Britiske forskere spår vedvarende strid om medisinsk bioteknologi og patenter.
Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt nr. 3/2012
Det vakte oppsikt da EU-domstolen i fjor høst fastslo at det ikke er lov å ta patent på prosedyrer der det brukes stamceller fra befruktede egg, såkalte embryonale stamceller, fra mennesker.
Samtidig opphevet domstolen et patent på en metode for å lage nerveceller ved hjelp av stamceller. Det var miljøorganisasjonen Greenpeace som hadde klaget på patenttildelingen, og dommen ble ønsket velkommen blant annet av den katolske kirken. Derimot var det mange forskere og bioteknologer som uttrykte bekymring for konsekvensene. Bruk av stamceller står sentralt i arbeidet med å utvikle såkalt regenerativ medisin, altså metoder som tar sikte på å erstatte skadet vev eller organer i menneskekroppen.
Splittet opinion
Nå spår tre forskere ved London School of Economics (LSE) at det vil fortsette å storme rundt reglene for medisinsk bioteknologi og patentering i årene som kommer. Samfunnsforskerne George Gaskell og Sally Stares og juristen Alain Pottage mener kontroversene rundt dommen avspeiler en etisk skillelinje som stikker dypt i europeisk kultur, og som kommer til syne både i en splittet opinion og i et tvetydig lovverk i EU.
Skillet går mellom de som legger vekt på menneskets verdighet og integritet som en begrensning for hvilke inngrep man kan tillate, og de som snarere legger vekt på medisinsk nytte, altså at vi må ta i bruk nye bioteknologiske muligheter til å redde menneskers liv og helse.
Begge disse etiske prinsippene – hensynet til menneskets verdighet og til medisinsk nytte – er skrevet inn i EUs bioteknologidirektiv, påpeker forskerne, og det gir rom for ulike tolkninger og nye søksmål. Patentregelverkets forbud mot patenter som krenker offentlig orden og moral gir også grunnlag for kontroverser.
LSE-forskerne finner betydelige forskjeller fra land til land når de undersøker folks holdninger til forskning på befruktede egg og avveiningen mellom de to prinsippene. Ved hjelp av data fra Euro-barometer-undersøkelsen i 2010 har de laget en indeks for personers etiske orientering på området.
Resultatene viser at hensynet til medisinsk nytte står sterkest i vårt hjørne av Europa – i Norden og Storbritannia. Norge er blant landene som scorer aller høyest på medisinsk nytte-orientering. Interessant nok befinner de tyskspråklige landene, som ellers har mye til felles med Norden, seg i den andre enden av skalaen. Sammen med innbyggerne i land som Malta, Slovenia og Tyrkia legger tyske og østerrikske borgere stor vekt på hensynet til menneskets verdighet. Begge de etiske prinsippene har betydelig støtte i alle land, og Europas befolkning er omtrent delt på midten når etisk orientering måles på denne måten.
Religion
Religiøs tilhørighet har også betydning for folks svar på disse spørsmålene. Hensynet til menneskets verdighet står særlig sterkt blant muslimer og blant sterkt religiøse personer generelt. Hensynet til medisinsk utvikling står særlig sterkt blant ikke-religiøse. Men både blant muslimer, protestanter, katolikker, ortodokse og ikke-religiøse er det likevel stor spredning i synet på disse verdispørsmålene.
Sosiologi-professor Torben Hviid Nielsen ved Universitetet i Oslo synes analysen til de britiske forskerne er interessant.
– I bioetiske spørsmål settes to hver for seg gode, men ofte konfliktfylte etiske prinsipper ofte opp mot hverandre: Nytte og omsorg, som legger vekt på teknologiens positive muligheter, står mot verdighet og integritet, som legger vekt på at det må settes grenser for teknologien. Dette er et tydelig eksempel, sier Hviid Nielsen.
I en lengre kommentar i GENialt nr. 3/2012 ser Hviid Nielsen nærmere på nordmenns og andre europeeres syn på moderne bioteknologi. Alt stoffet fra bladet kommer på nett i uke 25. Den trykte utgaven sendes abonnentene uke 26.
Referanse:
Gaskell, George , Sally Stares & Alain Pottage, 2012, How Europe’s ethical divide looms over biotech law and patents, Nature Biotechnology, mai 2012, s. 392-394.
