I USA gir Apple og Facebook økonomisk støtte til kvinnelige ansatte som ønsker å fryse ned egne egg. Nyheten har skapt debatt om karriere- og familieplanlegging også i Norge.
Av Truls Petersen i tidsskriftet GENialt
Det er gode tider i amerikansk IT-bransje. I kampen om ansatte, frister teknologiselskapene med frynsegoder som dekker alle behov unge jobbsøkere måtte ha; gratis frisør, massasje, bordtennisbord, mat fra stjernekokker og renseri. I en bransje som er avhengig av innovasjon, har det nå dukket opp et nytt tilbud for kvinner: lagring av ubefruktede egg og eggstokkvev.
Frynsegodekappløpet
Facebook var først ute. Fra januar i år har selskapet tilbudt 20.000 amerikanske dollar (ca. 130.000 norske kroner) til kvinnelige ansatte som velger å fryse egne egg. Det tilsvarer prisen for to omganger med eggfrysing. Apple innfører samme ordning fra januar 2015.
Frysing av egg for ikke-medisinske formål er lovlig i USA. Amerikanske helsemyndigheter har uttalt at det ikke er knyttet vesentlig medisinsk risiko til behandlingen, og metoden har ikke lenger status som eksperimentell behandling.
En talsperson for Apple sier ordningen er en forlengelse av andre tiltak rettet mot kvinner som ønsker barn, og at formålet er å «styrke kvinner i Apple, slik at de kan yte sitt beste på jobb mens de tar vare på sine kjære og etablerer familie». Begge selskapene får støtte fra både leger og folk i bransjen – kvinner og menn – som mener eggfrysing åpner en ny etappe i en kvinnefrigjøring som vektlegger valgfrihet.
Kritikken kommer fra de som generelt er imot metoden, og fra de som er skeptisk til konsekvensene for amerikansk arbeidsliv. De mener ordningen skaper et press om å utsette graviditet til fordel for karrieren. En mer grunnleggende kritikk handler om at ordningen gjør lite for å rette opp det mange mener er den egentlige utfordringen, og som gjør tilbudet attraktivt, nemlig den strukturelle skjevfordelingen av omsorgsoppgavene mellom kvinner og menn i USA.
Et typisk svar til kritikerne er at de undervurderer kvinners evne til å ta selvstendige valg. Jusprofessor David Orentlicher påpeker at eggfrysing ikke er en «kvikk fiks» for å få barn: man må gjennom en behandling, og man er ikke garantert suksess. Professoren mener at dette er noe kvinner forstår.
Noe for norske bedrifter?
Mye er annerledes i Norge. Eggfrysing av ikke-medisinsk grunn er ikke tiltatt etter bioteknologiloven, og arbeidslivet er annerledes regulert, med sterkere lovlig vern, mindre forsikringsbasert velferd og flere statlige velferdsordninger.
Kulturen er også annerledes. I Norge kan en mannlig minister gå av «for å prioritere familien», og en annen skriver bok om papparollen. Arbeidstakere kjemper mot fagforeningen for å få jobbe lengre dager, og hele grunnlaget for et frynsegodekappløp er mindre.
Tove Selnes er HR-direktør i IT-selskapet Opera. Fra hovedkontoret i Oslo har hun ansvaret for ansatte globalt, i USA, Asia og Latin-Amerika. Hun kjenner godt til saken, som hun har diskutert internt og med kolleger i bransjen.
– Det er litt invaderende i privatlivet på et vis, sier hun.
Selnes er skeptisk til tilbudet, og opplever at andre i bransjen tenker det samme:
– Jeg er glad for at HR-folk jeg har snakket med tenker likt her. Dette er ikke et aktuelt tilbud fra norske arbeidsgivere.
– Heldigvis er arbeidslivet og samfunnet i Norge lagt opp slik at det er enklere å kombinere jobb og familie enn det er i USA.
