Genene våre kan påvirke om vi stemmer ved valg og hvem vi stemmer på, hevder den amerikanske professoren James Fowler.
Av Hallvard Kvale i tidsskriftet GENialt
Hvor mye har genene våre å si for hvem vi er og hva vi gjør? Mer enn vi ofte tror, mener James Fowler, som er professor i både statsvitenskap og genetikk ved Universitetet i California, San Diego. Fowler mener samfunnsvitenskapene i flere tiår har vært for opptatt av hvordan den sosiale konteksten påvirker menneskers handlinger, og glemt at biologiske og genetiske faktorer også driver oss. De siste årene har han blitt en ledende forsker innen studiet av det genetiske grunnlaget for politiske handlinger og holdninger. Fowler selv har døpt denne fagretningen genopolitikk.
Enige tvillinger
Fowler, som er utdannet statsviter, fattet interesse for genopolitikk da han så en studie som viste at eneggede tvillinger delte politisk ideologi i større grad enn toeggede tvillinger gjorde. Studien antydet at arveanlegget, som er identisk hos eneggede tvillinger, kunne være forklaringen.
– Jeg ble veldig begeistret, begynte å lese mer genetikk, og bestemte meg for å bygge mitt eget datasett for å se om gener kunne forklare forskjeller i politisk deltakelse, forteller Fowler til GENialt.
Siden har Fowler og hans samarbeidspartnere publisert flere artikler hvor de mener å påvise at gener kan påvirke hvorvidt personer bruker stemmeretten sin. Ett av genene de har fattet interesse for, er 5HTT-genet, som bidrar til å styre serotonin-nivået i hjernen. Serotonin er en nevrotransmitter – en kjemisk forbindelse som overfører impulser fra en nervecelle til en annen. Serotoninnivået påvirker blant annet hvor følsomme vi er for stress og depresjon. Hypotesen er at en variant av 5HTT-genet som gir lavere serotoninnivå, gjør oss mer antisosiale, noe som kan øke sannsynligheten for at vi ikke bruker stemmeretten. I en annen artikkel presenterer de en teori om at forskjeller i kognitive funksjoner i hjernen kan bidra til å forklare forskjellen mellom liberale og konservative velgere.
Frø trenger vann
I første halvdel av forrige århundre ble grusomme overgrep mot flere folkegrupper legitimert med tanken om at enkelte genetiske egenskaper var uønskede og måtte fjernes. Dette diskrediterte forskning på forholdet mellom genetikk og adferd i mange tiår senere. De siste årene har imidlertid studier i adferdsgenetikk igjen vunnet oppslutning i flere miljøer, og skapt debatt også i Norge. Harald Eias omdiskuterte tv-program Hjernevask prøvde blant annet å vise at samfunnsforskere misforstod og underdrev genetikkens betydning for hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør. James Fowler er imidlertid påpasselig med å påpeke at han mener at gener ikke kan forklare alt, men må ses i sammenheng med sosiale faktorer.
– Vi har gjort en betydelig innsats for å understreke at gener ikke befinner seg i et vakuum. Et genetisk perfekt frø vil ikke vokse uten vann, og ingen kan stemme i et land som ikke avholder valg. I våre artikler har vi fremhevet at de sosiale omgivelsene kan moderere virkningen av genene.
Vil integrere fagene
En utvidet forståelse av samspillet mellom gener og miljø vil gagne både samfunnsvitere og naturvitere, mener Fowler.
– Jeg tror genetiske studier av politisk adferd kan hjelpe oss å integrere de ulike samfunnsvitenskapene. Det kan også bringe disse fagfeltene nærmere det E. O. Wilson kaller en komplementær forening med naturvitenskapene. Dette vil hjelpe oss å forstå politikk bedre, og også hva det vil si å være menneske.
Fowler selv mener at forskningen hans i overraskende stor grad antyder at arvelige faktorer ser ut til å påvirke stemmegiving. Han understreker imidlertid at vi ikke kan lese utfra en persons gener hva vedkommende vil stemme.
