Flere ebolasmittede har blitt behandlet med en medisin bestående av antistoffer produsert i tobakksplanter.
Av Rune Kjeken i tidsskriftet GENialt
Ebolaepidemien som herjer i Liberia, Sierra Leone og Guinea har krevd flere tusen menneskeliv og er det største ebolautbruddet noensinne. Viruset har en dødelighet på mellom 60 og 90 prosent, og det finnes verken godkjente medisiner for behandling eller vaksiner som beskytter mot smitte.
Imidlertid har en rekke eksperimentelle medisiner mot ebolaviruset blitt testet på dyr. En av disse kandidatene under utvikling er ZMapp, som er en cocktail bestående av tre ulike antistoffer. Noen av disse antistoffene gjenkjenner og nøytraliserer ebolaviruset direkte. Andre fester seg til overflaten på celler som allerede er infisert, slik at immunsystemet kan drepe disse før viruset formerer seg videre. I forsøk med aper har en lignende antistoffcocktail vist seg å gi 100 prosent beskyttelse mot sykdom når den ble injisert kort tid etter at apene ble smittet. Ventet man opptil fem døgn med å behandle, og apene viste tegn på infeksjon, ble fremdeles mer enn 40 prosent av apene friske.
De første sikkerhetstestene i mennesker skulle etter planen finne sted senere i år eller neste år. Men i sommer ble antistoffcocktailen gitt til blant andre amerikanerne Kent Brantly (33) og Nancy Writebol (69), som ble smittet av viruset da de jobbet i Liberia. Begge er nå friskmeldt. Medisinen ble også gitt til en liberisk lege, Abraham Borbor, som ikke overlevde viruset.
Antistoffene i ZMapp er opprinnelig utviklet i mus. Forskerne har lett blant antistoffene som musenes immunsystem produserer når de utsettes for ebolavirus eller deler av ebolavirus, og valgt ut de som virker effektivt mot viruset. Produksjonen av antistoffene, skjer derimot i genmodifiserte tobakksplanter: Ved å sette inn gener som koder for antistoffene, i tobakksplantene vil disse kunne produsere store mengder av antistoffene.
Plantene males til en slags grøt, og antistoffene renses ut fra denne blandingen. Én brukerdose er på mellom 0,5 og 1 gram antistoff. Hittil er det bare laget et begrenset antall doser, og et spørsmål er nå hvor raskt det er mulig å skalere opp produksjonen for å kunne behandle flere. Et annet spørsmål er om – og i så fall hvordan – man skal bruke en ikke utprøvd behandling på mennesker i stor skala.
Selv om dette trolig er det første eksemplet der man bruker antistoffer produsert i genmodifiserte planter til behandling i mennesker, er ideen om bruk av planter til produksjon av ulike terapeutika (såkalt «pharming») slett ikke ny. Det er ikke minst interesse for å lage vaksiner på denne måten.