En kjønnssak
Facebook og Apple har vært sparsommelige i å begrunne tiltaket, og de har ikke eksplisitt sagt at formålet er å minske kjønnsforskjellene i bransjen, selv om det er velkjent at den amerikanske IT-bransjen har et kjønnsproblem.
I en egen rapport fra i år har Google undersøkt mangfoldet i egne rekker. Den viste at majoriteten av de ansatte er hvite menn, og at selskapet har utfordringer med å rekruttere kvinner og minoriteter. Selskapet skriver på sine nettsider at «vi er langt unne der vi ønsker å være», men peker også på at langt flere menn enn kvinner tar høyere utdanning innen IT.
Tall for bransjen for øvrig viser at skjevhetene i karriereløp er systematisk og tydeligere jo lengre opp i hierarkiet man undersøker: I IT-bransjen er andelen kvinnelige ansatte 30 %, mens andelen kvinnelige toppledere er 15 %.
I et land hvor velferdsgoder er forsikringsfinansiert, er frynsegoder viktige. Og lagring av ubefruktede egg eller eggstokkvev til ikke-medisinske formål er ikke omfattet av helseforsikringer i USA. For de som vurderer slik behandling, utgjør derfor tilbudet fra de to IT-selskapene en betydelig økonomisk fordel. Mot denne bakgrunnen kan eggfrysing ses som neste steg i kvinnefrigjøringen.
– Det er vanskelig å kombinere morsrolle og karriere i Silicon Valley. Det handler om hvordan alt er lagt opp. Det er blant annet forventet at du skal yte frivillig innsats hvis du har barn i barnehagen. Mor må være tilgjengelig på dagtid, og det er nesten umulig å jobbe hundre prosent. I tillegg har amerikanske arbeidstakere lengre arbeidsdager og lengre reise til jobb. Det er også dessverre liten toleranse for fravær på grunn av sykt barn, sier Selnes som er HR-sjef for 450 ansatte i USA.
– I Norge opplever vi kanskje mer av et annet type press; at man skal lykkes på alle arenaer, med familieliv, fritid og arbeidsliv.
Frihet med bismak
Mange av frynsegodene i USA skaper en kultur som legger til rette for lange arbeidsdager. Apple sier de har et mål om at ansatte ikke skal jobbe mer enn 60-timersuker og ha fri én dag i uka. Men selskapene har også ordninger som skal hjelpe ansatte å få barn, og støtte når de får det, som er generøse i amerikanske forhold. Blant annet støtter de også andre former for assistert befruktning.
Selnes mener at tydelige regler kan ha sine fordeler. I USA, der arbeidslivet er langt mindre regulert, kan generøse tilbud i praksis skape press, ikke frihet.
– Flere selskaper sier du kan ta så mye ferie du vil, bare du er helt ajour. Men når er man det? Når det å ta ut ferie blir et signal om at man er unnværlig, så vil mange vegre seg. Slike tilbud som virker av det gode, kan lett bidra til det motsatte, sier hun.
–Ikke aktuelt i Norge
Bioteknologirådet gikk nylig inn for fortsatt forbud mot frysing av egg uten medisinsk grunn. En del av begrunnelsen er at dette kan «skape økt press mot unge kvinner fra arbeidsgiver eller andre om å utsette graviditet.»
Arbeidsmiljøloven hindrer ikke at slike goder kan innføres i norske bedrifter, men Tove Selnes er ikke bekymret for at et slikt tilbud eventuelt blir utbredt i Norge:
– Nei, jeg tror for godt om norske arbeidsgivere. Jeg tror ikke de ville foreslått slike tiltak.
Likevel ser hun ikke bort fra at en lovregel kan være bolverk mot at holdninger endrer seg.
– Den generelle trenden er jo at folk får barn senere. Når teknologien er der, påvirkes også folks holdninger, sier hun.
Se video om eggfrysing
Hvilke muligheter og problemstillinger fører mulighetene for frysing av egg med seg?
Se Bioteknologirådets direktør Sissel Rogne sitt TEDx-foredrag om frysing av egg.
