Spørsmål 1.3. DNA-register – Ungdommens bioteknologiråd

Spørsmål 1.3. Bør politiet i Norge få tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn?

Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Tilgang til et nasjonalt DNA-register ville vært et effektivt hjelpemiddel for politiet i etterforskning og i arbeid med å identifisere ofre etter ulykker. Et slikt register kunne for eksempel vært opprettet ved hjelp av en blodprøve av alle nyfødte. Det kunne vært politiets eget register, eller politiet kunne bli gitt adgang til opplysninger fra sykehusenes registre. Samtidig øker dette muligheten for at sensitiv informasjon kommer på avveie eller blir misbrukt.

Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål

Besvarelser fra skolene:

Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
Et DNA-register er et register hvor menneskers arvestoff blir lagt inn og registrert. Grunnen til at det blir diskutert om å få et slikt register er fordi det kan være et verdifullt hjelpemiddel for myndighetene, men et slikt hjelpemiddel har også sine dårlige sider som for eksempel å bli misbrukt.

Et DNA-register som omfatter alle nordmenn i Norge hadde vært et veldig effektivt hjelpemiddel for politiet. Vi mener at et slikt register hadde vært en god ide fordi det hadde gjort kampen mot kriminalitet mye lettere. Finner man et hårstrå, hudceller, sæd eller blod på åstedet, kan man finne en match veldig enkelt og raskt ved å se i DNA-registeret.  Vi er under den fornuften at hvis vi ikke gjør noe galt så har vi ingenting å skjule, men det er ikke ute av spørsmålet at et slikt DNA-register kan bli misbrukt. Derfor mener vi at hvis dette skal bli en realitet så må det være strenge regler på når politiet har lov til å gå inn i dette registeret og se på menneskers arvestoff.

Et slikt DNA-register kan også føre til at mennesker vil få en følelse av å bli overvåket, dette mener vi er hovedgrunnen til at det må være strenge regler på når dette registeret kan utnyttes. Det er også en sjanse for at dette registeret kan føre til noe større. Det kan være et steg til noe videre som vi ikke hadde originalt tenkt til å tillate. Vi frykter at DNA-registeret kan utvikle seg til sin egen versjon av skatteregisteret, hvor det er fritt for at alle kan gå inn og lese privat informasjon om andre individer.

Klassens mening er at alle medlemmer av den norske befolkning skal ta en DNA-prøve som blir lagt inn i DNA-registeret dagen de blir født, men at det burde være strenge regler på når dette registeret kan bli brukt. Alle norske borgere som ikke har fått sitt DNA registrert må møte opp og få dette gjort.

Bodin videregående skole og maritime fagskole, ST1E, forskerlinja, Nordland
Flertallet er i hovedsak for, men kun DNA-profilen bør være tilgjengelig. En oversikt over kartlagte gener er ikke relevant. Det må også i så fall legges stor vekt på å holde informasjonen hemmelig og trygg. Ved et slikt hjelpemiddel kan kriminaletterforskningen potensielt høynes til et nytt nivå. Det vil også bli enklere å identifisere mennesker med en slik oversikt. Likevel er det en liten del som mener at det norske politiet ikke skal ha adgang til en slik database, grunnet hensyn til personvern, blant annet fordi DNAet tilsvarer en personlig eiendel, og redsel for at personlige opplysninger skal lekke ut.

Bybroen videregående skole, biologi 2, Sør-Trøndelag
NEI:

• Den sensitive informasjonen kan lett bli misbrukt.
• Kan oppleves som tillitsbrudd mot den enkelte borger.

JA:

• Gjør jobben til politiet lettere; kan forvalte ressurser på andre ting.
• Blir færre lovbrudd.
• Gjerningsmannen blir tatt tidligere. Dette forhindrer gjentatte kriminelle episoder på grann av lang etterforskning.

