Ordforklaringer

Ordforklaringer:
Antigen:	Stoffer (molekyler, strukturdeler på bakterier og virus e.l.) som fører til aktivering av immunforsvaret og dannelse av antistoffer når de kommer inn i en organisme.
Antistoff:	Spesielle proteiner (immunoglobuliner, tidligere også kalt eggehvitestoffer) som dannes av immunceller når antigener kommer inn i en organisme. Antistoffene binder seg til antigenene, som fører til at de ødelegges. Antistoffene er derfor en viktig del av immunforsvaret.
Arvestoff:	Består av DNA (og i noen tilfeller RNA). Menneskets arvestoff er fordelt på 46 kromosomer (23 par, med ett sett fra mor og ett fra far) som ligger i cellekjernen. Alle cellene i hele organismen (unntatt kjønnscellene og røde blodceller) inneholder det samme arvestoffet. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Biobank:	En samling biologisk materiale, for eksempel blod. Kan også inkludere informasjon som en får ved analyse av det biologiske materiale.
Bioinformatikk:	Bruk av datateknologi til å organisere eller tolke genetisk informasjon, for eksempel for å kartlegge og forstå geners funksjon.
Bioprospektering:	Kartlegging og undersøkelse av det biologiske mangfoldet for å finne bestanddeler (f.eks. gener eller biokjemiske ressurser) som kan brukes industrielt, for eksempel til å utvikle medisiner.
Bioteknologi:	Samlebetegnelse på virksomheter og teknologi der man bruker mikroorganismer, planter eller dyr til å framstille produkter. (Tradisjonelt jordbruk og fiske regnes ikke som bioteknologi.)
Blastocyst:	Stadium i embryoutviklingen, fra 5–6 dager etter befruktning. En blastocyst er en hul ball som består av ca. 100 celler, og inneholder pluripotente stamceller som kan bli til alle typer celler unntatt morkake.
Bt-planter:	Planter som er blitt genmodifisert ved at de har fått satt inn et gen fra bakterien Bacillus thuringiensis (Bt). Genet produserer en gift som er skadelig for larvene til visse arter av insekter. Les mer på temasiden om genmodifiserte planter og mat.
Bærekraftig utvikling:	Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Man deler ofte bærekraft inn i tre hovedområder, også omtalt som de tre pillarene: miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
Cellefritt føtalt DNA	Når celler dør, slippes noe av DNA-et ut i blodet. Dette vil flyte fritt rundt som små fragmenter og kalles cellefritt DNA. Noe av det cellefrie DNA-et i en gravid kvinnes blod representerer fosteret sitt DNA. Dette DNA-et kommer ikke direkte fra fosteret, men fra celler i morkaken som har en genetisk profil som er lik, men ikke alltid identisk med, fosterets genetiske profil.
Cellekjerne:	Delen av cellen som inneholder arvestoffet, DNA-et. Cellekjernen omsluttes av kjernemembranen, som holder kjernen adskilt fra resten av cellen.
Cisgene organismer:	Genmodifiserte organismer som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra samme art. Se også transgene organismer. Les mer på temasidene om genmodifiserte dyr og mikroorganismer og genmodifiserte planter og mat.
CRISPR-metoden:	En metode for å endre genetisk materiale, hvor et enzym (Cas9) kutter et spesifikt sted på DNA. Metoden kan også brukes til å fjerne eller sette inn DNA. CRISPR er en forkortelse for Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats, oppkalt etter en type DNA-sekvens som først ble observert i bakterier. Les mer på temasiden om genredigering.
Cytoplasma:	Innholdet i en celle, unntatt cellekjernen.
DNA:	Forkortelse for deoksyribonukleinsyre. DNA utgjør arvematerialet i alle levende celler.  Les mer på temasiden om arv og genetikk.
DNA-sekvensering:	Metode for å fastslå rekkefølgen av byggesteinene (A, T, C og G) i DNA-molekyler.
DNA-profil:	Undersøkelse av deler av arvestoffet for å kartlegge slektskap eller identifisere individer. Brukes blant annet innen rettsmedisin. Les mer på temasiden om DNA-analyser.
