen med Rød, men hun døde i 2013. Det gikk veldig inn på ham.
Han fant seg en ny, men det var datteren hans. Det var ikke så heldig, men de fikk aldri noen egg, så vi
lot dem være sammen for det var en støtte for ham da. Datteren skulle uansett sendes vekk til en annen
park året etter. Så traff han Gulrød, som han er sammen med nå. De fikk kyllingen Bobby i fjor.
– Hvordan gikk det da de nye pingvinene kom i 2018?
– De danske pingvinene ble tatt godt imot, men de som var her fra før ble litt sjokkerte fordi danskene
var så brautende. De gikk oppi redene til de andre og måtte lære seg at redene var privat område.
Danskene kunne ikke stupe, så de måtte lære seg det. Her er det litt høyt ned, så de gjorde mageplask
uti vannet, så vi kunne høre når det var danskene som stupte uti vannet. Splasj, splasj, sa det. Men
de har lært seg å stupe nå.
– Ble det noen norsk-dansk kjærlighetshistorie?
– Erna har funnet sammen med Ninjago, som kom i 2018. Erna var egentlig ganske ung, hun var bare tre
år gammel og Ninjago to. Det var ganske utrolig at de ble sammen så tidlig, til vanlig blir ikke pingvinene
sammen før de er tre-fire år gamle. Men Erna var fast bestemt på å bli mamma, så hun og Ninjago la to egg. De var så stolte, men skjønte ikke helt hvor skjøre eggene er, for de knuser jo veldig lett. Du har sikkert tatt i hønseegg selv. Det samme skjer med pingvinegg, så de klarte å knuse begge to, men Erna ga ikke opp og la to nye egg. Det er veldig sjeldent at yngre pingvinpar gjør det, men Erna var fast bestemt på at hun skulle bli mamma. Et av eggene var befruktet, og da kom Sindre til verden. Et dansk par, Pingeling og Beffen, fikk tvillinger i år, så når har vi fått tre pingvinkyllinger med nye gener.
– Hva gjør dere hvis dere får veldig mange pingvinkyllinger?
– Hvis vi får for mye kyllinger så sender vi dem til andre parker. Vi fikk seks i fjor, og fem i år. Andre
parker kan få noen av oss, og så kan vi etter hvert få noen av dem, og da får vi noen nye gener inn.
– Hvordan holder dere oversikt over hvem som er i familie?
– Vi har et slektstre, så vi har oversikten, og så har vi et dataprogram som heter ZIMS som mange dyreparker har, der vi holder oversikt over alle pingvinene vi har og hvilke unger de har fått og hvem som er foreldre til hvem. Også sjøløvene er inne i det dataprogrammet.
Pingvinfakta
Akvariet i Bergen har 31 bøylepingviner.
Bøylepingvinene er verdens raskeste pingviner.
Bøylepingviner har en hvit markering som går over hodet, fra øye til øye. De kalles også for eselpingviner, på grunn av lyden de lager.
Når pingvinene vil ha mat, rister de på hodet for å starte slimproduksjonen i halsen som gjør det lettere å spise fisk hel.
