Av Lars Ødegård i GENialt 2/2012
I år er det 20 år siden Rio-konferansen om jordas miljø og utvikling, hvor verdens land under ledelse av Gro Harlem Brundtland samlet seg rundt målet om en bærekraftig utvikling. Et godt bidrag til feiringen fra norsk side vil være å holde fast ved hensynet til bærekraftig utvikling i forvaltningen av genmodifiserte organismer.
Hittil er ingen genmodifiserte planter godkjent til mat eller dyrefôr i Norge. Regjeringen er nå i innspurten av sin behandling av søknader om å godkjenne tre genmodifiserte plantesorter: én raps og to typer mais. Genteknologiloven åpner for at genmodifiserte organismer kan tillates hvis bestemte krav er oppfylt, blant annet hensynet til bærekraftig utvikling. Norge var tidlig ute med å ta dette hensynet inn i genteknologiloven, og andre land, blant annet i EU, vurderer nå å stille lignende krav.
En tilnærmet enstemmig Bioteknologinemnd (15 stemmer mot én) mener at de tre aktuelle søknadene ikke oppfyller genteknologilovens krav. Alle de tre søknadene gjelder plantesorter som er genmodifisert slik at de tåler sprøytemidler. Bayer CropScience står bak en genmodifisert maissort som tåler glufosinat-ammonium, et sprøytemiddel som er så helseskadelig at det er forbudt i Norge. Monsanto står bak de to andre plantesortene, som begge tåler glyfosat, selskapets mestselgende sprøytemiddel. De tre plantesortene vil trolig være mest aktuelle som ingredienser i dyre- og fiskefôr.
Verken Monsanto eller Bayer har søkt om godkjenning i Norge, men på grunn av EØS-avtalen må Norge ta stilling til genmodifiserte organismer som er godkjent i EU. EU krever at genmodifiserte planter ikke skal være helse- eller miljøskadelige. Et viktig unntak i EØS-avtalen slår fast at på andre områder enn helse og miljø er det den nasjonale lovgivningen i de enkelte landene som gjelder. Derfor er det norske myndigheter som avgjør hvilke genmodifiserte produkter som kan markedsføres og selges i Norge.
For at Norge skal tillate import av spiredyktige frø, krever genteknologiloven at det ikke skal være fare for miljø- og helseskade. Dessuten skal det legges vesentlig vekt på om bruken av plantene har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Det er særlig disse siste hensynene som gjør at søknadene faller igjennom. Søknadene mangler dokumentasjon som gjelder bærekraft, etikk og samfunnsnytte. Dette er det søkerselskapenes ansvar å framskaffe. Etter henvendelse fra Miljøverndepartementet har Bayer svart at dette ikke er relevant, mens Monsanto ikke har svart i det hele tatt.
For å vurdere om de genmodifiserte plantene er egnet til å fremme bærekraftig utvikling, må man undersøke forholdene der plantene dyrkes, og hvilken langsiktig utvikling av landbruket de genmodifiserte sortene bidrar til. For eksempel kan det være slik at bruken av helse- og miljøskadelige sprøytemidler i praksis øker med innføringen av genmodifiserte sorter.
Norge får internasjonalt mye positiv oppmerksomhet fordi vår lov tar innover seg slike overordnede perspektiver. Andre land ser til Norge for å innarbeide tilsvarende godkjenningskriterier som de norske kravene om samfunnsnytte og bærekraftig utvikling i sin nasjonale lovgivning. Regjeringen har også bidratt med finansiering av arbeidet med slike kriterier under FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Da er det viktig at Norge selv etterlever genteknologiloven.
Artikkelen i PDF-format
