I Sør-Amerika bruker bøndene mer sprøytemidler etter at de begynte å dyrke genmodifiserte soyaplanter, viser en helt ny studie. Etter hvert må de også ta i bruk giftigere sprøytemidler fordi plantene blir motstandsdyktige.
Av Nina Kraft i tidsskriftet GENialt, nr. 3/2012
Et av kjernepunktene i debatten om genmodifiserte planter er om bønder bruker mindre giftige sprøytemidler mot ugress dersom avlingen er genmodifisert for å tåle sprøytemidler. I Sør-Amerika ser det ikke ut til å være tilfellet, ifølge en fersk forskningsrapport.
Monsantos glyfosat
Studien viser at det brukes stadig mer plantevernmiddel i regionen. Bruken av glyfosat stiger klart mest. Monsanto selger glyfosat under merkenavnet Roundup, og har genmodifisert sin soya til å tåle dette middelet.
I Argentina ble det for eksempel brukt 25 millioner liter glyfosat i 1999. Året etter ble det brukt 100 millioner liter. Det var samme år som man begynte å dyrke genmodifisert soya i landet. Og i 2010 gikk det med 225 millioner liter glyfosat i Argentina.
I Argentina har 95 prosent av all soyaen som dyrkes de siste drøye ti årene vært genmodifisert. I Uruguay har 100 prosent av soyaen vært genmodifisert i hele denne perioden. I Brasil var 18 prosent av soyaen genmodifisert i 2002, mens 71 prosent var genmodifisert i 2010.
Motstandsdyktig ugress
Ikke bare brukes det mer plantevernmidler, det brukes også mer av stoffer som er spesielt giftige. Glyfosaten blir etter hvert mindre virksom fordi det utvikler seg ugress som sprøytemidlet ikke biter på. De genmodifiserte soyaplantene forblir dessuten i jorda til neste år og spirer så igjen, noe som kan utvikle seg til nok et ugressproblem for bøndene. På grunn av det nye, glyfosat-motstandsdyktige ugresset må produsentene øke dosene for å få samme effekt, og etter hvert må de ta i bruk andre og mer giftige sprøytemidler. Et av midlene som derfor brukes mer, er Paraquat, som ble forbudt i EU i 2007, opplyser Georgina Catacora-Vargas ved GenØk – Senter for biosikkerhet i Tromsø.
Catacora er hovedforfatter av rapporten, som er basert på førstehåndsdata fra forskningsinstitusjoner og offisiell statistikk. Rapporten er støttet av den svenske miljøorganisasjonen Naturskyddsföreningen og er særlig interessant fordi den baserer seg på erfaringer fra en gruppe land hvor dyrking av genmodifisert soya er svært utbredt. Den er altså ikke et tenkt scenario, men ser på faktiske følger for miljø, økonomi og sosiale forhold. Det finnes få tilsvarende, uavhengige studier. I 2009 ble 44 prosent av verdens soya dyrket i Sør-Amerika. Brasil og Argentina er de største soyaproduserende landene i regionen.
In 2008 forsøkte noen bønder å gjeninnføre ikke-genmodifisert soya i Argentina, men det mislyktes. Ifølge Catacora var årsaken dels ugress som er motstandsdyktig mot sprøytemidler og dels mangel på forbedrede, konvensjonelle soyasorter.
Ikke billig i lengden
I motsetning til hva man kanskje kunne tro, er ikke genmodifisert soya spesielt billig å dyrke i det lange løp, ifølge den bolivianskfødte forskeren.
– Når genmodifisert soya velges, er det fordi den effektiviserer jordbruket. For eksempel trenger konvensjonell soya forskjellige typer ugressmidler, minst to, som må sprøyes til ulik tid. Med andre ord blir det mer arbeid og dyrere. Soyabønnene som er genmodifisert til å tåle glyfosat, greier seg med ett sprøytemiddel, glyfosat, som sprøytes kun én gang. Det vil si – inntil det utvikles ugress som tåler dette sprøytemidlet, da må det sprøytes mer, og så mer igjen, og etter hvert må man også bruke andre og giftigere sprøytemidler, sier Catacora.
Dermed øker etter hvert kostnadene til innkjøp og bruk av sprøytemidler igjen.
Ikke-genmodifisert soya gir dessuten høyere priser enn genmodifisert soya. Det er stor etterspørsel etter den i land som enten ikke tillater genmodifisert soya, eller hvor store deler av befolkningen vil unngå genmodifisert mat og gjerne betale ekstra for soya som ikke er genmodifisert.
