Hvor utbredt er arvelig bryst- og eggstokkreft? Og hvem bør vurdere en gentest? Les hva en spesialist i medisinsk genetikk svarer.

Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt

Flere kvinner enn før kommer til testing for arvelig bryst- og eggstokkreft, melder forskning.no. Det skjer etter at mediene i fjor omtalte at filmstjernen Angelina Jolie fikk fjernet brystene. Jolie fortalte selv at hun tok valget fordi hun er bærer av en mutasjon i BRCA1-genet som gir høy risiko for å utvikle brystkreft.

Genene BRCA1 og BRCA2 beskytter mot kreft. Mutasjoner i disse genene kan gjøre at de ikke virker som de skal, og det kan gi svært stor fare for å utvikle bryst- og eggstokkreft. Mutasjonene kan gå i arv fra generasjon til generasjon. BRCA er en forkortelse for breast cancer, og uttales gjerne «brakka», med tonefall som «mokka».

Men hvor utbredt er arvelig bryst- og eggstokkreft? Og hvem bør vurdere en gentest? GENialt spurte overlege Hildegunn Høberg Vetti, leder for Regionalt kompetansesenter for arvelig kreft ved Haukeland universitetssykehus.

– Er det mange som får brystkreft på grunn av genfeil?

– De aller fleste brystkreftpasientene blir syke av andre årsaker. Det påvises årlig nærmere 3000 tilfeller av brystkreft i Norge. Bare to prosent av disse har mutasjoner i BRCA1 og BRCA2-genene. Likevel er det så mye som hver femte brystkreftpasient som har flere tilfeller av brystkreft i familien. Slik opphoping kan også skyldes en kombinasjon av andre genetiske faktorer og miljøfaktorer. Det kan dessuten skyldes tilfeldigheter, siden dette er en såpass utbredt sykdom. Eggstokkreft er sjeldnere, med 450 tilfeller årlig. Men her er så mye som ti prosent av tilfellene knyttet til mutasjoner i BRCA-genene.

– Hvor sikker er kunnskapen om hva testresultatene betyr for pasienten?

– Hvis vi påviser en av de velkjente mutasjonene i BRCA-genene, som gir høy risiko for bryst- og eggstokkreft, vet vi hva det betyr. Men hvis man sekvenserer hele BRCA1 og BRCA2-genene hos en pasient kan man finne variasjoner som man ikke vet sikkert om er sykdomsfremkallende eller ikke. Dessuten er det viktig å være klar over at en normal gentest ikke utelukker arvelig kreft! Det oppdages fortsatt nye kreftgener. Hvis du har mange tilfeller av kreft i familien, men ingen kjent genfeil, kan årsaken være en sjelden genvariant som er spesiell for din familie eller en kombinasjon av flere ulike genvarianter som samlet gir høy risiko.

– Hvem får tilbud om testing selv om de ikke er syke?

– De som tilhører en familie med en kjent genfeil som gir kreftrisiko har tilbud om testing. For andre tilbyr vi gentest hvis det er grunn til å tro det kan være snakk om arvelig kreft. Det mistenker vi hvis det er mange tilfeller av brystkreft i familien, hvis det er tilfeller av brystkreft før 50 års alder, eller hvis det er tilfeller av eggstokkreft. De som har en familiehistorie som gir grunn til bekymring kan få henvisning fra fastlegen til genetisk avdeling ved et av sykehusene. Om mulig er det lurt først å snakke med nålevende slektninger som har kreft og høre om de kan få gjort en genetisk utredning.

– Hvor lang ventetid er det?

– Ved Haukeland Universitetssykehus  er det rundt to måneders ventetid for å få genetisk veiledning som skal gjennomføres før man tar testen. Den tiden bruker man gjerne til å hente inn den informasjonen om familiehistorien som trengs i samtalen med sykehuset.

– Hvilken nytte kan friske personer ha av å få vite at de er bærere av en slik genfeil?

– Vi anbefaler en årlig undersøkelse av brystene med MR og mammografi fra 25 års alder for de som får påvist mutasjon i BRCA-genene, for å oppdage eventuelle kreftsvulster. Men en økende andel velger også å operere bort brystene som et forebyggende tiltak. Vi anbefaler klart at pasienter med høy risiko fjerner eggstokkene og egglederne ved omkring 40 års alder. Det finnes ingen alternativ behandling for å forebygge eggstokkreft, som dessuten er mer dødelig. Det er selvsagt pasienten selv som må ta det endelige valget om så alvorlige inngrep som å fjerne eggstokker eller bryster. Lege og genetisk veileder forsøker å hjelpe den enkelte til å ta et valg som er riktig for dem, blant annet ved å gi en best mulig risikovurdering.

