I fjor kom en studie som fant at rotter fôret med genmodifisert mais var mer utsatt for kreft. Forskningen har svakheter. Likevel gir den grunn til uro.
Av Thomas Bøhn og Terje Traavik i tidsskriftet GENialt
Oppdatering: Studien som omtales i denne artikkelen ble trukket tilbake av tidsskriftet Food and Chemical Toxicology. Redaktøren i tidsskriftet skrev i forbindelse med tilbaketrekkingen at man ikke kunne trekke sikre konklusjoner på bakgrunn av dataene studien, fordi antallet dyr som var brukt var lite og den aktuelle rottetypen var særlig utsatt for å få kreft. Studien ble senere republisert i tidsskriftet Environmental Sciences Europe.
En studie publisert i 2012 viste økt forekomst av kreft og andre kroniske sykdomstilstander hos rotter som ble fôret med den genmodifiserte maisplanten NK603. Denne maissorten er tillatt som mat og dyrefôr i EU og i USA, og ligger til behandling for godkjenning i Norge.
Resultatene fra forskergruppen til Gilles-Eric Séralini ved Universitetet i Caen i Frankrike vakte oppsikt, og siden publiseringen har en opphetet diskusjon om arbeidet deres pågått i flere europeiske land.
Det er nå viktig å evaluere studiens vitenskapelige kvalitet, og å sammenligne med tidligere studier som har konkludert med at NK603-mais er trygg. Den eneste tidligere publiserte rotte-fôringsstudien med NK603 var gjennomført av produsenten, selskapet Monsanto, og strakte seg over 90 dager (Hammond m.fl. 2004). Dette tidsrommet dekker bare en liten del (10–15 prosent) av rotters forventede levetid. Den nye studien dekker derimot det meste av livsløpet på rundt to år. Negative helseeffekter ble observert i rotter fôret med genmodifisert mais og rotter eksponert for sprøytemiddelet Roundup, men først etter at fôring/eksponering hadde pågått lenger enn 90 dager. Begge studier var basert på samme rottetype og fullt sammenlignbare måter å utføre forsøkene på.
Bør etterprøves
En svakhet med den nye studien er at kontrollgruppene er for små til å utelukke at den økte dødeligheten og den økte forekomsten av svulster i de NK603-forete gruppene skyldes tilfeldigheter. Det er også blitt påpekt at det ble brukt rotter av en type som lettere utvikler kreftsykdom. Men samme rottetype ble brukt i produsentens 90-dagers studie. Det bør derfor snarest mulig settes ressurser inn på å etterprøve de funnene som er gjort.
Resultatene er urovekkende da tidligere studier på 90 dager kan ha hatt for kort tidshorisont. Disse studiene kan derfor ha gått glipp av viktige effekter. Det er data fra 90-dagers fôringsforsøk som har ligget til grunn for godkjenning av genmodifiserte planter, inklusive NK603, til bruk som mat og fôr i Europa. Konklusjonene kan dermed ha blitt trukket på et spinkelt grunnlag.
For å trygge mat- og fôrsikkerheten bør livsløpsstudier for framtiden inkluderes i de risikovurderinger og uttestinger som blir gjort før produkter fra genmodifiserte planter tillates markedsført. Kvaliteten på dyreforsøkene er avgjørende siden de er alt vi har å holde oss til for å vurdere matsikkerheten når det gjelder genmodifiserte planter. Til dags dato er det ikke publisert noen forsøk med å gi mennesker genmodifisert mat, eller befolkningsstudier av genmodifisert mat direkte knyttet til menneskers helse og velbefinnende. Noe av forklaringen på dette ligger i den manglende merkingen av genmodifiserte produkter i USA og flere andre land. Når genmodifisert mat ikke blir merket, er det umulig å sammenholde inntak av genmodifisert mat og kronisk sykdomsutvikling.
