Jeg håper politikerne ser det som nyttig å opprettholde og styrke Bioteknologinemnda som et uavhengig, debattskapende og rådgivende organ, skriver Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård i et debattinnlegg i dagens utgave av Aftenposten. Les innlegget nedenfor.
Les også innlegg av nemndsmedlem Njål Høstmælingen i avisen Vårt Land (pdf, gjengitt med tillatelse)
Av Lars Ødegård, leder for Bioteknologinemnda
Aftenpostens artikkel om evalueringen av Bioteknologinemnda (12.9.) gir feil inntrykk av konklusjonene i evalueringsrapporten. Avisen nevner ikke at rapporten gir entydig positive vurderinger av hvordan nemnda oppfyller to av sine hovedmål, nemlig å tilby informasjon og å skape debatt om moderne bioteknologi. Det var på tide med en slik evaluering, og jeg er glad for at rapporten slår fast at Bioteknologinemnda trengs, og at uavhengigheten til nemnda bør bevares og ytterligere styrkes.
Kritikken som framkommer i evalueringsrapporten fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) tar vi selvfølgelig alvorlig. Enhver virksomhet som skal være rådgiver og debattskapende, må tåle motstand og at det stilles spørsmålstegn ved både argumentene og arbeidsformen man har valgt. En svakhet ved evalueringen er likevel at rapporten gjengir kritiske synspunkter fra intervjuer med enkelte informanter, men at den bare i liten grad analyserer og validerer denne kritikken. Derfor stusser jeg når direktøren for Difi i Aftenposten ser ut til å fastslå at nemnda ”oppfører seg som om det er et tilsyn”. Dette er en påstand som har framkommet i intervjuer med enkelte av evaluatorenes informanter. Evaluatorene har derimot ikke gått inn i sakene det gjelder for selv å vurdere om Bioteknologinemnda virkelig kan sies å ha inntatt en kritikkverdig rolle.
Rapporten refererer også kritikk fra enkelte som mener Bioteknologinemnda har en ensidig negativ holdning til moderne bioteknologi. Den påstanden kjenner jeg meg ikke igjen i. Bioteknologinemnda har tatt initiativ til å få noen av verdens ledende fagfolk til å komme til Norge for å snakke om mulighetene moderne bioteknologi åpner. Våre uttalelser drøfter både muligheter og utfordringer, og nemndas medlemmer spenner over et bedt spekter av synspunkter og perspektiver på de etiske sidene ved moderne bioteknologi. Dette er et etisk og politisk kontroversielt saksfelt, og jeg tror nok forfatterne av evalueringsrapporten er inne på noe vesentlig når de skriver at ”det er en tendens til å beskylde nemnda for å være politisk når den tar standpunkter man er uenig i”.
Det er direkte feil når Aftenposten 12.9. og igjen 13.9. skriver at Bioteknologinemnda ”går imot” tidlig ultralyd. Det Bioteknologinemnda samlet har gått imot, er å tilby tidlig ultralyd i form av en rutinekontroll. Vi vil ikke at gravide skal oppleve en forventning fra helsemyndighetene om å ta en slik test. Et flertall i Bioteknologinemnda (10 mot 7 stemmer) mener samtidig at det skal bli tillatt med tidlig ultralydundersøkelse i kombinasjon med blodprøve (KUB) for å påvise Downs syndrom og andre kromosomavvik for alle kvinner som ønsker det. Her tilhørte undertegnede mindretallet i nemnda som mener at KUB-test er fosterdiagnostikk som kun skal tilbys ut fra medisinske kriterier.
Det er Stortinget og regjeringen som fastsetter rammene for Bioteknologinemndas virksomhet. Utviklingen av bioteknologifeltet skjer i en rasende fart, og da er det nødvendig med kompetanse, pågåenhet og et kritisk blikk for å møte en situasjon der mulighetene fremover vil være enorme, både på godt og vondt. Jeg håper derfor at politikerne ser det som nyttig å opprettholde og styrke Bioteknologinemnda som et uavhengig, debattskapende og rådgivende organ.
Les mer:
Les innlegget på Aftenposten.no
Pressemelding om evalueringen av Bioteknologinemnda fra Difi
Første kommentarer til evalueringen fra Bioteknologinemndas leder Lars Ødegård