DNA-vaksine:	Vaksine som består av DNA. Når DNA-et kommer inn i celler, produseres proteiner fra DNA-et. Disse proteinene aktiverer immunforsvaret på samme måte som vanlige vaksiner.
Dobbel primærredigering (twin prime editing):	Dobbel primærredigering (også kalt TwinPE) gjør det mulig å fjerne, sette inn, eller bytte ut lengre DNA-biter i genomet, men uten dobbelttrådkuttene man får med Crispr Cas9. Dette gjør at man ikke risikerer å få utilsiktede endringer i samme grad som ved vanlig genredigering med Crispr, der begge DNA-trådene klippes samtidig.
Dominant arv:	Ved dominant arv er ett arveanlegg (også kalt et allel) fra enten mor eller far nok til at genvarianten gir opphav til en egenskap, slik som brun øyenfarge eller anlegg for en bestemt arvelig sykdom. En dominant arvelig sykdom vil gå fra generasjon til generasjon i rett nedadgående linje. Statistisk sett vil halvparten av barna arve sykdomsgenet og bli syke. (Se også recessiv arv og kjønnsbunden arvelig sykdom.)  Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Eksom:	Eksomet er alle delene av DNA-et som koder for genprodukter (eksonene), altså de delene som oversettes til proteiner og andre funksjonelle molekyler. Eksomet utgjør mellom én og to prosent av hele arveanlegget (genomet) hos mennesker.
Embryo:	Embryofasen er perioden fra et egg befruktes til åtte uker inn i svangerskapet. Etter åtte uker og frem til fødselen brukes betegnelsen foster.
Embryomodeller:	En embryomodell, også kalt embryoide, blir laget av pluripotente stamceller for å lage en strukturer som ligner tidlige embryo. Embryomodeller brukes blant annet til å forske på de tidligste stadiene av menneskets utvikling, for å forstå hvorfor noen kvinner har problemer med å bli gravide, og hvorfor en høy andel av graviditeter resulterer i tidlig aborter, allerede før kvinnen vet at hun er gravid.
Embryoteknologi:	Teknikker som brukes for å befrukte egg og behandle befruktede egg. Les mer på temasiden om assistert befruktning.
Embryonale stamceller:	Finnes i en svært tidlig fase av utviklingen til et embryo (blastocyststadiet). De er pluripotente, det vil si at de kan gi opphav til alle typer celler i kroppen unntatt morkake. Les mer på temasiden om stamceller.
Enzym:	Gruppe av proteiner som katalyserer (fremmer) biokjemiske reaksjoner, som å bygge opp eller bryte ned næringsstoffer i kroppen. Enzymene er i hovedsak veldig spesifikke, og hvert enzym utfører normalt bare én enkelt kjemisk reaksjon.
Epigenetikk:	Forandringer i genuttrykk (hvordan gener slås av og på) som ikke skyldes forandringer i selve DNA-sekvensen, men molekyler som festes på DNA-et.
Farmakogenetikk:	Beskriver hvordan ulike genvarianter påvirker hvordan og hvor godt medisiner virker i behandlingen av et individ.
Feltforsøk:	Alle kontrollerte forsøk ute i naturen. For eksempel utsetting av genmodifiserte organismer på avgrenset område i forskningsøyemed.
Fenotype:	Fenotype er de observerbare egenskapene til et individ og er et resultat av samspillet mellom individets genotype og miljøet. Begrepet brukes ofte om egenskaper man kan observere direkte, som utseende og strukturelle former (morfologi), men omfatter også «usynlige» fysiologiske egenskaper og adferdsegenskaper. De fleste fenotyper er et samspill mellom mange ulike gener og miljøet, og vil kunne forandre seg gjennom livet.
Foster:	Betegnelsen en bruker etter embryoperioden og frem til fødsel. Hos mennesker fra åttende uke etter befruktning og frem til fødsel. Før åttende uke bruker man betegnelsen embryo.
Gastruloide:	En tredimensjonal embryomodell dannet ved dyrkning av embryonale stamceller eller induserte pluripotente stamceller.
