Bioteknologinemnda er positiv til å ta i bruk en ny blodprøve av enkelte gravide for å finne ut om det kan oppstå komplikasjoner i svangerskapet eller ved fødselen.
– Bioteknologinemnda sier enstemmig ja til å gi å gi gravide som har antistoffer mot rhesus D et bedre tilbud for å undersøke fosterets blodtype, sier nemndas leder Kristin Halvorsen.
Testen det er snakk om finner og analyserer små biter av fosterets DNA i mors blod. Denne nye teknologien, såkalt NIPD (Non-Invasive Prenatal Diagnosis), kan brukes til mange ulike formål. Bioteknologinemnda har nå vurdert en bestemt anvendelse, nemlig om teknologien bør tas i bruk for å finne ut om den gravide bærer et foster som immunsystemet hennes vil reagere på.
– Vi mener at NIPD-metoden brukt på denne måten ikke reiser vanskelige etiske spørsmål. Dette er ikke fosterdiagnostikk i tradisjonell forstand, men en forbedring av svangerskapsomsorgen ved at en blodprøve kan erstatte fostervannsprøver, sier Halvorsen.
Problemet er velkjent: Har fosteret blod som inneholder proteinet rhesus D mens moren mangler dette proteinet og dermed er rhesus D negativ (rhesus minus) kan det oppstå vanskeligheter. Dersom morens immunsystem kommer i kontakt med blodet til et rhesus D-positivt foster i løpet av svangerskapet eller fødselen kan det oppstå en immunisering. Da danner moren antistoffer som kan skade fosteret. Komplikasjoner opptrer oftest hvis kvinnen blir gravid med rhesus D-positivt foster for andre gang, og kan forebygges ved riktig behandling.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide en metodevurdering av NIPD for rhesus D-typing av fostre i løpet av 2014. Bioteknologinemndas uttalelse forutsetter at Kunnskapssenteret ikke kommer til vesentlig andre konklusjoner enn en tidligere svensk rapport om NIPD-metoden.
– Det er også viktig for nemnda at rådet fra Norsk gynekologisk forening om at prøven tas i uke 25, følges. Det understreker at NIPD-prøven brukt på denne måten dreier seg om å forberede fødselen, der mor er rhesus minus og har dannet antistoffer mot et kommende barn som er rhesus pluss, på en beroligende måte og med best mulig utfall, sier Halvorsen.
I tillegg til rhesus D-testing skal tre andre bruksområder for NIPD-prøvene etter hvert vurderes:
– Å undersøke fosterets kjønn ved fare for alvorlig kjønnsbundet sykdom
– Å undersøke om fosteret har arvet anlegg for enkeltgensykdommer når det foreligger risiko for alvorlig arvelig sykdom hos fosteret
– Å påvise unormalt kromosomantall
– At Bioteknologinemnda nå åpner for NIPD brukt til rhesus D-diagnostisering forskutterer ikke nemndas råd når det gjelder metoden brukt til andre formål. Vi er bedt om å gi et råd til Helsedirektoratet om dette avgrensede spørsmålet. De andre diagnosene som det er søkt om å benytte NIPD-metoden til, vil nemnda komme tilbake til, sier Kristin Halvorsen.
LES BIOTEKNOLOGINEMNDAS UTTALELSE:
Rhesus D-typing av fosteret basert på fritt foster-DNA i den gravides blod
——
Bioteknologinemnda er et frittstående, rådgivende organ hjemlet i bioteknologiloven og genteknologiloven og oppnevnt av regjeringen. Organet skifter navn til Bioteknologirådet 1. juni 2014.
Pressekontakt: Informasjonssjef Andreas Tjernshaugen, 481 18 219