Grunnen til at det dyrkes så mye genmodifisert soya i Sør-Amerika, forklarer Catacora, er at man kan dyrke så mye soya man vil i verden i dag. Markedet tar alt. Genmodifisert soya blir aller mest brukt som fôr til husdyr og til å lage biodrivstoff. Men soyaprodukter blir også brukt i en masse varer som de sjelden forbindes med. Soya er for eksempel råmateriale for lektin, som brukes i industrielle matvarer. Andre produkter som utvinnes fra soya, blir brukt i kosmetikk, maling og mye mer.
Mer mat?
Et hovedargument for å satse mer på genmodifisert mat er påstanden om at den kan bekjempe sult og gi mat til verdens fattigste. Catacora sier erfaringene fra Sør-Amerika ikke bygger opp under dette argumentet. Produksjonen av genmodifisert soya i denne regionen fortrenger snarere produksjon av avlinger som lokalbefolkningene behøver for å få nok mat.
Hun tilføyer at de genmodifiserte soyabønnene ikke er utviklet for å gi mer avling per hektar. I Sør-Amerika medførte ikke den genmdifiserte soyaen at avlingen ble større eller mer stabil, og i enkelte år har avlingen faktisk vært lavere enn da de dyrket konvensjonell soya.
En grunn til at det er så sterke og til dels uforsonlige motsetninger mellom de som er for og de som er mot genmodifiserte matvarer, både i Norge og internasjonalt, er at det også dreier seg om hvordan landbruket skal organiseres i framtiden.
Landbruket industrialiseres i hele verden. Man går fra mindre til større bruk. Små bønder må finne seg noe annet å gjøre i byene, eller de blir landarbeidere på industrielle bruk. Genmodifisering av visse plantesorter er ikke den eneste årsaken til dette. Men dyrking av genmodifiserte planter forsterker og sementerer den utviklingen, blant annet fordi de genmodifiserte sortene som finnes på markedet, er lettest å ta i bruk på store bruk hvor eierne har god tilgang på kapital.
– I Argentina er småskalaproduksjon av soya blitt umulig, fastslår Catacora. Hun viser til at ugress som tåler sprøytemidler brer seg, og til problemer med å få tak i såfrø som ikke er genmodifisert.
Ikke unikt for Sør-Amerika
Catacora mener studien antyder generelle utviklingtrekk som også angår andre sprøytemiddeltolerante avlinger.
– Våre data viser at avlinger som er genmodifisert til å tåle et spesifikt sprøytemiddel mot ugress, har resultert i økt bruk av sprøytemidlet, i dette tilfelle glyfosat. Andre planter som genmodifiseres til å tåle andre plantevernmidler, vil gi lignende resultater fordi de økologiske prosessene i forbindelse med sprøytemiddeltolerante planter og de sosiale praksisene omkring produksjonen, er de samme, sier hun.
Hun mener hovedkonklusjonene gir en god pekepinn på hva som kan skje også i andre deler av verden dersom man velger å følge i fotsporene til landene i Sør-Amerika.
– Dobbeltmoralsk
Catacora presenterte funnene på et åpent møte i regi av Bioteknologinemnda og Direktoratet for naturforvaltning i mai. Hensikten med møtet var å få forslag til hvordan man kan vurdere om en genmodifisert plantevariant er forenlig med bærekraftig utvikling.
Catacora mener land som importerer soyabønner, bør ta forhold i dyrkningslandene i betraktning når de vurderer om genmodifisert soya skal godkjennes.
– Det er dobbeltmoralsk å godta standarder for genmodifisert mat i fattige utviklingsland som man ikke godtar i rike land, sier hun.
Nina Kraft er frilansjournalist.
Mer:
– Genmodifiserte planter kan gi mindre sprøytemidler
Se opptak av innleggene på Bioteknologinemndas åpne møte om genmodifiserte planter
Ekspertgruppe skal vurdere
Før norske styresmakter kan godkjenne ein genmodifisert organisme (GMO) etter genteknologiloven, må dei mellom anna vurdere om bruken av GMO-en bidreg til berekraftig utvikling. No arbeider ei ekspertgruppe med å konkretisere kravet til berekraft for genmodifiserte plantar som toler sprøytemiddel. Gruppa er oppretta av Bioteknologinemnda på oppdrag frå Direktoratet for naturforvaltning. Eit ope møte i mai markerte starten på prosjektet.
