I disse dager oppnevner regjeringen nye medlemmer av Bioteknologinemnda. Selv får jeg avløsning etter to perioder som leder. Det har vært ni inspirerende år!
Av Lars Ødegård i tidsskriftet GENialt
Bioteknologinemnda skal gi råd, informere og skape debatt om etisk forsvarlig bruk av moderne bioteknologi. Oppgaven er viktigere enn noensinne. Derfor er det gledelig å se den store interessen rundt oppnevning av nye medlemmer.
Mer enn 200 forslag kom inn da Helse- og omsorgsdepartementet nylig inviterte enkeltpersoner, organisasjoner og statlige organer til å foreslå kandidater. Listen inneholder langt flere gode kandidater enn de 15 medlemmene som skal pekes ut.
Dessverre kom invitasjonen for sent til at vi fikk formidlet den til GENialts abonnenter før fristen 7. mai. I stedet har vi spredt den så godt vi kunne på nett.
Det er nytt at alle blir invitert til å foreslå kandidater. Tidligere har noen sentrale organisasjoner som LO, NHO og bondeorganisasjonene hatt egne representanter i Bioteknologinemnda. I den nye nemnda vil alle medlemmene være personlig oppnevnt. Det er fortsatt viktig at nemndsmedlemmene har bakgrunn fra ulike deler av det norske samfunnet.
Jeg håper og tror den nye ordningen kan bidra til at Bioteknologinemnda fyller sin rolle enda bedre enn før. Regjeringen bør legge vekt på at medlemmene skal representere et stort mangfold av erfaringsbakgrunn, fagkunnskap og etiske ståsteder. Rådene fra nemnda er nemlig ikke rent faglige eller vitenskapelige anbefalinger. De er resultat av grundig etisk diskusjon mellom folk med svært ulike utgangspunkter. Diskusjonene skjer på grunnlag av oppdatert vitenskapelig kunnskap. Uttalelsene våre behandles gjerne på to nemndsmøter slik at standpunktene får modne.
Kanskje det viktigste bidraget Bioteknologinemnda gir til samfunnet er prøvingen og skjerpingen av etiske argumenter underveis i arbeidet med uttalelsene. Ofte må mange av oss revurdere standpunkter og argumenter i møtet med uventede perspektiver og ny kunnskap. Selv om vi ofte fortsetter å være uenige, fører diskusjonene i nemnda til at både flertall og mindretall legger dårlige argumenter til side, mens de beste blir stående.
I de mest omstridte etiske spørsmålene som for eksempel eggdonasjon, surrogati eller reglene for fosterdiagnostikk er det naturlig og riktig at Bioteknologinemndas medlemmer er uenige. Når vi behandler slike saker er jeg naturligvis spent på hvilken konklusjon flertallet faller ned på. Likevel mener jeg at sorteringen av argumenter gjennom diskusjonene i nemnda er minst like viktig som hvilket råd flertallet gir.
Resultatet av den grundige behandlingen er at Bioteknologinemndas uttalelser egner seg som kilde til gjennomtenkte argumenter og oppdaterte fakta – også når man er uenig med nemndas flertall. Vi gleder oss over at politikere fra alle leire viser til uttalelsene våre. Det samme gjør en lang rekke interesseorganisasjoner og samfunnsdebattanter. Mediene bruker stadig uttalelsene våre som kilde, og siterer dem i kommentarer og lederartikler. Departementer og direktorater ber oss jevnlig om råd. I en del av sakene er det også lovfestet at vi skal rådspørres. Det sikrer at vi er godt orientert og knytter den etiske diskusjonen til aktuelle beslutninger. For øvrig står nemnda fritt til å sette saker på dagsordenen etter eget initiativ. Den retten er det også viktig å bruke, for å bidra til at den etiske debatten i samfunnet henger med i den teknologiske og vitenskapelige utviklingen.
Til det nye mannskapet i nemnda vil jeg si lykke til i det viktige arbeidet. Jeg håper de vil vise seg engasjerte, initiativrike og uavhengige. Det er viktig at Bioteknologinemnda våger å ta standpunkt, stille spørsmål og skape debatt – også de gangene det kan være litt plagsomt for myndighetene.
