Regjeringa oppnevnte nye medlemmer til Bioteknologinemnda før jul, og vi er allerede i full gang med spennende verv. Etter alle solemerker å dømme blir vi den siste Bioteknologinemnda i historien.
Av Kristin Halvorsen, leder for Bioteknologinemnda, i tidsskriftet GENialt
Stortinget behandler i disse dager en lovendring om navneskifte til Bioteknologirådet. Det navnet er mer dekkende for vårt oppdrag. Vi avgjør ikke saker, men skal gi råd. Myndighetene spør oss om råd særlig i saker som kommer inn under bioteknologiloven og genteknologiloven. I tillegg tar vi opp prinsippspørsmål om bruk av moderne bioteknologi etter eget initiativ. En viktig del av vårt mandat er også å bidra til folkeopplysning og debatt.
Vi vet at regjeringa skal revidere bioteknologiloven, men så langt ikke hvor raskt de ønsker å sette i gang med dette arbeidet. Det vi vet, er at den rødgrønne regjeringa også hadde intensjoner om det, men at det var vanskelig å bli enige om sentrale spørsmål. Etiske avveininger og lovbestemmelser på vårt område er spørsmål der ulike standpunkter er representert i de fleste partier. Det er sunt. I slike viktige verdispørsmål er debatten et viktig mål i seg sjøl. Det finnes gode argumenter både for og imot for eksempel eggdonasjon. Den nye nemnda eller rådet vil gjøre som Bioteknologinemnda har pleid – vi vil ikke forsøke å oppnå konsensus i alle saker, men gi gode begrunnelser både for flertallets og mindretallets syn. Det er et godt utgangspunkt for at alle interesserte kan følge resonnementene som leder fram til de ulike standpunktene.
Norge skal ha sitt lovverk for bio- og genteknologi. Men mange land setter andre grenser enn det vi gjør. Teknologien blir enklere og lettere tilgjengelig og tilbys i et marked til stadig lavere pris. Mange av de etiske dilemmaene blir mer privatisert, og hver enkelt må tenke gjennom dem før man for eksempel ber om gentester eller fosterdiagnostikk. De som vokser opp nå, vil bli stadig mer eksponert for markedsføring og tilbud som ikke eksisterte for tidligere generasjoner.
Det er et viktig mål for meg at vi lykkes i å nå ungdom og unge voksne med informasjon og invitasjon til debatt. Genetisk selvtesting er ett av tilbudene som enda flere i framtiden vil oppdage og overveie. Før man kjøper en slik test, bør man ha tenkt igjennom om man virkelig ønsker den informasjonen man ber om. Vil man vite om disposisjon for sykdom som kanskje uansett ikke kan forebygges eller helbredes, og som det kanskje er liten risiko for at man faktisk får? Har man kunnskap til å forstå den informasjonen man får? Vil usikkerhet rundt resultatene gå ut over livskvaliteten, og hva gjør man med informasjon som også kan ha betydning for andre i familien? Retten til å ikke vite er en rettighet som det også er viktig å vokte. Vi vet at disse temaene engasjerer mange. I Trondheim samlet vi den 11. februar 600 studenter som ville høre forskere som fikk sju minutter til å presentere forskningen sin. Vi ønsker å gjøre mer av dette og å utvikle flere veier til å spre informasjon og spore til debatt.
Den nye nemnda har hatt sitt første møte. I nemnda er det mange medlemmer med spisskompetanse på ulike områder, men vi skal først og fremst gi råd som lekfolk. La meg benytte anledningen til å takke tidligere medlemmer for innsatsen og for deres bidrag til samfunnsdebatten, ikke minst Lars Ødegård, som har ledet nemnda i ni år. Vi skal ta stafettpinnen videre fra den nemnda som nå har gått av. Vi gleder oss.
