Skal vi ta GloFish for god fisk? Eller finnes det gode, etiske argumenter for å forby genmodifiserte akvariefisker? Tidsskriftet GENialt ba etiker og filosof Ellen-Marie Forsberg greie ut.
Av Ellen-Marie Forsberg i tidsskriftet GENialt
Grunnlaget for den praktiske dyreetikken i Norge er at dyr har egenverdi og skal behandles med respekt. Dette er nedfelt i Dyrevelferdsloven og er et grunnlag for arbeidet i Rådet for Dyreetikk. Det betyr at dyr skal beskyttes mot unødvendig lidelse, at de skal ha god livskvalitet, og at man skal unngå unødige begrensninger i deres utfoldelse av naturlig atferd. Sammenstillingen av «unødvendig» og «lidelse» forteller at dyr kan utsettes for lidelse og begrensninger, men dette må da være nødvendig. Dette innebærer at hensynet til dyras beste som regel veies opp mot andre hensyn. Respekten for dyrs egenverdi krever imidlertid at tungtveiende grunner må gis om vår bruk av dyr innebærer lidelse eller begrensninger for dyret.
LES MER: Selvlysende og kontroversielle
Hva er nødvendig lidelse og begrensing?
Hva som er nødvendig lidelse, vil ofte være kontroversielt. De fleste vil akseptere lidelse hos forsøksdyr som brukes i medisinsk forskning som kan være svært nyttig for å hindre menneskelig lidelse. I praksis aksepterer de fleste i Norge også til dels betydelig lidelse og begrensninger for dyr i matproduksjon. Pelsdyr vekker hos mange etiske motforestillinger fordi formålet med innburing av dyra er knyttet til en luksusvare som ikke er nødvendig.
Å holde fisk i akvarier er for de fleste en hobby. Formålet med aktiviteten har ikke en samfunnsmessig verdi som kan godtgjøre betydelig lidelse eller begrensning av utfoldelse hos dyra. I praksis innebærer det meste av hold av kjæledyr i bur en begrensning av deres livsutfoldelse, og denne praksisen aksepteres av de fleste. Man aksepterer også hold av akvariefisk. Så kan man spørre om det spesielle forholdet at de er genmodifisert, utgjør en moralsk relevant forskjell. Når det gjelder utfoldelse, er det tilsynelatende ingen forskjell så lenge ikke svømmeegenskapene påvirkes av modifiseringen. Hva så med lidelse?
LES MER: Genmodifiserte fisker i Norge
Når det gjelder de genmodifiserte akvariefiskene som omtales i denne utgaven av GENialt påstås det at de ikke lider; de har faktisk ikke selv vært utsatt for genmodifisering, men er avkom etter genmodifiserte fisker. Likevel er det etisk relevant å ta i betraktning prosessen som brukes for å generere slike dyr. Det er kjent at genmodifisering er en upresis prosess, med mye prøving og feiling. Man må altså ta i betraktning eventuell smerte og ytterligere begrensning (utover det akvariefisker gjennomlever i sine akvarier) for dyra i denne prosessen. Dette kan være knyttet til behandling, undersøkelser eller uplanlagte utfall av prosessen.
Hva innebærer det å vise respekt for fisken?
Om det kunne vises at ingen lidelse er påført fiskene i prosessen ved å produsere disse variantene, kan man slutte at balansen mellom kostnader for fisken og fordeler (for menneskene) i dette tilfellet ikke er annerledes enn når det gjelder vanlig akvariefisk. Likevel kan det også reises andre etiske spørsmål, og da er vi tilbake til spørsmål om egenverdi og respekt. Har vi rett til å leke med levende veseners natur? Om vi hadde genmodifisert en hest til å bli rosa med grønne prikker, ville det være å respektere dyrets iboende verdi? Mange av oss ville nok steilet ved tanken. Hvorfor skulle det da være greit å pynte på fisken? Har den lavere moralsk status? Det finnes mange grunner for at man knytter seg mer til noen dyrearter enn andre, men moralsk sett er det vanskelig å argumentere for at fisken fortjener mindre respekt for sin iboende verdi enn andre dyr. Igjen vil det være slik at dersom man endrer fisken for å oppnå spesifikke, anerkjente goder, slik det gjøres med genmodifisert sebrafisk for medisinske eller miljømessige formål, vil det generere moralske argumenter for denne modifiseringen som ikke gjelder om den kun gjøres av estetiske hensyn.
Tukling med naturen?
Fisker og andre dyr, for eksempel rasehunder, modifiseres også, gjennom konvensjonell avl, til å tilpasses menneskers estetiske preferanser, og disse modifikasjonene innebærer også ofte plager og sykdommer. Noen vil derfor hevde at det må være bedre å gi noen fisker noen nye farger, som ikke innebærer smerte eller skade. Mange vil likevel hevde at en genmodifisering, der en art tilføres genmateriale som har opphav utenfor arten, i mye større grad er å leke med livet enn å gjøre gradvise endringer innen arten. Disse argumentene referer ofte til å «leke Gud» eller «tukle med naturen». Estetisk motiverte eller ytelsesmotiverte endringer (gjennom tradisjonell avl) som innebærer smerte eller skade, er dessuten noe de fleste seriøse organisasjoner arbeider mot, og noe som ikke anses som akseptabelt. At det fremdeles kan være spor av denne praksisen, kan derfor ikke brukes som argument for genmodifisering.
Til slutt bør det nevnes at når det gjelder genmodifisering generelt, reises det ofte problemstillinger knyttet til om gener kan komme på avveie i naturen. Denne problemstillingen er aktuell for eksempel for genmodifisert raps og for genmodifisert oppdrettslaks, men det ser ikke ut til at dette er aktuelt for de genmodifiserte fiskene som er omtalt her, siden de ikke vil overleve i norske hav eller vassdrag.
LES MER: Selvlysende og kontroversielle
LES MER: Genmodifiserte fisker i Norge
