Gjennom eggdonasjon kan kvinner bære fram og føde barn selv om de ikke selv har brukbare egg.
Av Lisa Nordøen i tidsskriftet GENialtFram mot sommeren skal Bioteknologirådet gi sine råd til regjeringen om behovet for endringer i bioteknologiloven. En av lovens omstridte paragrafer er forbudet mot å overføre egg fra én kvinne til en annen.
Eggdonasjon innebærer at eggceller høstes fra en kvinne (donoren) etter en periode med hormonstimulering. Høstingen skjer under lokalbedøvelse ved at en nål føres inn i skjeden og stikkes gjennom skjedeveggen fram til eggstokkene. Nålen føres inn i modne eggposer, og eggcellene suges ut. De høstede eggcellene befruktes så med sæd og ett av de befruktede eggene settes inn i livmoren til en annen kvinne (mottakeren). Mottakeren har på forhånd blitt hormonstimulert slik at embryoet kan feste seg i livmorveggen. De eggene som ikke blir brukt, fryses ned og oppbevares til eventuelle framtidige forsøk på å få barn.
Hvem er eggdonasjon for?
Eggdonasjon ble utviklet som et medisinsk tilbud til unge kvinner med redusert eggstokkfunksjon, men ble straks etterpå tilbudt kvinner i slutten av 30-årene og begynnelsen av 40-årene. Gode resultater med eggdonasjon fra unge kvinner til eldre kvinner viste at eggcellenes alder og kvalitet var viktigere enn mottakerkvinnens alder.
Mange forbinder eggdonasjon med kvinner som får barn sent i livet, men det kan være mange grunner til at kvinner søker om eggdonasjon. Det kan være aktuelt for kvinner som kommer i tidlig overgangsalder, eller har hatt flere mislykkede forsøk med assistert befruktning, og som av en ukjent årsak har dårlige egg. Eggdonasjon kan være eneste mulighet for kvinner som har vært nødt til å fjerne eggstokkene på grunn av cyster eller svulster, eller kvinner som har fått nedsatt eggstokkfunksjon etter cellegift- eller strålebehandling i forbindelse med kreft. Det kan også være aktuelt for kvinner med en alvorlig, arvelig sykdom som ikke ønsker å videreføre sine egne gener.
Eggdonasjon er forbudt i Norge, men er tillatt i minst 22 europeiske land, inkludert Sverige, Danmark, Finland og Island. Det finnes i dag ingen offentlig oversikt over hvor mange som ville benyttet seg av eggdonasjon dersom dette var et tilbud. Fagmiljøene tror at rundt 200 norske par i året er ufrivillig barnløse og kan tenke seg å benytte eggdonasjon. Det finnes heller ingen oversikt over hvor mange kvinner som er villige til å donere bort sine egg, eller hvordan en eventuell etterspørsel skal møtes.
LES MER: Skal egg og sæd likestilles?
Hvor kommer eggene fra?
Et spørsmål som sjeldent diskuteres når man snakker om å tillate eller forby eggdonasjon, er hvordan man skal møte en eventuell etterspørsel etter egg. Hvem skal donere bort sine egg, og hvordan skal eggdonorer rekrutteres? I de landene som tilbyr assistert befruktning, ordnes dette på forskjellige måter.
I enkelte land praktiseres det som kalles «egg sharing». Ved befruktning utenfor kroppen, såkalt prøverørsbehandling, blir det rutinemessig høstet ut flere eggceller (10–12) enn det paret selv benytter. Da kan man velge å donere bort de eggcellene man selv ikke bruker. I enkelte land, for eksempel Israel, er det bare kvinner som selv gjennomgår assistert befruktning, som kan donere bort eggceller.
Denne praksisen er ikke uten betenkeligheter. Det er vanlig at kvaliteten på de høstede eggcellene varierer, og at ikke alle egner seg til befruktning. Dermed kan eggdonoren oppleve at hun ikke blir gravid med de eggene hun har valgt til seg selv, mens kvinnene hun delte eggene med, blir gravide. Dette kan være problematisk for donoren, som kan føle at hun ga bort de «gode» eggcellene. I tillegg kritiseres ordningen for å ofte inkludere en rabatt på behandlingen til de som donerer bort overtallige eggceller: Dette skaper et økonomisk insentiv som sår tvil om frivilligheten til donoren.