Charlottenlund videregående skole, 1ST4, Sør-Trøndelag
Et DNA-register over hele befolkningen har fordeler og ulemper. Det kan forenkle prosessen med å identifisere gjerningsmenn og ofre i kriminelle handlinger i tillegg til å være avskrekkende for andre siden det er større sjanse for å bli tatt om man begår en forbrytelse. Dette virker jo veldig bra, men siden et slikt register mest sannsynlig kommer til å være digitalt vil det derfor være utsatt for cyber-angrep som kan få fatale konsekvenser. Akkurat nå er det ikke mye man kan gjøre med DNA, men i fremtiden når genteknologien har kommet lengre kan det gjøres mer. Dette kan føre til ting som identitetstyveri og kloning hvis registeret havner i feil hender. På grunn av dette svarte flertallet av klassen nei til et DNA-register.

Eidsvoll videregående skole, 1STC, Akershus
Det kan bli misbrukt, men er positivt i forbindelse med en oppklaring av for eksempel mord. Man kan også spare mye tid med et slikt register, og politiet kan få tid til flere uløste oppgaver. Og kanskje løse flere.

Hvis dette blir elektronisk, som det trolig vil bli, er det lett og hacke seg inn i og misbruke sensitiv informasjon om andre.

Bekreftelse av ofre i ulykker fortere. Der det ikke er lett og identifisere etter ansikt, og kan det være veldig lettvint og ta en gentest for å finne ut hvem personen er i forhold til å identifisere etter ansikt.

Dersom politiet hadde hatt tilgang til et nasjonalt DNA-register, kunne det ført til effektivisering i etterforskning. Det kunne blitt lettere å identifisere ofre av ulykker, og sakene ville tatt kortere tid. I dag er det kun mennesker som blir dømt for svært alvorlige forbrytelser som får en egen DNA-profil registrert i et DNA-register. Likevel begås det mange forbrytelser av folk som ikke er registrert. Derfor kan det være en fordel at politiet får tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn, slik at mindre forbrytelser også blir behandlet like alvorlig. Spørsmålet er om det er nødvendig at hele befolkningen skal bli registrert i kampen mot kriminalitet.

Her er det fortsatt mange spørsmål: Hva skjer med personvern dersom alle nordmenn skal registreres? Vil flere saker bli oppklart dersom flere profiler blir registrert? Skal vi registreres under politiets eget register, eller skal politiet få adgang til sykehusenes registre? Hvordan vil sikkerheten være rundt dette eventuelle registeret? Hva skjer dersom den sensitive informasjonen kommer på avveie? Hva vil politiet gjøre dersom denne informasjonen blir misbrukt? Kan vi stole på myndighetene med komplette beskrivelser av oss selv? Veier fordelene for et nasjonalt DNA-register for ulempene?

Fagerlia videregående skole, 1ST3, Møre og Romsdal
For:

1)    Kriminaletterforskning vil gå raskere, og det vil bli lettere å identifisere og straffe kriminelle, slik at kriminalitet kan reduseres dersom politiet har tilgang til et register som består av «genetiske fingeravtrykk».

2)    Helsevesen kan redde flere liv og øke livskvalitet for mange dersom de har tilgang til et register der man har sekvensert genene til pasientene.

Mot:

1)    DNA-registeret kan bli hacket og informasjon kan bli lekket ut til offentligheten. Dette gjør at sensitiv informasjon kan bli utnyttet av firma, staten eller enkeltpersoner.

2)    Helse- og livsforsikringer er laget for å sikre kundene i tilfelle det verste skulle skje. Dersom kunden og/eller forsikringsselskapet har kjennskap til risikogener forandrer det «maktbalansen» dramatisk. Kunder kan utnytte forsikringsselskapene hvis de vet hvilke sykdommer de bærer på. Hvis de får store utbetalinger går det ut over de andre kundene som må betale mer for sine forsikringer. På den annen side kan forsikringsselskap nekte å forsikre personer med kjente risikogener, eller nekte å betale ut dersom de har tilgang til opplysninger om genene til kundene.

Konklusjon: Politiet og om nødvendig helsevesenet burde ha tilgang på DNA-register. Det må innføres strenge rutiner for hvem som skal ha tilgang til den genetisk informasjonen for å unngå spredning av sensitiv informasjon.

Greveskogen videregående skole, 1STH, Vestfold
Klassen var splittet i dette spørsmålet med omtrent halvparten for en slik ordning, og den andre halvparten imot. De som sa seg for mente at et nasjonalt DNA register både ville ha gjort etterforskning av kriminalsaker og identifisering av individer i dødsfall mer effektivt og mindre ressurskrevende, i tillegg til at det ville minke initiativet til å begå kriminelle handlinger ettersom at risikoen for å bli straffet ville økt drastisk med en såpass effektivisert etterforskning. I tillegg burde det ikke være et problem at genetisk informasjon kunne kommet på avveie og misbrukes, så lenge det er pålitelige myndigheter som ivaretar den.

Den andre halvparten var likevel mer skeptisk til hvorvidt man kan stole på at denne informasjonen ikke ville blitt misbrukt, ettersom at den også ville kunne ha blitt stjålet av personer med andre interesser enn Norges offisielle myndigheter. En slik situasjon kunne for eksempel ha oppstått ved spionasje, som ser ut til å være en stadig større trussel med de mindre gode forholdene mellom land som Russland og Kina, og vesten i nyere tid.

Halden videregående skole, 1STUD, Østfold
For:

– Politiet har ganske mye tillitt.

– Lettere å finne årsaker til ulykker og dødsårsaker.

– Trenger ikke å presse informasjon ut av folk.

Imot:

– Gjør det mulig for folk å misbruke informasjon om deg.

– Burde sette opp noen andre enn politiet til å ha adgang til den informasjonen for eksempel en spesiell enhet.

Horten videregående skole, 1STD, Vestfold
Debatten raser om folk burde bli pålagt til å registreres i et DNA-register. Skal alle lovgyldige personer kobles opp i et DNA-register sammen med alle landets kriminelle, eller skal bare mistenkte være pliktige til å gi DNA-et sitt til politiet. Det finnes mange meninger ved denne saken, både negative og positive sider ved at politiet skal ha tilgang til DNA-registeret. Det er mange stygge saker som kan bli oppklart hvis alle kommer i et felles register, men kan dette slå feil, kan noen bli uskyldig dømt?

Vi mennesker etterlater oss DNA spor i form av rester som hår og hud. Dette vil si at vi mennesker har store deler av vårt DNA-materiale spredd rundt i store områder, hårstrå som faller fra deg når man grer seg eller løsner når man går på tur med hunden kan ha nok informasjon i seg til å avsløre hvem du er hvis man er koblet opp i et DNA-register.

Det finnes en del positive sider ved at politiet skal ha tilgang til DNA-registrer. Politiet kan bruke DNA-registeret til å løse kriminal saker som å identifiserer lik etter stygge ulykker, løse mord, vold- og voldtekt saker, dette gjør vi med å ta ut DNA-prøver av liket og sette det opp mot registeret. Men kan et mulig DNA-register misbrukes?

Hva om det er en data-feil som gjør at en person blir bevist skyldig når man egentlig er uskyldig, at to DNA-spor blir forvekslet. Hva om systemet blir hacket og falske beviser da blir plantet? Det finnes personer som klarer å hacke seg inn i Pentagon så det finnes noen som klarer å hacke seg inn i et sånt register. Dette kan føre til at folk føler mistillit når de må avlegge sine og sine barns DNA-spor, føle at privatlivet deres krenkes.

Hvem skal ha tilgang på dette? Absolutt alle, alle i staten, politi og helsevesen eller bare politi eller helsevesen? Skal personen få vite alt om registerets bruk og innhold før de lever DNA, og skal man tvinges inn i registeret eller skal man ha rett til å nekte.

