Publisert: 24. september 2014

Hvert år kommer rundt 150 norske barn til verden etter å ha blitt unnfanget med donorsæd. Hvordan påvirker det foreldrene og barnet at far i familien ikke er genetisk far? Når bør man fortelle barnet om donoren og på hvilken måte?

For snart ti år siden avskaffet Norge systemet med anonyme sæddonorer, og barn unnfanget med donorsæd har nå rett til å få vite donorens identitet når de blir myndige. Samtidig sliter de offentlige fertilitetsklinikkene med å verve nok norske donorer, og de private klinikkene importerer donorsæd fra utlandet. Hvorfor kvier norske menn seg for å hjelpe barnløse par på denne måten? Bør donorene få være anonyme når de deler arvematerialet sitt med et ukjent par? Og har det noe å si for et barn som vil oppsøke donoren sin om han bor i Norge, Nederland eller New Zealand?

Disse og andre spørsmål om sæddonasjon og assistert befruktning ønsker Bioteknologirådet å sette søkelyset på når vi inviterer til åpent debattmøte i Haugesund – én av tre byer i Norge hvor par kan få assistert befruktning med donorsæd.

Innledere
Jon Hausken, klinikksjef på Klinikk Hausken
Ann-Helén Anvedsen, bioingeniør/embyolog ved Helse Fonna
Bjørn Myskja, professor i filosofi og nestleder i Bioteknologirådet
Tone Bråten, parterapeut som har spesialisert seg på ufrivillig barnløse

Meld deg på her
Tid: Tirsdag 14. oktober, kl. 18–20
Sted: Rica Maritim Hotel, Haugesund. Enkel servering.
Påmelding