Et britisk selskap arbeider med å utvikle en blodprøve for å påvise begynnende tarmkreft. Testen bygger på forskningsresultater fra Oslo universitetssykehus.
Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt
Tarmkreft er en svært alvorlig sykdom som utvikler seg over mange år. Kreftsvulsten utvikler seg fra et forstadium, en såkalt polypp, som kan fjernes.
Norske forskere, ledet av professor Ragnhild A. Lothe ved Oslo universitetssykehus, fant en slags merkelapper på arvestoffet DNA som bare finnes i svulster, både polypper og kreft, og ikke i normal tarmslimhinne. Merkelappene finnes seks forskjellige steder på DNA-molekylet.
– Sammen identifiserer disse seks markørene tarmkreft med stor presisjon. Det har vi vist ved å undersøke et stort antall personer med polypper eller kreft, sier Lothe.
Hun gjorde arbeidet sammen med forskerne Guro E. Lind og Rolf I. Skotheim. Alle er tilknyttet Avdeling for kreftforebygging, Institutt for kreftforskning ved Oslo Universitetssykehus.
I februar i fjor inngikk sykehuset en avtale om kommersiell bruk av resultatene med det britiske selskapet Oxford Gene Technology (OGT). Avtalen gir OGT lisens til å utvikle markørene til en blodbasert test for å påvise tidlige stadier av tarmkreft. Dette er aktuelt fordi blodet vårt inneholder spor av DNA fra mange av kroppens celler. Arbeidet pågår, og OGT har sikret seg rettigheter til kommersialisering på flere kontinenter. I dag er den eneste sikre testen for tarmkreft undersøkelse av selve tarmen.
Tilpasset behandling
De samme tre forskerne har sammen med professor og overlege Arild Nesbakken også utviklet tester for å forutsi forventet sykdomsforløp hos hver enkelt tarmkreftpasient, såkalte prognostiske tester. Hensikten er å kunne tilpasse behandlingen bedre i framtiden.
I dag tilbys pasientene behandling ut fra hvilket av fire stadier kreften har utviklet seg til.
– Med en slik grov gruppering er det mange som får for mye behandling, og noen får for lite. Det er forventet stor gevinst hvis den enkelte kan få legemidler målrettet mot genavvik i sin egen svulst, sier Lothe.
Denne typen kreft behandles med kirurgi, stråling og cellegift. Pasienter med tarmkreft på stadium II blir behandlet med kirurgi som forventes å kurere pasientene, men mer enn hver femte pasient får likevel tilbakefall. Testen Osloforskerne har utviklet for denne pasientgruppen, ColoGuideEx, kan plukke ut dem med forventet dårlig prognose. Det gjenstår fortsatt å vise at de vil ha gevinst av tilleggsbehandling som cellegift. Dette er en videreføring av prosjektet som gjøres sammen med kreftlegene Marianne Guren og Kjell Tveit som også er ved Oslo universitetssykehus.
Stadium III-pasienter får vanligvis cellegift. Testen ColoGuidePro kan forutsi hvem av disse som har dårlig prognose uavhengig av behandling. Dette kan være særlig nyttig for pasienter over 75 år, som vurderes individuelt før de tilbys tilleggsbehandling.
De prognostiske testene er basert på avanserte statistiske analyser av hvilke gener som er uttrykt i kreftcellene. Det undersøkes ved å analysere RNA, altså det molekylet som dannes når DNA-koden leses av. Arbeidet ble publisert i fjor i de velrenommerte tidsskriftene GUT og Clinical Cancer Research. Forskerne arbeider nå med å overføre denne type data til en enklere test som egner seg for rutinetesting.
VIDEO: Ragnhild Lothe holder foredrag om forskningen (engelsk)
Se flere foredrag fra åpent møte om personlig tilpasset medisin (engelsk)
FAKTA Tarmkreft
Tarmkreft – kreft i tykktarmen og endetarmen – er en av de hyppigst forekommende kreftformene i den vestlige verden. Mer enn 3600 nye tilfeller registreres i Norge hvert år. Rundt 40 prosent av de som får diagnosen, dør innen fem år.
Diagnose stilles ved undersøkelse av tarmen. Det skjer enten ved koloskopi, hvor et fiberoptisk instrument føres inn gjennom endetarmen, eller CT-kolografi, hvor tarmen blåses opp med gass før man tar en avansert form for røntgenbilde. I begge tilfeller må pasienten på forhånd faste og ta lakserende midler for å tømme tarmen.
FAKTA Dette er merkelappene
Forskerne fant seks steder på DNA-molekylet som er endret i celler hentet fra svulster. Endringen består i at det er festet såkalte metylgrupper til DNA-molekylet på bestemte steder. Slik metylering kan ofte hindre at et gen leses av, og spiller en viktig rolle i reguleringen av geners aktivitet i kroppen. Alle de seks stedene forskerne har utpekt som markører for tarmkreft, ligger i det såkalte promotor-området til forskjellige gener. Promotor-området er en del av et gen som ligger i forkant av den delen som skal leses av. Det fungerer som en slags bryter og setter i gang avlesningen av genet.
