Dei fleste barn blir fødde friske. I Noreg blir om lag éin prosent fødde med alvorlege utviklingsavvik eller sjukdom, medan tre prosent har mindre alvorlege avvik. Nokre avvik kan avdekkjast gjennom fosterdiagnostikk; ultralydundersøkingar, blodprøvar, morkakeprøvar eller fostervatnprøvar. Men kva skal det vere lov å teste for?
Morkake- og fostervatnprøvar er meir risikabelt og aukar faren for spontanabort. NIPD – non-invasive prenatal diagnosis – er ein ny metode for fosterdiagnostikk som avdekkjer sjukdom og kromosomavvik gjennom ein enkel blodprøve. Metoden gir sikrare svar enn tidleg ultralyd og blodprøve (KUB-test) og kan nyttast tidlegare i svangerskapet, før grensa for sjølvbestemt abort. Universitetssjukehuset i Nord-Noreg er dei første som har søkt om å få ta i bruk metoden i Noreg.
NIPD-metoden inneber at ein undersøkjer DNA-et til fosteret. Etter kvart vil det bli mogleg å DNA-teste fosteret for kjønn, fleire sjukdommar og eigenskapar. Det kan òg bli aktuelt å teste for sjukdommar for å starte behandling på fosterstadiet. Med all denne kunnskapen kan òg fleire velje å ta abort. Kva etiske dilemma reiser denne nye metoden?
Kva skal det vere lov å teste for? Kven skal få lov å få fosteret testa? Bør alle gjere det? Korleis kan det å velje bort ulike tilstandar påverke haldningar og tilbod samfunnet har til folk som lever med desse tilstandane?
Program
Innlegg ved:
- Ragnhild Glad, overlege ved medisinsk-genetisk avdeling, Universitetssjukehuset Nord-Noreg.
- Åse Torunn Pettersen, overlege, Kvinneklinikken, Universitetssjukehuset Nord-Noreg.
- Åge Wifstad, førsteamanuensis i medisinsk filosofi ved Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø
- Bjørn Myskja, nestleiar i Bioteknologirådet og professor ved Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Etter innlegg blir det opna for spørsmål frå salen.
Tid: Onsdag 10. september, kl. 18.00–20.00
Stad: Clarion Hotel The Edge, Strandtorget 1, Tromsø
Møtet er gratis og ope for alle.
Av omsyn til servering ber vi om at du melder deg på her.