Gen:	En del av arvestoffet (DNA) som inneholder informasjon om hvordan et bestemt protein (eller et aktivt RNA-molekyl) skal bygges opp og uttrykkes (se DNA). Mennesker har trolig rundt 23 000 gener. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Genetisk kode:	Den genetiske koden er rekkefølgen på basene (byggesteinene) i DNA, som oversettes til aminosyrer (byggesteinene) i proteiner. Hver av de 20 aminosyrene bestemmes av «koder» på tre baser.
Genetikk:	Læren om genenes funksjoner, genetisk arv og genetisk variasjon mellom individer og ulike arter. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Genetiske selvtester:	Tester som tilbys direkte til forbrukeren utenfor helsetjenesten. Tilbys fra private bedrifter, og kan gi informasjon om personens gener. Les mer på temasiden om gentesting.
Genkartlegging:	Identifisering og lokalisering av gener på kromosomene.
Genmodifisering:	Endring av den genetiske sammensetningen i dyr, planter og mikroorganismer ved bruk av genteknologiske metoder. Les mer på temasidene om genmodifiserte dyr og mikroorganismer og genmodifiserte planter og mat.
Genmodifiserte organismer (GMO):	Mikroorganismer, planter og dyr hvor den genetiske sammensetningen er endret ved bruk av gen- eller celleteknologi.  Les mer på temasidene om genmodifiserte dyr og mikroorganismer og genmodifiserte planter og mat.
Genom:	Den genetiske informasjonen som karakteriserer en art. Alt arvestoffet (DNA) i en cellekjerne utgjør et genom. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Genomikk:	Genomikk er studiet av alle genene til en organisme (genomet), inkludert hvordan genene samspiller med hverandre og miljøet.
Genotype:	Genotype er et individs unike DNA-sekvens. Begrepet brukes vanligvis for å beskrive de to variantene av et spesifikt gen som et individ har arvet fra henholdsvis mor og far. Genotypen kan ikke observeres direkte, og er uforanderlig. Se også fenotype.
Genredigering:	En betegnelse for visse bioteknologiske metoder som gjør det mulig å målrettet endre en celles DNA. De kan også brukes til å fjerne eller legge til genetisk materiale på bestemte steder i DNA-et. Den mest kjente metoden kalles CRISPR (se CRISPR-metoden). Les mer på temasiden om genredigering.
Genteknologi:	Teknikker som innebærer at arvestoff isoleres, karakteriseres, modifiseres og innsettes i levende celler eller virus. Med genteknologi kan man overføre gener på tvers av biologiske artsgrenser.
Genterapi:	Tilførsel av genetisk materiale til celler for å behandle eller forebygge sykdom, eller for å endre cellens egenskaper. Les mer på temasiden om genterapi.
Gentesting:	Undersøkelse av en persons arvestoff (DNA) for å identifisere variasjon i et gen eller en gensekvens. Brukes som regel til å diagnostisere sykdom, eller til å anslå risiko for fremtidig genetisk sykdom, men kan også gi informasjon om andre arvelige egenskaper. Les mer på temasiden om gentesting.
Helgenomsekvensering:	Når man sekvenserer (bestemmer rekkefølgen på) alle bokstavene i hele arvestoffet til en organisme (mennesker, dyr, planter, virus mm.)
Horisontal genoverføring:	Overføring av genetisk materiale mellom ubeslektede organismer ved hjelp av bakterier, virus eller plasmider. Ved vertikal genoverføring overføres genene fra foreldre til avkom ved tradisjonell arv.
HR-planter (herbicidresistente planter):	Planter som er genmodifisert ved at de har fått satt inn et gen som gjør at de er resistente mot visse sprøytemiddel (herbicider, ugrasmiddel). Les mer på temasiden om genmodifiserte planter og mat.
Human Genome Project:	Internasjonalt vitenskapelig prosjekt i perioden 1990–2003 for å kartlegge den samlede menneskelige arvemassen; det humane genom.
Immunterapi:	En medisinsk behandling hvor kroppens immunceller stimuleres til å bekjempe sykdom, for eksempel ved å angripe kreftceller.
