Arendalsuka 2021: Genredigering og global matproduksjon

Hvordan bør genredigert mat reguleres? Hvilke muligheter og utfordringer kan genredigering gi for Norge og norsk matproduksjon?
Med genredigering er det mulig å raskere utvikle planter og dyr med forbedrede egenskaper. Griser som ikke blir syke av virussykdommer, poteter som ikke får tørråte og mais som vokser bedre i et tørt klima er noen eksempler. I EU, og dermed Norge, er alle genredigerte organismer definert som GMO med tilhørende restriktiv regulering. I de fleste land utenfor Europa er det kun organismer med «fremmed DNA» som er GMO. Nå går debatten om hvordan EUs medlemsland skal balansere hensyn til nytte, innovasjon og konkurranseevne opp mot føre var-prinsippet. Kommer det nye regler i EU, vil disse også bli gjeldene i Norge gjennom EØS-avtalen.

Hvordan bør genredigert mat reguleres? Hvordan skal vi forholde oss til import av genredigert mat og dyrefor som er umulig å spore som GMO og som for eksportørlandet ikke er GMO? Hvilke muligheter og utfordringer kan genredigering gi for Norge og norsk matproduksjon?

Møtet består av tre deler:

– Introduksjon til genredigering og regulering av teknologien med Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet

– Seniorrådgiver i Bioteknologirådet Håvard Eggestøl snakker med Kristin Børresen, direktør i Graminor og potetbonde Knut Jarle Repstad om tørråte på poteter og hvordan dette kanskje kan løses med genredigering.

– Politikerdebatt med Guro Angell Gimse (H), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Harald Moskvil (MDG), ledet av Petter Frost

Foto: Mette Risa