Publisert: 8. oktober 2012

Transseksuelle bør få tilbud om å lagre kjønnsceller før kjønnsoperasjon, mener Bioteknologinemnda.

Illustrasjonsbilde av sykehuskorridor
Sykehuskorridor. Foto: Scanstockphoto

Av Andreas Tjernshaugen

Bioteknologinemnda ble våren 2012 kontaktet av Harry Benjamin ressurssenter (HBRS) om lagring av egne kjønnsceller i forkant av kjønnskorrigerende behandling. Bioteknologinemnda vurderte dette spørsmålet på to møter i 2012, og en samlet nemnd mener at transseksuelle bør få et tilbud om å lagre egne kjønnsceller før kjønnskorrigerende behandling iverksettes.

Bioteknologinemnda legger til grunn for sin vurdering at ingen skal diskrimineres på grunn av sin legning eller kjønnsidentitet. Bioteknologiloven § 2-11 og § 2-17 regulerer lagring av kjønnsceller. Sæd kan lagres uten andre begrensninger enn at den ikke kan benyttes til reproduksjon etter avgivers død. Eggceller og eggstokkvev kan lagres dersom en kvinne skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten, og kjønnskorrigerende kirurgi må sies å falle inn under dette vilkåret. Rett til medisinsk behandling gjelder likt for transseksuelle som for alle andre personer, og det tilsier at transseksuelle bør få lagre sine kjønnsceller før behandling som kan redusere forplantningsevnen.

Nemndas vurdering gjelder bare lagringen av kjønnsceller, selv om det er implisitt at kjønnscellene er tenkt brukt til senere reproduksjon med en partner. Hvis de lagrede kjønnscellene en gang skal benyttes til reproduksjon, forutsetter nemnda at det gjøres en standard psykososial vurdering av den transseksuelle og partneren på lik linje med andre par som søker assistert befruktning (jf. bioteknologilovens § 2-6).

Enkelte reproduksjonsstrategier krever medvirkning av en tredjeperson, for eksempel donor eller surrogatmor. Hvis transseksuelle er avhengig av en type assistert befruktning som er forbudt i Norge, mener Bioteknologinemnda at også lagring av kjønnsceller bør avslås. Bioteknologinemnda er opptatt av likebehandling av pasientgrupper, men ønsker at slik lagring av kjønnsceller ikke skal bidra til et ytterligere press i retning av å legalisere surrogati.

Bioteknologilovens § 2-15 sier at befruktede egg ikke kan settes inn i livmoren til en annen kvinne enn den kvinnen eggcellen stammer fra. Med dagens lovverk vil det altså ikke være noen anvendelse for lagrede egg fra en person som ikke selv kan bli mor. Bioteknologinemndas flertall har foreslått å endre loven for å tillate eggdonasjon. Derimot ønsker flertallet i Bioteknologinemnda å opprettholde forbudet mot surrogati.

Les mer

Bioteknologinemndas brev om saken til Helse- og omsorgsdepartementet

Når gutten vil ha tiara – NRK Puls om transseksualitet