Induserte pluripotente stamceller (iPS-celler):	Kroppsceller som er omprogrammert i laboratoriet til å bli pluripotente stamceller. Pluripotente stamceller kan bli til alle typer celler i det fødte individ, men ikke cellene som danner morkake eller fosterhinner. Les mer på temasiden om stamceller.
IVF-behandling:	Befruktning utenfor kroppen (in vitro-fertilisering), en metode for assistert befruktning. IVF foregår ved at eggceller hentes fra eggstokkene og befruktes med sæd, og etter noen celledelinger settes det befruktede egget inn i livmoren for utvikling av fosteret. Les mer på temasidene om assistert befruktning.
Kjønnsbundet recessiv arvelig sykdom (X-bundet arv):	Ved kjønnsbundet arvelig sykdom sitter den sykdomsgivende genvarianten på X-kromosomet (se kromosomer). Det er nesten alltid bare menn som rammes, fordi de bare har ett X-kromosom, men kvinner med genvarianten er friske arvebærere. Sannsynligheten for at en kvinnelig bærer skal få en sønn med X-bundet sykdom eller en datter som er bærer er begge 25 prosent ved hvert svangerskap.
Klon:	Genetisk identisk organisme, celle eller DNA-molekyl. Les mer på temasidene om kloning.
Kromosomer:	Trådaktig struktur i cellekjernen som består av tettpakket DNA. Mennesker har 46 kromosomer ordnet i 23 par. 22 av disse er autosomale kromosomer mens det siste paret er kjønnskromosomer, der kvinner har to X–kromosomer, mens menn har ett X–kromosom og ett Y–kromosom. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Mitokondriedonasjon:	Metode som gjør at kvinner med genfeil i mitokondriene kan få biologiske barn uten syke mitokondrier. Cellekjernen fra kvinnens eggcelle settes inn i en donor-eggcelle med friske mitokondrier, i forbindelse med assistert befruktning. Det er ukjent hvilke konsekvenser metoden vil kunne få for framtidige barn og deres etterkommere. Les mer på temasiden om mitokondriedonasjon.
Molekyler:	Et molekyl er en kjemisk forbindelse som består av to eller flere atomer og er elektrisk nøytral.
mRNA-vaksine:	En vaksine som inneholder en kopi av virusets mRNA. Organismen bruker mRNA-et som kode for selv å produsere vaksinen mot sykdommen.
Multipotente stamceller:	Stamceller som finnes i individer etter fødsel. Kalles også voksne eller adulte stamceller. De har et mer begrenset utviklingspotensial enn pluripotente stamceller. Eksempelvis kan blodstamceller bare lage blodceller, nervestamceller bare lage nerveceller osv. Les mer på temasiden om stamceller.
Mutasjon:	Tilfeldige eller tilsiktede endringer i arvestoffet (DNA). Mutasjoner kan oppstå helt spontant, ved påvirkning av ytre faktorer som stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
NGT	NGT står for New Genomic Techniques og er en betegnelse på metoder for å endre arvemateriale i en organisme som er kommet til etter 2001, da dagens GMO-regulering ble innført i EU. Dette inkluderer genredigering (for eksempel Crispr). NGT 1-organismer er organismer (planter/dyr/mikroorganismer) der det er gjort små endringer i arvematerialet som også kan oppstå naturlig eller som kan oppnås med konvensjonell avl. NGT 2-organismer er organismer der det er gjort større endringer i arvematerialet. Presis definisjon av kriteriene for NGT-kategoriene er under utarbeidelse i EU.
NIPT (Ikke-invasiv prenatal diagnostisk test):	Fosterdiagnostisk metode hvor man tar en blodprøve av mor for å analysere fosterets DNA. Les mer på temasiden om fosterdiagnostikk.
Organoide:	En organoide er en tredimensjonal cellulær struktur som ligner på deler av organet den er ment å modellere. Organoider laget av menneskeceller er lettere å eksperimentere på enn vev og organer som er i kroppen, og siden de er tredimensjonale så etterligner de ulike celletyper, strukturer og organfunksjon bedre enn tradisjonell cellekultur. Dette har gjort organoider til viktige forskningsmodeller som tas i bruk til å løse stadig nye forskningsspørsmål innen biologisk og biomedisinsk forskning og farmasi.