I flere land, som for eksempel Danmark, er det vanlig at donoren er i slekt med kvinnen som skal motta eggcellen og bære fram barnet. Det er også vanlig i Belgia, hvor par som søker om eggdonasjon kan velge mellom tre donorløsninger: kjent donor (da bringer paret med egenrekruttert donor), «kjent, anonym» donor (paret bringer egenrekruttert donor, men eggene plasseres i en pott sammen med egg fra flere andre donorer) og anonym donor (altruistisk donerte egg).
Undersøkelser viser at motivasjonen for å donere egg varierer mellom donorer som kjenner mottakerparet, anonyme donorer og kommersielle donorer. Noe som likevel går igjen i flere land, er et underskudd på eggdonorer. I Norge er det for øvrig begrenset tilgang på donorsæd, og tilgjengeligheten varierer fra uke til uke. Oslo universitetssykehus meldte i mars 2014 at det må påregnes tre måneders ventetid, men den har ofte strukket seg så langt som to år. Det er naturlig å tro at man kan forvente lang ventetid også for et eventuelt tilbud om eggdonasjon.
Medisinsk og psykologisk risiko
For kvinner som ønsker å donere bort egg er den medisinske risikoen liten. Høsting av eggceller er et minimalt invasivt medisinsk inngrep. Selv om alle medisinske inngrep er forbundet med en risiko, er den medisinske risikoen for eggdonor i hovedsak knyttet til hormonstimuleringen. Det er vanlig å føle oppblåsthet eller smerte. Forskning på eggdonorer viser at de tåler donasjonsprosessen godt. I Danmark er det gjort flere undersøkelser blant eggdonorer, og flere kvinner ga uttrykk for at det var de praktiske sidene, blant annet reising til og fra klinikken, som var det mest negative med prosessen.
Det som anses som en risiko i forbindelse med eggdonasjon, er oftere psykisk enn fysisk. I land hvor eggdonasjon er tillatt, viser undersøkelser at par som søker assistert befruktning, ofte foretrekker at eggdonor er en person de kjenner, mens sæddonor helst bør være en de ikke kjenner. Hvis et par velger en sæddonor eller en eggdonor som de er i familie med, eller en venn, løper man en psykososial risiko for at båndet kan føles for tett, og at det kan oppstå uenighet rundt barnets oppdragelse. Når barnet på et tidspunkt blir klar over at den genetiske moren er en søster eller venninne av mottakeren, kan det skapes psykologiske tilknytninger som blir problematisk for barnet, mottakeren av egget og eggdonoren.
I Danmark, hvor donoren ofte er i slekt med kvinnen som skal motta eggcellen og bære fram barnet, gjennomgår donoren en psykologisk vurdering, slik at behandlerne er sikre på at donasjonen er frivillig.
Ulike oppfatninger
Det er ulike oppfatninger om befruktningsudyktighet er en sykdom, men det er generelt akseptert at det kan være en stor belastning å ikke kunne få egne barn, dersom et par ønsker seg det. Metoder for befruktning utenfor kroppen oppfyller derfor et stort behov for ufrivillig barnløse. Ulike metoder for befruktning utenfor kroppen har ført til mange diskusjoner om det er en rett å få barn – og om innføring av slike metoder også betyr at det er en rett å få samfunnets hjelp til å unnfange barn, så lenge det skjer med metoder som er etisk akseptable. Bioteknologirådet vil i løpet av våren 2015 komme med en uttalelse om eggdonasjon
LES MER: Skal egg og sæd likestilles?
LES MER: Dette sa Bioteknologinemnda om eggdonasjon i 2012 (Bioteknologinemnda fikk nye medlemmer og endret navn til Bioteknologirådet i 2014)
Artikkelen sto opprinnelig på trykk i GENialt nr. 3/2014 (september 2014)
