Regjeringen fastholder Norges restriktive politikk når det gjelder genmodifiserte organismer, fastslo Jonas Gahr Støre i Stortinget i vår. Samtidig sa han det er uklart om alle vurderingskriteriene i den norske genteknologiloven vil bli godtatt i Verdens handelsorganisasjon (WTO).
Av Andreas Tjernshaugen i GENialt 2/2012
– Det er en kjensgjerning at norsk opinion er meget skeptisk til bruk av GMO i Norge. Regjeringens restriktive praksis harmonerer godt med denne holdningen, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortinget 19. mars.
Støre møtte for å svare på et spørsmål fra KrFs Rigmor Andersen Eide om regjeringens politikk overfor genmodifisert mat og dyrefôr, og forholdet til internasjonale handelsavtaler.
Selvstendig norsk vurdering
Utenriksministeren gjentok flere ganger at regjeringen vil videreføre Norges restriktive politikk, som han også beskrev som en av de strengeste i verden. Han fastslo at det skal gjøres grundige, selvstendige norske vurderinger av om det foreligger risiko for miljø- og helseskade før GMO-er eventuelt tillates brukt i Norge. Det skal også vurderes om utsetting eller annen bruk er etisk forsvarlig, og det skal legges vesentlig vekt på om utsettingen har samfunnsmessig nytteverdi og er egnet til å fremme en bærekraftig utvikling. Med utsetting menes dyrking eller import av levedyktige GMO-er, for eksempel frø som kan spire.
Samtidig understreket Støre at han mener Norge må rette seg etter våre internasjonale forpliktelser som part i EØS-avtalen og Verdens handelsorganisasjon (WTO). I WTO kan det bli vanskeligere å få aksept for å avvise søknader begrunnet med den vurderingen av etikk, samfunnsnytte og bærekraft som den norske genteknologiloven legger opp til, antydet statsråden. Bioteknologinemndas anbefaling om å avvise de tre aktuelle søknadene som ligger i Miljøverndepartementet til sluttbehandling legger vekt på nettopp disse kriteriene.
– Vil kunne tape sak
– I de tilfeller der det etter grundige vitenskapelige vurderinger konkluderes med at det ikke foreligger risiko for helse eller miljø i Norge ved utsetting eller bruk av en GMO, kan imidlertid et eventuelt forbud by på utfordringer i forhold til WTO-regelverket. Vi kan da komme i den situasjonen at vi vil kunne tape en sak for et eventuelt panel i WTO, sa Støre.
I slike tilfeller ser utenriksministeren bare ett mulig grunnlag i WTO-regelverket for å forby GMO-ene det gjelder, nemlig en bestemmelse som gir adgang til å innføre tiltak som er nødvendig for å beskytte offentlig moral.
– Det er ikke åpenbart hva som ligger i begrepet «offentlig moral», og dette har vært lite prøvd i WTO, sa Støre.
– Et WTO-panel har uttalt at offentlig moral omfatter et samfunns eller en nasjons rådende oppfatning av hva som er rett og gal atferd, og dette kan avhenge av kulturelle, etiske og religiøse verdier. Selv med denne rettesnoren er det ikke åpenbart hvilke konkrete situasjoner som vil omfattes av et slikt begrep. De tvistesakene som til nå har berørt denne problemstillingen, har dreid seg om gambling og grenser for ytringsfrihet.
– Et dilemma
– Vi erkjenner at vi står overfor et dilemma i disse sakene, sa Støre i Stortinget.
– Norge er, som et åpent og sterkt eksportavhengig land, avhengig av at handelsregelverket blir fulgt av WTOs medlemmer, og det er i norsk interesse å ha forutsigbare og objektive rammer for handel og økonomisk aktivitet. I slike tilfeller må vi altså foreta en helhetlig vurdering av norske interesser.
Artikkelen i pdf-formatLes mer:
Hold fast ved bærekraftig utvikling!
Kampanje mot genmodifisert mat
– Problematisk for et lite land å ha eget regelverk