PCR-test:	PCR står for Polymerase Chain Reaction. En PCR-test kan brukes for å påvise en kjent gensekvens (gentest). Metoden kan brukes for eksempel til å påvise et spesifikt virus blant annet koronaviruset som forårsaker Covid-19, ved å identifisere virusets arvestoff i spytt/snørr.
Plasmid:	Plasmider er små, ringformede DNA-molekyler som bakterier kan ha i tillegg til det vanlige arvestoffet. De inneholder få gener og er som regel ikke nødvendige for at bakterier skal overleve, men kommer til nytte når bakterier trenger genetisk variasjon og nye egenskaper for å tilpasse seg miljøendringer. Plasmider brukes mye i genteknologisk forskning og innen industriell bioteknologi.
Pluripotente stamceller:	Stamceller som finnes i embryo fem dager etter befruktning. Kan bli til alle typer celler unntatt morkake og fosterhinner. Les mer på temasiden om stamceller.
Prediktiv gentesting:	Testing for genvarianter som disponerer for sykdom, men som ikke nødvendigvis vil gi sykdom. Les mer på temasiden om gentesting.
Preimplantasjons-diagnostikk (PGD):	Genetisk undersøkelse av et embryo før det settes inn i livmoren, for å undersøke om embryoet har arveanlegg for sykdom, eller for å undersøke kjønnskromosomene. Kalles nå PGT (se under).
Preimplantasjonstesting (PGT)	Genetisk undersøkelse av et embryo før det settes inn i livmoren, for å undersøke om embryoet har arveanlegg for sykdom, eller for å undersøke kjønnskromosomene. Metoden gir blivende foreldre en mulighet til å få egne biologiske barn uten alvorlige arvelige sykdommer som mor eller far enten har selv eller er bærer av. Preimplantasjonstesting var tidligere kalt PGD, preimplantasjons-genetisk diagnostikk, men man har nå gått over til å bruke begrepet PGT, hvor t-en står for testing. Les mer på temasiden om PGT/PGD.
Presisjonsavl	Presisjonsavl er et begrep som brukes om planter og dyr der det er gjort genetiske endringer ved bruk av moderne bioteknologi, som genredigering med Crispr, men hvor endringene kunne ha fremkommet med tradisjonelle metoder innen dyre- og planteavl. Dette står i kontrast til klassisk genmodifisering, hvor gener fra en ubeslektet art settes inn i en organismes genom for å  få frem nye egenskaper som ikke forekommer naturlig i organismen. Begrepet presisjonsavl er brukt i den britiske loven The Genetic Technology (Precision Breeding) Act 2023 som fjerner presisjonsavlede organismer fra den juridiske GMO-definisjonen i England. Loven er ikke gjeldende i Skottland og Wales. Begrepet presisjonsavl er også foreslått brukt i Norge av flertallet i det norske genteknologiutvalget og NOU-en Genteknologi i en bærekraftig fremtid fra 2023.
Presymptomatisk gentesting:	Gentesting av friske personer for genvarianter som helt sikkert vil gi sykdom senere i livet. Les mer på temasiden om gentesting.
Primærredigering (Prime Editing):	Ved primærredigering er klippeproteinet Cas endret slik at det bare kutter i ett av DNA-molekylets to tråder. Det gir mindre risiko for de uønskede genetiske endringene som kan oppstå ved metoder som baserer seg på dobbeltrådkutt.
Protein:	Lange molekyler som er bygget opp av 20 forskjellige aminosyrer. Aminosyresammensetningen bestemmes av DNA-sekvensen i genet som koder for proteinet. Proteiner har viktige funksjoner som blant annet å fremme biokjemiske reaksjoner (da kalles de enzymer) og som essensielle bestanddeler i celler og kroppsvev.
