Hvordan kutte forbruket av fossilt brennstoff? Ved å programmere levende organismer til å produsere tingene vi trenger, foreslår Drew Endy.
Av Hallvard Kvale i tidsskriftet GENialt
I 2010 ble det annonsert at forskere hadde lykkes med å lage verdens første levende, syntetiske celle, kalt Synthia. Dette markerte det virkelige gjennombruddet for såkalt syntetisk biologi, som handler om å lage levende organismer som ikke finnes i naturen i dag, designet til å utføre bestemte oppgaver. Ambisjonene for syntetisk biologi er store, og inkluderer blant annet karbonnøytralt biodrivstoff, og nye medisiner og behandlingsformer i helsevesenet. Samtidig er mange bekymret for mulighetene for misbruk, ikke minst gjennom biologisk terrorisme. Det er dessuten mye vi ikke vet om de langsiktige virkningene av å manipulere biologien på denne måten.
– Ingen alternativer
Amerikanske Drew Endy er førsteamanuensis ved Stanford University og en internasjonalt ledende forsker og samfunnsdebattant innen syntetisk biologi. Han mener vi ikke har noen alternativer til å bruke de verktøyene som den syntetiske biologien kan gi oss:
– En av de største utfordringene for vår sivilisasjon er at vi ikke har funnet ut hvordan vi kan lage alle tingene vi ønsker oss og trenger, uten å samtidig skade naturen. Vi lever nå på lånt tid, hvor vi bruker gammel, fossil energi for å produsere ting. Hva kan gjøres annerledes? Vi kan nå begynne å forestille oss å programmere biologiske organismer til å produsere mesteparten av tingene vi trenger, på en effektiv og miljøvennlig måte.
Se opptak av Drew Endys foredrag i Trondheim 27.8.2014
Hør innslag fra møtet i Ekko, NRK Radio
Biologi som produksjonsplattform
Et essensielt element i de siste tiårenes IT-revolusjon har vært utviklingen av ulike programmeringsspråk som gjør at datamaskinene kan programmeres til å utføre bestemte kommandoer. Endys forskningsarbeid har som mål å utvikle et lignende programmeringsspråk for biologien – en «software» for en «hardware» som består av biologisk materiale i stedet for tradisjonelle datamaskiner. Målet er i første omgang å lage enkle encellede organismer, som gjær og skogsopp, som kan omdanne råstoffer som gass, tre, sukker og lys til ting vi trenger: plastikk, medisin, mat og mye mer.
Selv kaller Endy seg heller ingeniør enn forsker. Målet hans er å bidra til å bruke biologien til å skape en ny type produksjonsplattform som kan programmeres til å produsere ting vi trenger på en stabil og pålitelig måte. Spørsmålet om hva som skal produseres, mener han må være et samfunnsanliggende.
– Et godt eksempel er fra da den genmodifiserte maten kom på 1990-tallet. Ønsker folk GMO-mat? Nei, de ønsker at maten skal være ren. Men menneskene som utviklet denne teknologien hørte ikke på folket, og det skapte en skepsis til bioteknologi som vi i den nye generasjonen bioteknologer må lære av.
«Tukling med naturen»
Bioteknologirådet inviterte Endy til Norge i august for å holde foredrag om syntetisk biologi i Trondheim og Tromsø. Dette var hans andre besøk i landet som rådets gjest, første gang var i 2010. Årets besøk var del av Bioteknologirådets arbeid med evalueringen av bioteknologiloven, hvor det er viktig å prøve å forutse i hvilken retning bioteknologien kommer til å utvikle seg de neste tiårene. Endy er ikke i tvil om at bioteknologi kommer til å få en sentral plass i fremtidens samfunn:
– Hvis vi ser oss tilbake og spør hva menneskene ble gode på de siste 70 årene, er ett mulig svar: Vi ble veldig gode på å utvikle databehandlingssystemer. Hva må vi bli gode på i løpet av de neste 70 årene? Å programmere levende materiale og bruke biologi til å lage det vi trenger.
– Hva sier du til kritikerne som er bekymret for konsekvensene ved å tukle med naturen på denne måten?
– Det er viktig å innse at vi allerede tukler med naturen når vi brenner store mengder karbon. Dette påfører de naturlige systemene rundt oss betydelige skader, og det biologiske mangfoldet reduseres. Hvordan kan vi bevare det vi liker ved samfunnet vårt når dagens forbrukssystem skaper store endringer ute av vår kontroll? Svaret må være å endre måten vi produserer ting på.
Ikke bare teknologi
Et tilsynelatende enkelt regnestykke er sentralt for Endy: Biologien på jorda er hovedsakelig drevet av sola, som leverer rundt 90 terrawatt med energi til planeten vår. Menneskeheten´bruker for tiden rundt 17 terrawatt. Det betyr at det går mye mer energi gjennom naturen enn vår sivilisasjon trenger.
– Det er bra. Det betyr at vi har et stort potensiale for å bruke levende organismer som produksjonsplattform, drevet av blant annet solenergi. Men vi kan ikke ta all energien fra naturen, så vi må finne en balanse mellom hva vi trenger og hva naturen trenger. Derfor kan ikke dette bare handle om teknologi. Vi må inkludere representanter fra filosofi, etikk, miljøbevegelsen og mange andre for å finne det optimale partnerskapet med naturen.
Ledig lederrolle
Det gjenstår å se hvor mange av Endys visjoner for framtiden som kommer til å bli en realitet. Han håper uansett at Norge benytter den pågående evalueringen av bioteknologiloven til å debattere bioteknologiens plass i framtidens samfunn – men også Norges rolle i fremtidens bioteknologi.
Endy mener at noen før eller siden kommer til å utvikle et avansert programmeringsspråk for biologisk materiale uansett, siden det kommersielle potensialet er enormt. Spørsmålet er hvem som skal betale for det. Én mulighet er at et stort multinasjonalt selskap gjør det. Da vil selskapet eie teknologien.
– Jeg ønsker imidlertid at teknologien skal være åpent tilgjengelig, på samme måte som fri kildekode på datamaskiner, slik at vi som samfunn i fellesskap kan styre hva teknologien brukes til. Men da må noen være villige til å investere i forskningen og utviklingen som trengs, uten å kreve eksklusivt eierskap til teknologien. Her tror jeg Norge er i en spesiell posisjon til å kunne bidra.
– Hva vil man få igjen for investeringen dersom teknologien gjøres åpent tilgjengelig?
– Jeg kunne si arbeidsplasser og penger, men det er mer enn det. Det man får tilbake, er muligheten til å lede an i å utvikle standardene, etikken og reglene for denne teknologien. Spør deg selv: Hva har det vært verd for USA å ha en så sentral rolle i utviklingen av internett? Ganske mye. Akkurat nå er det, slik jeg ser det, en ledig plass ved bordet for den eller dem som ønsker å lede bioteknologien fremover.
