Den politiske debatten går høyt om eggdonasjon. Lederen og nestlederen av Stortingets helse- og omsorgskomité står på hver sin side.
Av Lisa Nordøen i tidsskriftet GENialt
Kari Kjønnaas Kjos (FrP) vil tillate eggdonasjon i Norge.
Kari Kjønaas Kjos fra Fremskrittspartiet er leder for helse- og omsorgskomiteen og vil tillate eggdonasjon i Norge.
– Det er én grunn; likebehandling, sier Kjønaas Kjos til GENialt.
Assistert befruktning med donorsæd har nemlig vært tillatt og praktisert i Norge i flere tiår.
Første nestleder i helsekomiteen, Kjersti Toppe fra Senterpartiet, vil derimot opprettholde forbudet mot eggdonasjon. Hun mener likestilling og likebehandling mellom menn og kvinner ikke kan brukes som et isolert argument når det gjelder bioteknologiske spørsmål:
– Assistert befruktning handler i stor grad – og kanskje først og fremst – om tredjeparten, nemlig barna, og deres liv og rettigheter.
Hvem er mor?
– Med eggdonasjon får barnet en genetisk mor (eggdonoren) og en biologisk mor som bærer frem og føder det. Slik blir begrepet biologisk mor vanskeligere å forstå og akseptere for barnet, også når det blir voksent. Dette er enklere ved sæddonasjon, der det ikke er uklart hvem som er din biologiske far. Alle barn har rett til å i størst mulig grad kjenne sine biologiske foreldre. Det betyr mye for mange, sier Kjersti Toppe.
– Det er ikke slik at mor alltid har vært mor, sier Kari Kjønaas Kjos. – Mange barn vokser opp og tror at mor er mor. Enkelte har i voksen alder oppdaget at kvinnen som bar han eller henne frem, er en annen. De fleste mener fortsatt at mor er den som de opplevde som mor gjennom oppveksten. En som bærer frem, føder og oppdrar et barn vil være like mye mor, enten man er blitt til av mors egne egg, eller av en annen kvinnes egg. Akkurat som at far som har vært der hele tiden, oppleves som far, selv om han ifølge genene ikke er det
Mer krevende
Kjersti Toppe (Sp) vil opprettholde forbudet mot eggdonasjon.
Diskusjonen om eggdonasjon handler i stor grad om eggdonasjon kan sidestilles med sæddonasjon, eller om det finnes forskjeller som gir grunn til å ha ulike regler.
– Eggdonasjon er et inngrep hvor man flytter eggceller fra kvinne til kvinne. Det er derfor etisk og medisinsk mer problemfylt enn sæddonasjon. Assistert befruktning er et tilbud vi skal gi, men det må gå en grense, sier Toppe.
– At det ene er mer krevende enn det andre på grunn av kjønn, synes jeg ikke er noe godt argument for å forskjellsbehandle. Det vil uansett bli opp til den enkelte kvinne om de ønsker å utsette seg for en slik krevende prosess, sier Kjønaas Kjos.
Senker terskelen?
Kjersti Toppe er opptatt av at dersom man åpner for eggdonasjon, vil dette også senke terskelen for å åpne for surrogati, altså at en kvinne bærer fram et barn for andre.
– Eggdonasjon vil gjøre grensene for å tillate surrogati mer uklare. Det eneste som da skiller eggdonasjon fra surrogati, er at kvinnen som bærer fram barnet, ikke er den samme kvinnen som oppdrar barnet, sier Toppe.
Kari Kjønaas Kjos mener på sin side at et ja til eggdonasjon ikke trenger å bety et ja til surrogati.
– Om man er imot surrogati, så er man mot surrogati uavhengig av om man er for eller mot eggdonasjon. For meg har det ene ikke noe med det andre å gjøre. Jeg er mot surrogati når det handler om kjøp og salg av mennesker. Jeg skiller imidlertid noe mellom de som betaler en fremmed kvinne for å bære frem sitt barn, og søstre som stiller opp for hverandre gratis. Det er vanskeligere å si nei til det siste, men jeg er altså mot det første.
LES MER: Eggdonasjon – gravid med en annens egg
Artikkelen sto opprinnelig på trykk i GENialt nr. 3/2014 (september 2014)