Det bør opprettes et DNA-register akkurat som vi har folkeregister her i landet så lenge registeret bare blir brukt i kriminal-saker og i helse så lenge det er strengt om hvem som skal bruke det og at man ikke stoler 100% på dette registeret. La registeret være mer et hjelpemiddel enn en fasit.

Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold
Vi syns det burde være lov for da kan færre uskyldige bli dømt, for da har de flere bevis for at den dømte er skyldig, spesielt i voldtektssaker. Det kan også bli lettere å finne ut hvem offeret er. Saker kan bli fortere løst og de kan kanskje bruke mindre penger og ressurser på andre ting i etterforskningen. Som alle andre ting kan dette bli misbrukt hvis andre får tak i DNAet. Og det kan være noen som ikke er villige til å gi fra seg sitt DNA.

Langhaugen videregående skole, 1MM, Hordaland
Politiet i Norge har for øyeblikket ikke tilgang på et omfattende politiregister. Et slikt register vil inneholdt opplysninger om fingeravtrykk, DNA, etc. Noen vil mene at dette kan misbrukes av politiet. Det er også viktig tenke over det faktum at dette kan mistenkeliggjøre alle som er registrert. Vårt hovedsyn er at politiet bør ha tilgang på et slikt register, siden det kan gjøre politiets arbeid lettere. Vi er nødt til å stole på den norske statens sikkerhet rundt et slikt register, og vi må kunne gi politiet tilgang til et slikt verktøy uten noen form for paranoia angående dets potensielle risiko for misbruk.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYA, Oppland
Et DNA register vil være nyttig på mange måter, men det er også noen ulemper. Ved å opprette et slikt register vil det øke sjansene for å kunne identifisere et offer etter en ulykke. Man kan opprette et slikt register for å ta en forbryter hvis du har en DNA prøve inne i et system. Tilgangen til et slikt register må være sikret slik at informasjonen ikke kommer på avveie. De som burde ha en slik tilgang er Kripos og sykehus. Grunnen for at ingen andre burde få tilgang til et slikt register er f.eks. at hvis forsikringsselskapet får tilgang til din informasjon, kan de nekte å gi deg forsikring eller sette begrensninger på hva du kan forsikres for. Arbeidsgivere kan også nekte deg arbeid hvis de får se slike opplysninger om deg og finner ut av din personlige helse. Hvem skal havne i et slikt register? Noen mener at det skal foretas en blodprøve ved fødsel, slik at det enkelt kan registreres etter hvert. Hva med resten av befolkningen? Skal de bli innkalt etter tur for å avlegge en blodprøve? Andre mener at man burde havne i et slikt register hvis man har begått en forbrytelse over en viss grad.

Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Identitetsregister er bra å ha. Det kan være til hjelp for politiet, brannmannskapet og leger. Det kan identifisere mennesker raskere enn det systemet som er  dag. Konsekvenser med identitetsregister er at det er enklere å stjele identitet. Alle burde ha rett til å være i et slikt register, men tilgangen til identitetsregister må være begrenset. Vi mener at et identitetsregister burde inneholder fingeravtrykk, bilde av ansiktet vårt, blodtype, DNA, personnummer og nasjonalitet. Et DNA-register kan være en fordel for sykehusene og til stor hjelp for de når man blir syk/skadet. Ulempen med et DNA- register er at forsikringsselskapet kan finne ut hvilke sykdommer du har slik at du ikke kan få forsikring.

Lillestrøm videregående skole, 1STA, Akershus
Hva skal være lov? Vi mener at det burde være lov for politiet å kreve tilgang på DNA informasjon av en mistenkt person, men at dette burde begrenses, slik at kun den informasjonen man trenger blir lagret. Å ha et register over DNA kan også virke som “skremselspolitikk” ved å føre det inn som en førstedom ved et visst nivå på lovbrudd. Dette skal da ha samme effekt som å sette prikker på rullebladet, for da har politiet enda mer kontroll på den dømte. Denne registreringen skal gjøre det lettere for politiet, fordi de allerede har det de trenger lagret.

Registreringen mener vi burde bli bredere, slik at de som gjør små lovbrudd også skal skrives inn. Registeringen skal også vare livet ut for den skyldige, slik at det senere blir lettere å avdekke nye lovbrudd av denne personen og vi ønsker at dette skal være formålet med lagringen av DNAet. Politiet burde ha rett til å ta en DNA-test hvis man mistenker noen for å ha utført en kriminell handling. Vi mener altså at denne registreringen skal brukes i større grad ved kriminalitet.

Hva skal ikke være lov? Videre mener vi det er viktig at kun kriminelle blir skrevet inn i registeret, og ikke hele befolkningen. Denne profilen skal kun stå på mistenkte og kriminelle. Ved frikjennelse skal profilen slettes og ikke oppbevares videre. Testen skal kun inneholde de delene av DNAet som kan være til nytte, og ikke hele genomsekvensen. Vi ønsker ikke større utvidelse av registeret. Det er også viktig å få med at en DNA test kun er et støttende bevis, og ikke et bevis alene.

Hvorfor burde denne teknologien reguleres? Vi mener at det ikke er stort nok sikkerhetsnett og kapasitet til å kunne lagre et så stort register med så viktig informasjon. Dette går også i mot store deler av personvernet. Med et så stort register med så vid personlig informasjon, er det viktig at dette ikke kommer på avveie, og at feil personer får tak i denne informasjonen.

Råd: Vi er i mot at politiet skal ha tilgang til et DNA register av alle nordmenn. For at vi i det hele tatt skal åpne mulighetene for dette må vi sørge for å ha mye høyere sikkerhet rundt registeret. Vi mener registeret burde i større grad brukes innenfor kriminalitet. Dette vil effektivisere etterforskning og motarbeide ytterligere kriminalitet.

Molde videregående skole, 1A, Møre og Romsdal
Flertallet i klassen mener nei fordi det blir for mye informasjon som blir tilgjengelig i et slikt register, og det er fare for at noe av denne informasjonen kan misbrukes. Det er sannsynlig at slik sensitiv informasjon kan lekke ut til personer eller organisasjoner som ikke bør ha informasjonen.
Mindretallet i klassen mener at politiet burde få tilgang til et slikt DNA-register fordi det hjelper politiet med identifisering etter store ulykker. Slik identifisering kan være svært vanskelig, og det kan være en påkjenning for familiemedlemmer som må hjelpe til med identifiseringen. Det ligger allerede ute mye genetisk informasjon om befolkningen i Norge pga. ulike helseundersøkelser som gjøres.

Nadderud videregående skole, 1C, Oslo
Nei, fordi med økende aktivitet innen cyberkrim og hacking blir et slikt register fort et mål for angripere. Kriminelle grupper, mafiavirksomhet og lignende kan være interessert i slik informasjon, og for eksempel gjennom utpressing eller innsidekontakter, kan de få tak i informasjonen.

Et slikt register vil gi fordeler for politiet, etterretning og helsevesen, siden mye informasjon man i dag må spørre en person ut om, eller teste manuelt, da allerede kan ligge i et nasjonalt register.

Flertallet av klassen (60 %) mener at man bør ha et slikt register, men det er delte meninger på hvilke offentlige innsatser som skal ha tilgang til dette. Det er enighet om at private organisasjoner som forsikringsselskaper ikke skal ha tilgang til dette.

Nadderud videregående skole, 1D, Oslo
Halvparten i klassen mener at politiet ikke skal få tilgang på et nasjonalt DNA-register. For det første vil dette bruke unødvendig mye av legers tid og ressurser på å lage dette registeret, sett i sammenheng med at det kun er en svært liten del av befolkningen som vil havne i en situasjon hvor et slikt register er nødvendig. I tillegg kan et slikt register ses på som et brudd på menneskets privatliv og rettigheter. Dersom feil type mennesker får tilgang på disse dokumentene, vil konsekvensene kunne bli fatale, ettersom man har tilgang på personlig informasjon om bokstavelig talt en hel befolkning. På den annen side vil registeret ikke utgjøre noen stor forskjell for den gjennomsnittlige nordmann, siden de fleste ikke har noe å skjule. Resterende halvdel av klassen mener at det ville vært positivt om politiet hadde fått et slikt register ettersom det ville forenkle etterforskning. Det kan kunne forebygge kriminalitet ettersom det vil bli lettere å løse saker, i tillegg hindre at etterforskning påvirker uskyldige. Det vil også bli enklere å identifisere lik.

Nadderud videregående skole, 1STA, Oslo
På dette punktet er klassens meninger delte, og det er ingen klar majoritet elle minoritet.  De som stiller seg positivt til dette forslaget påpeker hvordan dette kan hjelpe politiet i sitt arbeid. Spesielt når det kommer til identifisering av lik kan dette være hjelpsomt. De påpeker også at kunnskap om genetiske sykdommer eller andre gener kan hjelpe politiet i jakten på forbrytere.

Motstanderne til dette forslaget påpeker at dette er en trussel mot personvernet. Sensitiv informasjon kan komme på avveie, og dette er en trussel mot retten til privatliv.  I tillegg kan et samfunn der gener legges til grunn for etterforskning være svært uheldig. I dag har vi et samfunn som bygger på prinsippet «uskyldig til det motsatte er bevist», ikke «skyldig på grunn av gener».

Nesodden videregående skole, 1STB, Akershus
Politiet ønsker et nasjonalt DNA-register der alle nordmenn er registrert. Dette er fordi de mener det vil være til stor hjelp i både etterforskning av kriminalsaker og for identifisering av ofre ved ulykker og kriminelle handlinger. Likevel er det mange farer knyttet til et slikt register.

Hovedargumentene politiet nevner over er legitime. Et slikt DNA-register vil i stor grad effektivisere arbeidet til politiet, og som en følge vil saker bli oppklart raskere. Et nasjonalt DNA-register er ikke bare nyttig for politiet: forskere vil kunne ha stor nytte av det i forbindelse med forskning på gener og arveegenskaper. På den andre siden vil en annen fare være at forbrytere kan bruke DNA-registeret til sin fordel ved f.eks. å plante DNA-et til noen andre, som vil avlede etterforskningen.. På denne måten vil man kunne gjøre en gjerningsmann ut av enhver nordmann, i motsetning til dagens svært begrensede register.  Dermed vil effektiviserings-argumentet undergraves.

Hvem som har ansvaret for et slikt DNA-register er av betydning. Det er diskutert om politiet eller sykehuset skal oppbevare registeret. Hvis sykehuset velges, setter det sykehuset i en potensiell fare for angrep fra kriminelle. Sykehuset skal være et sikkert sted for skadde personer og nøytrale leger. Hvis derimot politiet har ansvaret, kan vi ikke være sikre om politiet kan misbruke DNA-registeret. DNA-registret bør også være tilgjengelig over internett. Dette medfører fare for digitalt tyveri. Det kan innebære enorm risiko dersom DNA-registeret faller i gale hender, og konsekvensene er vanskelig å forutsi. Hva som skjer hvis DNA-registeret faller i gale hender kan vi heller ikke være sikre på.

Fordi teknologien hele tiden utvikler seg kan man tenke seg enda større farer i fremtiden, og kan øke risikoen for alvorlige konsekvenser dersom register faller i gale hender. I en tenkt situasjon der Norge blir okkupert av ett annet land og registeret kommer på avveie. Vi vet bare hva 1-2 % av DNA-molekylet er. Hvis 1-2 % gir oss så mange muligheter for misbruk, tenk hvor alvorlig det vil bli når de resterende 98 prosentene blir funnet ut. Så dermed øker risikoen for å ha et register enda mer. Hvis ett annet land fikk tak i registeret, ville det kunne fått konsekvenser i fremtiden vi enda ikke kjenner. En annen risiko er at man i fremtiden kan tenkes å utvikle virus som kan drepe mennesker basert på deres DNA.

Et DNA-register for alle nordmenn vil på noen måter effektivisere etterforskningen til politiet, men samtidig kan det avlede dem fra sannheten. I tillegg vil det være risikofylt for institusjonen som oppbevarer DNA-registeret. I, og det kan sette alle nordmenn i fare dersom det faller i gale hender. Vi mener derfor at risikoen ved et DNA-register for alle nordmenn er for stor i forhold til fordelene.

Nord-Gudbrandsdalen videregående skole avdeling Otta, 2ST, 3ST og 3PBY, Oppland
Flertallet var imot at politiet skal ha et DNA-register, på grunn av misbruk av informasjon og identitet. Det var noen få som sa at det hadde vært veldig praktisk, men de fleste mente at man skulle ta DNA når man først havnet i fengsel. De så ikke noen annen bruk av det enn ved bruk i kriminelle saker eller ved ulykker.

Vi mente at DNA-registreringen bør være begrenset. Det bør ikke være noen tilleggsinformasjon enn det som er høyst nødvendig. I tillegg bør det være strenge kriterier. Dette på grunn av at det er risikabelt for de som står i registeret. Vi tenker på hvordan man skal klare å ha oversikten, hvis man skal ha et register over alle nordmenn. Man kan for eksempel være uheldig å blande DNA-er til forskjellige personer, slik at personer kan få feil informasjon og at informasjonen kan komme i feil hender. Derfor mener vi at det skal være strenge regler for hvem som kan ha tilgang til registeret.

For å konkludere så er vi imot det å ha et DNA-register over alle nordmenn. Dette på grunn av at det kan føre til misbruk av informasjon og identitet. Derfor syns vi at registeret skal være begrenset til kriminelle saker, hvor informasjonen som ligger i databasene kun er høyst nødvendig.

Olav Duun videregående skole, Vg3 – Bi2, Nord-Trøndelag
En slik tanke er relativt fornuftig når en vet at det kommer til å effektivisere etterforskningen av kriminalitet. Dersom politiet hadde et DNA-register på alle nordmenn, ville det ha forenklet identifiseringskomplikasjoner i en ulykke som f.eks. etter brann der mennesket er uidentifiserbart. Også i tilfeller med forsvinningssaker i både innland og utland ville både vårt politi og også andre autoriteter ha utnytte av å kunne låne et slikt DNA-register. Politiets bruk av DNA-register som omfatter alle nordmenn vil også kunne føre til misbruk av privat informasjon som vil gjøre registeret svært sårbart for utenforstående. Identitetstyveri kan være svært ubehagelig for gjeldende person og kan få omfattende konsekvenser.

Orkdal videregående skole, 1MDA, Sør-Trøndelag
For:
– Ja. Vinningen av å gi politiet tilgang til et slikt register er større en det mulige tapet, fordi det blir lettere for politiet å vite hvem som var hvor, når og der, da.

Mot:
– Når det er flere involverte er det større sjanser for misbruk

4 for og 7 mot

Orkdal videregående skole, 1STB, Sør-Trøndelag
Et DNA-register kan hjelpe spesielt politiet når det kommer til etterforskning. Men et DNA-register inneholder mye sensitiv informasjon om hver enkelt person som står i det registret. Vi mener at det skal eksistere et DNA-register i Norge, men samtidig så må de være forsiktige med hvem som har tilgang på dette registret. Vi mener også at de fortsatt ikke kan ta dette registret for gitt, selv om de finner et DNA, trenger ikke denne person å være en kriminell.

