En nederlandsk studie av planter som er genmodifisert slik at de tåler sprøytemidler, konkluderer at det kan gå begge veier. Genmodifiserte planter kan medføre at bønder bruker mindre sprøytemidler – eller mer.
Av Nina Kraft i tidsskriftet GENialt, nr. 3/2012
– Planter som er genmodifisert for å tåle sprøytemidler mot ugress, kan potensielt medføre at det brukes mindre slike sprøytemidler, slik det ble observert under de første prøveutsettingene av soya, og ved utsetting av mais i Storbritannia, sier Dr. Annemarie Breukers ved Agricultural Economics Institute, Wageningen University and Research Center i Nederland. Hun har sammen med nederlandske forskerkollegaer foretatt en såkalt metastudie. Det vil si at de har vurdert tidligere studier, men ikke innhentet egne data.
En av forutsetningene for at genmodifiserte planter kan gi mindre sprøytemiddelbruk er ifølge Breukers at bøndene ikke kun bruker glyfosat som sprøytemiddel – for å unngå at det utvikles sprøytemiddelresistente ugressplanter. Hun innrømmer at slike forutsetninger ikke alltid blir oppfylt i praksis. En del bønder bruker for mye sprøytemidler og planter kun monokulturer, altså bare ett planteslag. På kort sikt er det billigere for dem. Monokulturer med kun planter som er genmodifisert slik at de tåler sprøytemidler, øker også risikoen for resistente ugressplanter.
– Svaret på om genmodifiserte avlinger er mer bærekraftig enn de ikke-genmodifiserte plantene man sammenligner med, avhenger av hvilken avling og hvilken type genmodifisering man ser på. Konklusjoner kan bare trekkes sak for sak, og kan variere sterkt mellom regioner, på grunn av forskjeller i omgivelser, værforhold og samfunnsforhold, sier Breukers.
Hun påpeker at hvorvidt genmodifiserte planter er bærekraftige eller ikke, blant annet kommer an på hva slags produksjonssystemer de inngår i. Potensiell vinning kan motvirkes av ikke-bærekraftige landbruksmetoder eller dårlig lovverk.
Parallelle trender?
Breukers motsier ikke observasjonene i Geogina Catacora-Vargas’ studie av genmodifisert soya i Sør-Amerika. Hennes egen metastudie peker nemlig på de samme negative utviklingstrekkene når det gjelder sprøytemiddelbruk i Sør-Amerika.
– Men vi kunne ikke finne noen signifikant sammenheng mellom disse virkningene og dyrkingen av genmodifiserte planter. De samme virkningene ble også observert i regioner hvor det ikke var vanlig med genmodifiserte avlinger da studien ble utført, sier Breukers.
Hun viser til Brasil, hvor det fortsatt ble dyrket ikke-genmodifisert soya på betydelige arealer for noen år siden – skjønt det er i ferd med å forandre seg, opplyser Breukers.
– Vår konklusjon var derfor at hovedårsaken var andre utviklingstrekk som løp parallelt med innføringen av genmodifiserte planter.
Breukers nevner følgende utviklingstrekk: Storskalabruk er blitt stadig vanligere, og slike bruk drives på en mekanisert måte som fremmer bruk av sprøytemidler. Brukene planter blant annet monokulturer år etter år, eller alternerer mellom to sorter eller to plantetyper – genmodifisert soya og genmodifisert mais, for eksempel – som begge sprøytes med glyfosat, slik at glyfosat sprøytes hvert år. Overforbruk fører til at det utvikles genmodifisert ugress.
– De to sistnevnte effektene kunne vært unngått dersom man hadde forstått disse sammenhengene bedre idet man begynte å dyrke sprøytemiddeltolerant soya eller mais, hvis man for eksempel fikk bedre veiledning av spesialister. Slik gikk man frem da BT-mais (maisplanter som er genmodifisert slik at de produserer et stoff som er giftig for insekter, red. anm.) ble innført, og det ser ut til å ha vært effektivt, sier hun.
Mekanisering av jordbruket
Breukers mener man må skille mellom genmodifisering som metode og ulike moderniseringstrender i jordbruket som skjer uansett om avlingen er genmodifisert eller ikke.
– Mekaniseringen er en pågående prosess som har skjedd over flere tiår, men i landene i Sør-Amerika økte soyaproduksjonen sterkt i omfang, særlig på nittitallet. Årsaken var en sterk økning i etterspørselen etter soya, og produksjonsøkningen ble muliggjort ved mekanisering. Denne økningen i dyrkingsarealer og i størrelsen på bruk ble observert også i områder hvor det på den tiden nesten utelukkende ble dyrket ikke-genmodifiserte soyasorter, sier hun.
Breukers minner også om at ikke alle kjemikalier er like giftige. Glyfosat er mindre miljøgiftig enn mange andre sprøytemidler, og bruk av glyfosat kan derfor i teorien medvirke til at sprøytemidler blir mindre miljøfarlig.
– Det er essensen i vår gjennomgang, at miljøvirkningene av glyfosattolerante planter er teoretisk lavere, sier Breukers.
Mer:
Bruker mer sprøytemiddel med genmodifisert soya
Se opptak av innleggene på Bioteknologinemndas åpne møte om genmodifiserte planter
