Bioteknologirådet mener det er behov for en avklaring av reglene for salg av såkalte selvtester, altså tester av eget DNA som bestilles på det åpne markedet uten henvisning fra lege.
Av Kristin Halvorsen, leder for Bioteknologirådet
Bioteknologiloven skal revideres. Da må vi se nøye på kapittelet om gentesting. På dette området går den teknologiske utviklingen fort, og i dag finnes mange tilbud som ikke var tilgjengelige da loven ble skrevet. Etter min mening er det større behov for regler enn noensinne.
Genetisk informasjon er spesiell, siden det dreier seg om egenskaper eller deler av vår identitet som vi ikke kan endre og som vil vare livet ut. Dette handler med andre ord om veldig private opplysninger. Dessuten er dette informasjon folk har svært forskjellige holdninger til. For eksempel ønsker noen å vite mest mulig, mens andre helst ikke vil vite for mye om sin egen sykdomsrisiko.
Vi i Bioteknologirådet har allerede kommet med en del forslag til endringer i lovgivningen på dette området, og vi skal behandle enda flere forslag fram mot sommeren.
Bioteknologirådet mener det er behov for en avklaring av reglene for salg av såkalte selvtester, altså tester av eget DNA som bestilles på det åpne markedet uten henvisning fra lege. Enten man ønsker strenge eller mindre strenge reguleringer av slike tester, framstår dagens bioteknologilov som uklar på dette punktet.
LES MER: Bioteknologirådets uttalelse om genetiske selvtester
Et flertall på tolv av Bioteknologirådets medlemmer mener at enkle genetiske selvtester uten diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål ikke trenger noen særskilt regulering, annet enn de reglene og retningslinjene som allerede finnes for forbrukerrettigheter, markedsføring og lignende. Genetiske tester med diagnostiske eller behandlingsmessige siktemål bør kun tillates innen helsevesenet.
Mindretallet på tre medlemmer mener bruk og salg av alle typer genetiske selvtester skal være tillatt i Norge dersom tilbyderen har fått virksomhetsgodkjenning og tilbyr genetisk veiledning. Kravet om virksomhetsgodkjenning bør gjelde selv om analysen av testene foretas i utlandet.
EU arbeider også med nye regler for gentester. De kan få konsekvenser for Norge gjennom EØS-avtalen, og vi bør følge nøye med på diskusjonen i EU.
LES MER: Gentest kun på resept i EU?
Selvtester organiseres gjerne ved at man sender prøver i posten og får svar på epost eller ved å logge seg inn på en nettside. Et problem ved slike tester er at de som tilbyr testen vanskelig kan vite om kjøperen sender inn prøver av seg selv eller av andre. I dag mangler det et klart forbud mot at privatpersoner bestiller gentester av andre.
Bioteknologirådet har derfor tatt til orde for et nytt forbud mot å genteste andre uten deres samtykke. Det er en krenkelse av privatlivets fred å skaffe seg biologisk materiale fra et annet menneske og få det gentestet uten samtykke fra denne personen. Hovedregelen må være at det kreves samtykke for å teste andres genetikk. Unntak må være godt begrunnet. Det bør være forbudt å bestille slike analyser av andre selv om selve analysen skjer i utlandet. Overtredelser bør kunne straffes og gi rett til oppreising.
Les uttalelsen Forbud mot private gen- og slektskapstester uten samtykke (2014)
Hittil har vi altså behandlet spørsmål om tilbud til privatpersoner utenfor helsevesenet. Fram mot sommeren vil vi behandle reglene for gentester og bruk av genetisk informasjon i helsevesenet og i forskning og i andre deler av samfunnet som for eksempel i forbindelse med forsikring og arbeidsforhold. Det er viktig at reglene er klare slik at folk kan ha tillit til at deres genetiske informasjon ikke misbrukes eller kommer på avveie. Vi planlegger også en egen uttalelse om reglene for testing av barn.