Recessiv arv:	Ved recessiv arv er det nødvendig med to arveanlegg (alleler), ett fra mor og ett fra far, for at en egenskap skal slå ut. Dette gjelder blant annet blå øyenfarge og anlegg for ulike arvelige sykdommer. Dersom begge foreldrene er friske bærere av en recessiv sykdom, vil 25 prosent av barna deres bli friske uten arveanlegg for sykdommen, 50 prosent vil bli friske bærere med ett arveanlegg for sykdommen, og 25 prosent vil bli syke med to arveanlegg for sykdommen. (Se også dominant arv og kjønnsbunden arvelig sykdom.)  Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Rekombinant DNA-teknikk:	Metoder for å sette sammen (rekombinere) biter av DNA (se Genteknologi).
Reproduktiv kloning:	Lage individer som har likt DNA som et annet levende vesen, levende eller dødt. Les mer på temasidene om kloning.
Risiko:	Risiko er definert som sannsynligheten for at en hendelse skal inntreffe, multiplisert med konsekvensene det vil få om den inntreffer. En hendelse som inntreffer sjelden, kan derfor innebære stor risiko dersom konsekvensene er alvorlige.
Ribonukleinsyre (RNA):	Forskjellige typer RNA har ulike funksjoner i en celle, som å slå av og på gener eller transportere ulike molekyler. mRNA (messenger-RNA) lages fra DNA-sekvensen i et gen og transporteres til cellens cytoplasma hvor det brukes som oppskrift for proteiner. Les mer på temasiden om arv og genetikk.
Somatiske celler:	Alle cellene i kroppen unntatt kjønnscellene.
Sosio-økonomi:	Kombinasjonen av sosiale og økonomiske faktorer som sier noe om enkeltmenneskers eller populasjoners status og sosial ulikhet.
Stamceller:	Celler som kan gjennomgå selvfornyende celledeling og gi opphav til andre celletyper i kroppen. Les mer på temasiden om stamceller.
Surrogati:	At en kvinne bærer frem og føder et barn for en annen person eller et par. Etter fødselen adopterer paret/personen barnet. Les mer på temasidene om assistert befruktning.
Syntetisk biologi:	Bruk av genteknologiske metoder for å designe og fremstille kunstige biologiske systemer med nye egenskaper, fra enkeltmolekyler til hele organismer. Les mer på temasidene om syntetisk biologi.
Terapeutisk kloning:	Produksjon av stamceller fra embryoer med samme arvestoff som et individ. Formålet er ofte å bruke disse stamcellene til å lage celler, vev og organer til medisinsk behandling av det samme individet. Les mer på temasidene om kloning.
Transgene organismer:	Genmodifiserte organismer som har fått arvestoffet endret ved at det er satt inn nytt arvestoff fra en annen art. Er det satt inn gener fra samme art eller arter organismen naturlig kan krysse seg med, kalles de ofte cisgene organismer. Les mer på temasidene om genmodifiserte dyr og mikroorganismer og genmodifiserte planter og mat.
Vitrifisering:	En metode hvor celler eller vev nedfryses svært hurtig i flytende nitrogen. Metoden gjør at det ikke dannes iskrystaller ved nedfrysingen, og faren for skader på cellene eller vevet reduseres betydelig. Brukes blant annet for å fryse ned egg som skal brukes til assistert befruktning.
Y-kromosomanalyse:	Y-kromosomanalyse brukes ved etterforskning av sedelighetssaker med blandet DNA fra et kvinnelig offer og mannlig gjerningsperson, da Y-kromosomet i DNA-funnet ikke vil kunne komme fra et kvinnelig offer. Y-kromosomet nedarves tilnærmet uforandret fra far til sønn i generasjoner, så en analyse vil sjelden kunne identifisere et enkelt individ med sikkerhet, men man kan finne den mannlige slektslinjen. Noen ganger skjer det imidlertid mutasjoner når i Y-kromosomet nedarves fra far til sønn. Ved ukjent gjerningsperson kan man søke i Y-databaser med data fra anonyme menn fra hele verden for å finne ut hvor sjelden Y-profilen er og hvor i verden det kommer fra.

Forkortelser: