Leder av Lars Ødegård i GENialt 4/2010
I 2011 fyller Bioteknologinemnda 20 år. Dette vil vi selvsagt markere, ikke ved å mimre og bli nostalgiske, men ved å rette et spesielt fokus mot de utfordringene vi ser for oss i årene som kommer.
Syntetisk biologi, som vi har jobbet med i år og arrangert seminar om (du kan lese om dette på nett), er ett felt det kan være naturlig se nærmere på. Er vi rustet godt nok regulatorisk for å sikre at denne teknologien, som er en forlengelse av genmodifi sering, er trygg for både helse og miljø? Og hvordan skal vi forholde oss til genpatenter? Vi var så heldige å få diskutere dette med Drew Endy, som er en av de fremste på forskningsfeltet syntetisk biologi og som samtidig er opptatt av at vi ikke må la patenter være til hinder for innovasjon og utvikling. Vi vil følge opp denne saken i jubileumsåret.
Så har vi selvsagt evalueringen av bioteknologiloven, som vi allerede er i gang med, og som derfor har satt sitt preg på arbeidet vårt også i år. Her ser vi for oss at assistert befruktning, spesielt eggdonasjon og surrogati, fosterdiagnostikk og gentesting blir sentrale tema. Hvordan skal nasjonal lovgiving møte fremtiden når «alt er lov alle andre steder»? Hva med fosterdiagnostikk; Står aldergrensen for å få fosterdiagnostikk for fall? Hvilke konsekvenser får dette i så fall for de som får tilbudet og for samfunnet? Dette ble diskutert og belyst fra fl ere sider på en nordisk konferanse som vi arrangerte nylig (les mer om dette på nett). Vi vil følge opp dette arbeidet når loven skal evalueres. Når det gjelder gentesting på sykehus og i forbindelse med store biobanker, har det nå vært viktig for oss å få innsikt i dagens praksis. Vi har selv vært ute i felten og samlet kunnskap om hvor helsedata tar veien i helsevesenet. Denne kunnskapen skal vi nå bruke for å gi råd om hva vi mener må til for å sikre personvernet innenfor helsevesenet, og vi håper også at fagmiljøene vil engasjere seg i å utarbeide felles kjøreregler for gentesting/ analyse av hele arvestoffet, som er et felt som kan virke uoversiktlig. Hvordan sikrer vi at folk vet hva deres biologiske materiale blir brukt til og at dataene som genereres ikke kan skade dem? Det satses nå stort på å etablere store biobanksamarbeid i Europa, og Norge deltar. Du kan lese mer om dette i dette nummeret av GENialt. I en slik sammenheng, der det skal utveksles data mellom land, mener nemnda det er viktig at man samtidig bygger opp it-kompetanse for sikre personvernet til de som deltar i studiene.
Vi skal også snakke mer om genmodifi sert mat neste år. Dette er et tema som det er vanskelig å debattere ordentlig, kanskje fordi det ofte blir en veldig polarisert debatt. Det erfarte vi selv da vi hadde et stort møte med internasjonale foredragsholdere nå i høst (du kan lese om det i dette nummeret av GENialt). Men vi gir ikke opp av den grunn, for vi mener det er viktige debatter som må tas. Indias miljøvernminister kommer til Norge til våren etter invitasjon fra oss, og vi vil både i den sammenheng og i andre sammenhegner se på hvordan internasjonale avtaler regulerer dette feltet.
God jul til GENialts lesere, og så håper vi å se dere på noe av det vi skal foreta oss i jubileumsåret 2011.
Last ned pdf av artikkelen slik den stod på trykk i GENialt 4/2010.
