En arbeidsgruppe forbereder nå et forslag til retningslinjer for bruk av såkalt genomsekvensering i diagnostikk og forskning i Norge. Genomsekvensering er tester som undersøker hele arvestoffet vårt eller de delene som inneholder gener.
Av Grethe S. Foss
Bioteknologinemnda rådet i desember 2010 Helse- og omsorgsdepartementet til å lage slike retningslinjer. Nemnda mente at fagmiljøene bør ha en sentral rolle i å utarbeide retningslinjene, og at de bør inneholde blant annet:
• hvilken informasjon det er nødvendig å gi en person før genomsekvensering
• retningslinjer for lagring og overføring av genomdata til andre
• retningslinjer for videre bruk av genomdata i forskning
• retningslinjer for innsyn og tilbakemelding om funn av betydning
Departementet ønsker å vurdere dette først etter evalueringen av bioteknologiloven. Etter planen vil denne legges frem for Stortinget våren 2013. Bioteknologinemnda har derfor tatt initiativ til en arbeidsgruppe som raskt kan lage et utkast til retningslinjer som kan fungere som en veileder for klinikere og forskere.
Arbeidsgruppen ledes av medisinsk genetiker og medlem av Bioteknologinemnda, Torunn Fiskerstrand. I gruppen sitter personer som har arbeidet med problemstillingene i ulike instanser: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Regional forskningsetisk komité for medisin og helsefag, Haukeland universitetssjukehus, NTNU og Bioteknologinemnda. Representanter fra Datatilsynet og Helse- og omsorgsdepartementet er observatører.
Gruppens arbeid skal ferdigstilles innen utgangen av februar 2012 og sendes da til Helse- og omsorgsdepartementet. Det skal blant annet være et innspill til hvordan bioteknologiloven bør fungere for genetisk forskning. Planen er at et forslag skal sendes ut til interesserte parter for innspill.
Arbeidsgruppens forslag skal også kunne brukes til videre diskusjon innad i institusjonene om hvordan man kan få til en hensiktsmessig bruk av genomsekvensering i tråd med lovverket, til beste for forskningsdeltakere, pasienter og forskere.