Balansert vurdering
Seralini-artikkelen, og håndteringen av denne studien, belyser viktige sider ved mattryggheten vår. Det må nå reises spørsmål ved behandlingsprosessen som ligger til grunn for tidligere vurderinger og hvordan slike studier bør utføres i fremtiden. Det er klart at Seralini-artikkelen skal vurderes kritisk, som all vitenskap. Like klart er det at samme kritiske vurdering må gjøres av studiet som konkluderer med at NK603 er trygg, altså studien til Hammond og medarbeidere (2004).
Både det europeiske matsikkerhetsorganet EFSA og faggruppen for genmodifiserte organismer i den norske Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har konkludert med at artikkelen fra Seralini og medarbeidere ikke tilfredsstiller godkjente vitenskapelige standarder. De ser ingen grunn til å revurdere sin tidligere vurdering av NK603. De gjør ingen sammenlignende eller kritisk evaluering av tidligere studier som konkluderer med at NK603 er trygg. De foreslår ingen nye studier til avklaring. For regulerende myndigheter er en balansert vurdering av alle studier nødvendig (Wickson and Wynne 2012).
—-
BAKGRUNN:
NK603 er en av Monsantos ”Roundup Ready” maislinjer. Frøene selges sammen med sprøytemiddelet Roundup. Glyfosat er den aktive, ugressdrepende ingrediensen i Roundup. Glyfosat dreper alle slags planteceller ved å binde seg til og inaktivere EPSPS, et planteenzym som er nødvendig for produksjon av livsviktige aminosyrer.
I Norge må alt genmodifisert materiale godkjennes før det blir ført inn på markedet som mat eller fôr. Per i dag er ingen genmodifiserte planter godkjent i Norge. Mange genmodifiserte planter søkes nå godkjent for det europeiske markedet, inkludert det norske. Dette gjelder særlig mais og soya.
Den omtalte maislinjen NK603 ble tillatt under et forenklet test-regime (”deregulert”) i USA i 2000, og har vært godkjent til mat og fôr i EU siden 2004. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) og Direktoratet for Naturforvaltning (DN) anbefalte i 2008 godkjenning av NK603 til bruk som mat og fôr i Norge. Begrunnelsen for anbefalingen ligger blant annet i et 90 dagers fôringsforsøk med rotter, utført av søker Monsanto (Hammond og medarbeidere 2004). NK603 er en av GM mais-linjene som har ligget til godkjenning, men uten beslutning, i Miljøverndepartementet i 4 år.
____
Thomas Bøhn er seniorforsker ved GenØk – Senter for biosikkerhet og professor i genøkologi ved Universitetet i Tromsø
Terje Traavik er seniorrådgiver ved GenØk – Senter for biosikkerhet og professor i genøkologi ved Universitetet i Tromsø
Referanser:
Bøhn, T. og Traavik, T. Kan genmodifisert mais gi kreft og andre sykdommer hos rotter? Vitenskapelig vurdering av studiet: “Long term toxicity of a Rondup herbicide and a Roundup – tolerant genetically modified maize” publisert i Food and Chemical Toxicology av Seralini et al. (2012). GenØk – Senter for biosikkerhet, januar 2013.
EFSA 2012. Final review of the Séralini et al. (2012a) publication on a 2-year rodent feeding study with glyphosate formulations and GM maize NK603 as published online on 19 September 2012 in Food and Chemical Toxicology. EFSA Journal.
Hammond, B., Dudek, R., Lemen, J. og Nemeth, M. 2004. Results of a 13 week safety assurance study with rats fed grain from glyphosate tolerant corn. Food and Chemical Toxicology
Seralini, G. E., Clair, E., Mesnage, R., Gress, S., Defarge, N., Malatesta, M., Hennequin, D. og Vendômois, J. S. 2012. Long term toxicity of a Rondup herbicide and a Roundup-tolerant genetically modified maize. Food and Chemical Toxicology
Wickson, F. and Wynne, B. 2012. Ethics of Science for Policy in the Environmental Governance of Biotechnology: MON810 Maize in Europe. Ethics, Policy and Environment.
