Publisert: 13. mars 2014

Museembryo med grønn farge.
Dette museembryoet inneholder celler som er merket med et grønt, fluorescerende protein. Grønnmerkede stamceller ble injisert i embryoet tidlig i utviklingen for å teste om stamcellene var pluripotente, altså at de hadde potensial til å utvikle seg til alle kroppens organer og vev. At etterkommerne gjenfinnes i hele kroppen, viser at stamcellene var pluripotente. Bildet er hentet fra en av artiklene til det japansk-amerikanske forskerteamet. Nå blir det stilt spørsmål ved opphavet til stamcellene som ble brukt. Foto: Riken Institute.

Tidligere i år kom oppsiktsvekkende resultater fra stamcelleforskningen. Nå er det uklart om de holder vann. 

Av Rune Kjeken i tidsskriftet GENialt

Et forskerteam ledet av Charles Vacanti ved Harvard Medical School i USA og Haruku Obokata ved RIKEN senter for utviklingsbiologi i Japan rapporterte nylig om en tilsynelatende superenkel metode for å lage stamceller fra ferdig differensierte celler. 30 minutter i et surt miljø (pH 5,7) var det som skulle til. Metoden kalles STAP, som er en forkortelse for  Stimulus-Triggered Acquisition of Pluripotency.

Oppdagelsen vakte stor oppsikt, både fordi den utfordret dagens forståelse av hvordan reparasjon foregår i kroppen og fordi metoden kunne åpne opp for enkel og raskere bruk av persontilpassede stamceller til medisinsk behandling. Vi omtalte den viktige forskningsnyheten i GENialts nettutgave 4. februar og igjen 3. mars.

Ikke fullt så enkelt allikevel?

Siden Obokata og medarbeidere publiserte sine resultater i slutten av januar, har flere forskere forsøkt å gjenta eksperimentene. Så langt har ingen lyktes. Videre har det blitt påpekt uregelmessigheter i enkelte figurer i én av artiklene. Først viste det seg at to bilder som skal vise placentaer (morkaker) i ulike eksperimenter, i virkeligheten er to bilder tatt av samme placenta. Nå viser det seg også at bilder i artiklene ser ut til å stamme fra Obokatas doktorgradsavhandling fra 2011. Obokatas arbeidsgiver, RIKEN, gjør undersøkelser omkring de påståtte uregelmessighetene i hennes arbeid.

Flere forskere, inkludert en av Obokatas medforfattere, Professor Teruhiko Wakayama, krever at artiklene trekkes tilbake inntil resultatene er bedre dokumentert. Imidlertid ser det ut til at både Obokata og Charles Vacanti fremdeles står ved resultatene og hevder at selv om det er gjort feil, så er konklusjonene fra studiene gyldige.

En årsak til at mange er skeptiske til forskningsresultater som kan virke for gode til å være sanne, er at det har vært flere tilfeller av forskningsjuks blant høyprofilerte stamcelleforskere. Mest kjent er skandalen rundt sørkoreaneren Woo Suk Hwang, som i 2004 påstod han hadde klart å lage stamceller ved å overføre kjernen fra en vanlig kroppscelle til en tom eggcelle, og så dyrke fram klonede menneskeembryoer. Senere viste det seg at dataene var fabrikkert, og Hwang ble dømt for bedrageri. I 2013 lyktes andre forskere med slik kloning.

Nå er det uklart hva som vil skje videre med STAP-metoden. Er den tiårets stamcelleoppdagelse eller enda et eksempel på juks og fanteri fra overivrige forskere på jakt etter ære og berømmelse?