En mye omtalt studie av helseeffekter av genmodifisert mais hos rotter har blitt trukket tilbake av tidsskriftet som først publiserte den.
Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt
I 2012 rapporterte en forskergruppe ledet av Gilles-Eric Séralini ved Universitetet i Caen i Frankrike om økt dødelighet og økt forekomst av svulster og andre sykdomstilstander hos rotter som ble fôret med den genmodifiserte maisplanten NK603. Planten er genmodifisert for å tåle sprøytemiddelet Roundup (glyfosat). Studien fikk stor oppmerksomhet, men ble også møtt med kraftig kritikk (se også omtale i GENialt nr. 2–2013).
I november 2013 ble det kjent at tidsskriftet Food and Chemical Toxicology, som først publiserte resultatene, offisielt trakk tilbake artikkelen hvor Séralini og medarbeidere la fram sine resultater. Tidsskriftet mottok etter publiseringen brev til redaktøren med kraftige innvendinger mot studien på en rekke punkter. Mange av brevene kan leses på tidsskriftets nettside sammen med forfatternes svar på kritikken.
Ikke svindel
Redaksjonen satte deretter i gang en gransking som endte med at artikkelen ble trukket tilbake. Begrunnelsen er at «ingen definitive konklusjoner kan trekkes (…) angående rollen til NK603 eller glyfosat når det gjelder samlet dødelighet eller forekomst av svulster» ut fra dataene i artikkelen. Det lave antallet forsøksdyr og den kjente forekomsten av spontane svulster hos rottestammen som ble brukt, gjør at forskjellen mellom rottegruppene kan skyldes rene tilfeldigheter. Uttalelsen fra redaktøren er kort og kommenterer bare noen få av innvendingene som framkommer i brevene til tidsskriftet
Redaktøren understreker samtidig at granskingen ikke har gitt noe belegg for svindel eller tilsiktet feilaktig presentasjon av data. Begrunnelsen for tilbaketrekkingen er altså at redaktøren mener han selv og de anonyme konsulentene som vurderte artikkelen, gjorde en gal vurdering da den et år tidligere ble antatt for publisering.
Séralini selv står ved sin studie og protesterer kraftig mot tilbaketrekkingen. I en uttalelse hevder forfatterne at deres arbeid ble utsatt for en urimelig forskjellsbehandling. De legger vekt på at en tidligere artikkel av Hammond m.fl. i Food and Chemical Toxicology, som bygget på produsenten Monsantos egne rotteforsøk med NK603- maisen, rammes av noen av de samme innvendingene som ble rettet mot deres studie. De ber om at også denne studien må trekkes tilbake, og truer med erstatningskrav overfor tidsskriftet.
Riktig å trekke tilbake?
Tilbaketrekkingen førte til nye brev til tidsskriftet, flere av dem sterkt kritiske til redaktørens beslutning. Noen knytter tilbaketrekkingen til at Richard Goodman ved University of Nebraska, som tidligere har arbeidet for Monsanto, i mellomtiden har kommet med i tidsskriftets redaksjon. Redaktøren for tidsskriftet avviser dette, og skriver at det ikke har vært noen form for press fra selskapet.
Diskusjonen om tilbaketrekking har prinsipielle sider som går ut over diskusjonen om det vitenskapelige innholdet i artikkelen og politikken omkring genmodifisert mat. I en lederartikkel i tidsskriftet Environmental Health Perspectives skriver Christopher J. Portier, Lynn R. Goldman og Bernard D. Goldstein for eksempel at selv om de er enige i flere av innvendingene mot Séralinis artikkel, foreligger det ingen gyldig grunn til å trekke artikkelen tilbake når den først er publisert. De skriver at de ikke kjenner andre tilfeller av tilbaketrekking som kun er begrunnet med at artikkelens konklusjoner er for usikre eller svakt begrunnet, og advarer mot en slik praksis. Vanligvis skyldes tilbaketrekking forskningsfusk, plagiat eller andre brudd på forskningsetiske prinsipper, eller at man oppdager direkte feiltakelser fra forfatternes side («honest error»).
