Barn som blir til ved sæddonasjon bør fortsatt ha rett til å få vite donorens identitet når de blir 18 år gamle. Foreldrene bør dessuten ha plikt til å fortelle barna at de er unnfanget med donorsæd, mener flertallet i Bioteknologirådet.
Av Andreas Tjernshaugen
Bioteknologirådet har uttalt seg om tilbudet om sæddonasjon i Norge. Dette er ett av flere temaer som kommer opp når bioteknologiloven skal evalueres.
Rett til å vite
Et flertall på fjorten av Bioteknologirådets medlemmer mener at barnet fortsatt bør ha rett til å få vite donors identitet når det blir myndig. Ett medlem mener sæddonorer bør ha mulighet til å kreve anonymitet.
Barn som unnfanges med donorsæd har siden 2005 hatt rett til å få vite donorens identitet når de fyller 18 år. Antallet norske barn født etter sæddonasjon økte betydelig i årene fram til 2011, som er det siste året Helsedirektoratet har statistikk fra. Det er en utfordring å rekruttere nok sæddonorer i Norge.
LES MER: Trenger flere norske sæddonorer
Plikt til å fortelle
Et annet flertall på tretten medlemmer mener at lovteksten bør endres slik at parene som bruker sæddonor pålegges en sanksjonsfri plikt til å fortelle barnet at det er unnfanget med donorsæd. Sanksjonsfri vil si at det ikke er straffbart om man lar være å informere barna. To medlemmer anbefaler at lovteksten blir stående uendret på dette punktet.
Bioteknologirådet ber også myndighetene vurdere å opprette én sentral sædbank som kan organisere tilbudet av donorsæd fra norske og utenlandske donorer til både offentlige og private fertilitetsklinikker. Myndighetene bør også vurdere tiltak for å øke donorrekrutteringen.
LES MER: – Fortell barnet hele historien
Valg av sæddonor
I dagens bioteknologilov heter det i § 2-10: «Behandlende lege skal velge egnet sædgiver.»
Et flertall på fjorten av Bioteknologirådets medlemmer mener denne lovteksten bør endres til: «Behandlende lege skal velge egnet sædgiver, i samråd med paret som mottar behandlingen.» Ett medlem mener loveteksten bør endres til: «Paret som mottar behandlingen skal velge egnet sædgiver, i samråd med behandlende lege.»
Hva paret bør få vite
Kriteriet for valg av sæddonor til heterofile par skal etter dagens regler være at han har fysiske karakteristika som er mest mulig like barnets juridiske og sosiale far. Dersom barnet får to mødre, skal paret i samråd med legen komme fram til hvilke fysiske karakteristika som skal være grunnlag for valg av sæddonor. Det er imidlertid forskjellig praksis ved offentlige og private fertilitetsklinikker i Norge, både når det gjelder utvelgelse av donorer og hva slags genetisk testing av donorene som er gjennomført.
Et flertall på ti medlemmer mener at andre opplysninger om donor enn fysiske karakteristika ikke skal gjøres tilgjengelig for paret som mottar donasjonen. Det bør være opp til foreldrene å avgjøre om fysisk likhet skal vektlegges ved valg av donor. Et mindretall på tre medlemmer mener det ikke er nødvendig å begrense tilgjengelig informasjon om donorene. Et annet mindretall på to medlemmer ønsker ikke at det skal registreres andre opplysninger om donor enn sædkvalitet og at han er fri for smittsomme sykdommer og ikke har alvorlige genetiske sykdommer i familien.
Et samlet bioteknologiråd understreker at paret som mottar donasjonen bør informeres om at donorens egenskaper ikke nødvendigvis kommer til å finnes hos barnet.
Anbefaler ikke gentest
Bioteknologirådet mener det ikke er nødvendig å innføre rutinemessig genetisk testing av norske sæddonorer, slik man har gjort i Danmark.
LES MER: Bioteknologirådets uttalelse om donoranonymitet og donorrekruttering
LES MER: Bioteknologirådets uttalelse om valg og genetisk testing av sæddonorer