– Hva med de som allerede har kreft – får de tilbud om gentest?

– Kreftpasienter får tilbud om gentest hvis det er mistanke om at kreften er arvelig. Det gjelder pasienter som får brystkreft i ung alder, altså før 50 år, eller hvis det er flere tilfeller av brystkreft i familien. Eggstokkreft er oftere genetisk betinget, så der er gentesting særlig aktuelt. I de sjeldne tilfellene hvor menn får brystkreft bør man også vurdere gentest.

– Dere har for tiden et spesielt prøveprosjekt med gentest av kreftpasienter ved Haukeland?

– Vi kaller det DNA BONus. Vi tilbyr test for mutasjoner i BRCA-genene til alle som får påvist brystkreft og eggstokkreft på Vestlandet. Vi tester for alle kjente genfeil, altså mutasjoner i BRCA-genene som vi vet gir høy kreftrisiko og som finnes hos flere familier i Norge. Begrensningen ved disse såkalte hurtigtestene er at man kan ha en genfeil som ikke inngår i testen. Derfor samler vi også inn informasjon om kreftsykdom i familien. Når det er en sterk mistanke om arvelig kreft sekvenserer vi begge BRCA-genene i sin helhet, slik at vi også oppdager mer uvanlige varianter. Hensikten med prosjektet er blant annet å finne ut hvor mange som har genfeil, og ikke minst å forberede oss på morgendagens pasienter. Ganske snart vil vi komme i en situasjon hvor en gentest er en del av den primære kreftutredningen, fordi det har betydning for oppfølging og behandling av pasienten. Prosjektet undersøker derfor også hvordan folk reagerer på og takler informasjonen fra gentestene.

– Er det noe annet folk bør vite om arvelig kreft?

– Det er litt rart at man alltid snakker om bryst- og eggstokkreft, og ikke om andre arvelige kreftformer. Blant pasienter med tykktarmkreft er det for eksempel tre til fem prosent som har en genfeil som gir høy risiko. Tegn på mulig arvelig kreft er flere tilfeller av samme kreftform i familien, kreft som rammer i lavere alder enn vanlig, eller at en person får flere ulike kreftsykdommer.

– Vil få større betydning for pasienter

Gentester gir blant annet kreftpasienter informasjon om faren for å få kreft på nytt, sier kreftlege Per Eystein Lønning. Han tror testene også vil få større betydning for behandling i framtiden.

Av Andreas Tjernshaugen i tidsskriftet GENialt

De fleste som får en kreftsvulst har ingen spesiell arvelig risiko – kreft rammer ganske tilfeldig, understreker professor og kreftlege Per Eystein Lønning ved Haukeland universitetssykehus. Men noen pasienter har nytte av å få påvist arvelig risiko.

– Hvilken nytte kan personer som allerede har bryst- eller eggstokkreft ha av å få påvist en genfeil?

– Hvis du har fått påvist kreft og har en BRCA-genfeil, vil du ha en økt risiko for å få sykdommen igjen. Har du for eksempel hatt kreft i det ene brystet betyr genfeilen at du har klart økt risiko for å få kreft det andre brystet eller i en eggstokk.

– Er forebyggende kirurgi aktuelt?

– En del friske personer som får vite at de er bærere av genfeil velger profylaktisk fjerning av eggstokkene, eventuelt brystene i tillegg. Dette er pasientens valg, basert på grundig informasjon om hvilken risiko genfeilen innebærer.

– Gjør resultatene fra disse gentestene noen forskjell i behandlingen av sykdommen?

– Per i dag er behandlingen den samme. Men det er mye som tyder på at behandlingen vil bli forskjellig i framtiden. Det er forsøk som viser at de som har BRCA-genfeil reagerer bedre på en type medikamenter som kalles PARP-hemmere. Det er publisert forskningsresultater om dette, men resultatene er ikke tatt i bruk i rutinebehandling. Studier på ganske små grupper av pasienter følges nå opp av større studier.