– Men studiene viser at vi kan komme med forutsigelser som er bedre enn ren gjetning. Og jeg tror at ettersom vi lærer mer, kan gener være like nyttige til å forutsi politisk adferd og handlinger som vanlige demografiske variabler som kjønn og alder.
Venter mer åpenhet
James Fowler tror vi kommer til å ha langt mer kunnskap om menneskets genetikk om kun noen få år, og at det vil gjøre oss mer åpne om våre egne genetiske disposisjoner. Dette kommer til å bringe flere fordeler enn ulemper, mener han.
– Tidlige studier antyder at mennesker som får se sin egen genetiske informasjon, bruker kunnskapen til å ta kontroll over sitt eget liv. For eksempel kan mennesker med anlegg for overvekt bli mer interessert i å holde seg i form. Når det gjelder politikk, kan vi kanskje moderere våre synspunkter om vi får vite at disse blant annet har med genetikken vår å gjøre, og ikke bare handler om prinsipielle ideer eller argumenter. Personlig synes jeg det er enklere å diskutere politikk med andre nå som jeg vet at noen av disse forskjellene er biologiske.
– Mange mener at genetiske opplysninger er særlig sensitiv informasjon. Hva med personvernet i et samfunn hvor genetisk informasjon er mer tilgjengelig?
– Jeg er veldig påpasselig med å beskytte konfidensialiteten til deltakerne i studiene mine, men jeg er ikke personlig bekymret. Vi har allerede lover for å beskytte mot enkelte typer diskriminering, og jeg tror det vil komme flere slike lover.
Publiserte egne gener
Fowler selv har tatt en gentest gjennom firmaet 23andMe. De genetiske rådataene fra testen, som inneholder opplysninger om flere av hans genetiske disposisjoner, har han overlevert til prosjektet Personal Genome Project, og publisert på nettsiden opensnp.org. Dermed ble han en av en rekke profilerte forskere som har gjort sin genetiske informasjon fritt tilgjengelig for forskning.
– Jeg synes det er viktig å dele disse dataene med forskere som undersøker genenes rolle i sykdom og adferd, forklarer han.
Fowler var ikke bekymret for å offentliggjøre denne informasjonen, selv om den uunngåelig også inneholder informasjon om de genetiske disposisjonene til barna hans og andre slektninger.
– Jeg snakket med kona mi om dette før jeg gjorde det – selv om hun jo ikke deler mitt DNA – men ikke med barna eller foreldrene mine. Jeg synes ikke risikoen er stor nok til å være alt for bekymret. Men så er jeg jo optimistisk som type, da.
Hva sier norske forskere?
– Hvor fruktbart mener du det er å undersøke det genetiske grunnlaget for politiske holdninger og handlinger?
Bernt Aardal, valgforsker, Institutt for samfunnsforskning
– Det kan hende at det finnes genetiske disposisjoner som har politiske konsekvenser. Men det er nok lettere å gjøre slike koblinger i det amerikanske topartisystemet enn i det mer sammensatte norske flerpartisystemet. Det viktigste er uansett å se på samspillet mellom de mange ulike faktorene som sammen påvirker velgerne.
Leif Edward Ottesen Kennair, professor i psykologi, NTNU:
– Å anta at det ikke finnes biologiske forutsetninger for menneskets natur er nokså naivt; det å bevisst unngå å undersøke disse er uvitenskapelig. At våre holdninger – som alle andre psykologiske egenskaper, evner og trekk – skyldes prosesser i vår biologiske hjerne er jo verken overraskende eller dramatisk. Men det er greit å vite hvordan slik holdningsdannelse skjer.
Bjørn Erik Rasch, professor i statsvitenskap, UiO:
– Dette er svært spennende forskning som forhåpentligvis gjør oss bedre i stand til å forstå politisk adferd, samtidig som vi må erkjenne at det genetiske og biologiske bare gir oss biter av svarene vi trenger. Jeg synes også at det er viktig å peke på at visse former for tverrfaglig forskning bærer muligheten for store gjennombrudd i seg.
