Spesielle ordninger skal stimulere industrien til å utvikle behandling mot ultra-sjeldne sykdommer. Men veien til godkjenning kan være lang og kronglete, viser erfaringen med genterapien Glybera.
Av Olve Moldestad
Genterapien Glybera ble godkjent av EU-kommisjonen 25. oktober, etter anbefaling fra det europeiske legemiddelverket (EMA). Før det hadde Glybera en kronglete og tidvis kontroversiell gang gjennom godkjenningsorganene.
Les mer: Genterapi godkjent
Få pasienter
Amsterdam Molecular Therapeutics, firmaet som utviklet Glybera, søkte EMA om markedsføringstillatelse i januar 2010. Rune Kjeken, som representerer Norge i Komitéen for avanserte terapier (CAT) i EMA, sier at Glybera har vært grundig diskutert i komitéen. I utgangspunktet anbefalte ikke komitéen godkjenning. Et lite flertall mente at det ikke var tilstrekkelig dokumentert effekt av produktet og at for få pasienter hadde deltatt i den kliniske utprøvingen. I Søknaden om godkjenning går det fram at bare 27 LPLU-pasienter har deltatt i de kliniske studiene. Normalt blir det ikke gitt markedsføringstilatelse for produkter som har vært testet på så få pasienter, opplyser Kjeken. En annen spesialistkomité i EMA, Komitéen for humanmedisinske produkter (CHMP), anbefalte også at godkjenning ble holdt tilbake.
Amsterdam Molecular Therapeutics søkte i 2011 om at EMA revurderte søknadene om markedsføringstillatelse, og CAT endret etter en ny vurdering sin anbefaling og tilrådet godkjenning av Glybera. CHMP, derimot, opprettholdt sin anbefaling av å holde tilbake markedsføringstillatelse. Kjeken understreker at nytte og risiko ble grundig analysert i begge komiteene. At Glybera ble vurdert å ha en nytteverdi for pasientene som veier opp for risikoen ved et nytt behandlingstilbud i CAT men ikke i CHMP reflekterer den usikkerheten som ligger i å vurdere svært komplekse produkter ut fra et meget begrenset datagrunnlag.
Politisk press
Etter EMAs andre anbefaling om å ikke godkjenne Glybera, ble organisasjonen utsatt for sterkt politisk press fra europeiske politikere og næringsinteresser. EU-kommisjonen, som står for den formelle godkjenningen, ba EMA om å gjøre en ny vurdering av Glybera begrenset til LPLU-pasienter som har hatt gjentatte betennelser i bukspyttkjertelen. Dette fordi resultatene fra de kliniske studiene viste nedgang i betennelser i bukspyttkjertelen hos pasienter behandlet med Glybera. Den opprinnelige søkeren, Amsterdam Molecular Therapeutics (AMT), hadde på dette tidspunktet gått konkurs på grunn av den negative tilrådningen fra EMA. Den nye eieren av Glybera, uniQure, ble oppfordret til å søke om markedsføringstillatelse til disse pasientene. I denne tredje vurderingsrunden stemte CHMP 16 medlemmer for, og 15 mot, å gi Glybera markedsføringstillatelse. Det var én stemme for lite på grunn av avstemningsreglene i komitéen.
Ett av de store problemene som konfronterer bedrifter som utvikler behandlinger for ultra-sjeldne sykdommer er at det er umulig å rekruttere tilstrekkelig mange pasienter til kliniske utprøvninger. Forståelse for dette problemet var et viktig argument da Komitéen for humanmedisinske (CHMP) produkter i juli 2012 snudde og anbefalte at Glybera skulle få markedsføringstillatelse. EMA og EU-kommisjonen har også satt som betingelse at uniQure oppretter et overvåkingsprogram, men slik overvåking er normalt for alle medisinske produkter.
Ultra-sjeldne sykdommer
Fordi det er så få pasienter med sykdommen LPLU er det ikke kommersielt interessant å utvikle legemidler mot tilstanden. Slike sjeldne sykdommer får internasjonalt betegnelsen ”orphan”, eller foreldreløs, fordi så få vil jobbe med disse sykdommene. For å stimulere industrien til å utvikle behandlingsalternativer for slike ultra-sjeldne sykdommer bruker myndighetene spesielle virkemidler som for eksempel betydelige rabatter i godkjenningsprosessene.
Glyberas kronglete ferd fram til godkjenning viser at en tydeligere og mer forutsigbar godkjenningsprosess for avanserte terapier kan bidra til raskere utvikling av flere genterapier. Mange små og mellomstore utviklere av behandlinger mot en rekke sykdommer vil kunne få problemer med å finne investorer hvis godkjenningsprosessen blir for uforutsigbar og krevende.