Oslo Katedralskole, 1C, Oslo

I dagens samfunn er mye preget av teknologi og innovative løsninger. Det finnes mye informasjon, og ny informasjon blir lagret hver dag. Genene dine inneholder privat informasjon som kan bli misbrukt. Et relevant spørsmål i dagens samfunn er hvem som skal ha mulighet til å genteste seg, og hvem som skal ha tilgang til informasjon som blir lagret.

Flere på gruppen var for et system med en frivillig gentest etter fylte 18 år. Dette utelukker ikke gentesting i tidligere alder, men for å kunne testes før man er 18 år, må risikoen for en sykdom være stor, slik som det er i dag. Vi tenker oss et offentlig avkrysningsskjema f.eks. på internett. Der kan man krysse av for akkurat hvilke sykdommer man vil testes for, og det blir ikke testet for noen andre sykdommer. Denne tjenesten skal ikke være helt gratis, men heller ha en varierende pris etter hvor stor risikoen er for de forskjellige sykdommene. F.eks. har man en bestemor som fikk brystkreft, så vil prisen bli billigere enn dersom man ikke har noen i familien som har hatt brystkreft. Dette vil gjøre gentester lett tilgjengelig, men fortsatt med noen nødvendige begrensninger.

Gentester kan ha stor positiv innvirkning på folks liv og samfunnet, men samtidig må man være forsiktig med hvordan man bruker denne nye teknologien. Dersom gentesting skulle være pliktig, kunne det bli brukt i politiarbeid i form av et DNA-register. Slik vi ser det, skal dette kun inneholde et navn og en kode for DNAet. Politiet skal ikke ha fast tilgang til dette registeret, det skal forvaltes av en ekstern part. Du kan f. eks ikke være politiinspektør og passe på registeret samtidig. Politiet får tilgang til navnet på samme måte som når de må be om ransakelsesordre, gjennom en dommer. Dette kunne vært nyttig i kriminalsaker hvor det finnes svært få bevis, annet en DNA. DNAet skal likevel ikke være et fellende bevis, og den tiltalte skal få en vanlig, rettferdig rettgang. Under disse forutsetningene mener de fleste av oss at dette kunne hjulpet politiet betraktelig i flere vanskelige saker. Noen mener at dette kan føre til et overvåkingssamfunn, hvor staten/politiet vet alt for mye om deg, og invaderer privatlivet, eller at informasjonen kan bli misbrukt. Argumentet som veier tyngst mot er kostnadene det vil medføre. Vil det bidra nok i politiarbeidet til å veie opp for de enorme kostnadene det vil medføre å samle inn hele den norske befolkning? Trolig ikke.

For å konkludere er det mange delte meninger om hvorvidt gentesting bør bli en allmenn praksis i Norge, og hvem som skal ha tilgang til resultatene. Om denne informasjonen blir misbrukt kan det nemlig få store konsekvenser. Mange på gruppa mener en frivillig gentest-ordning etter fylte 18 år, der man selv kan velge hva man vil gentestes for, vil være den beste løsningen. De i gruppa som er i mot mener dette kan føre til hypokondri. Vi er også uenige i at politiet bør ha tilgang til denne informasjonen, og for flertallet er personvern viktigere enn politiets interesser. Vi ser fordelene ved gentesting, men det er vanskelig å si hvilke uante konsekvenser det kan gi oss.

Oslo Katedralskole, 1STG, Oslo
Hva skulle du gjøre som politi hvis det eneste sporet etter morderen var biter av huden under et liks negler?

I en politisak er det noen ganger vanskelig å identifisere ofre. Det kan føre til at det er vanskelig å finne årsak og enda vanskeligere å finne den kriminelle. I denne situasjonen kan politiet se som løsning å finne den personen som begikk forbrytelsen ved å søke i DNA – registrene. Datatilsynet har registrert at politiet stadig oftere gjennomfører såkalt DNA-screening i forbindelse med alvorlige straffesaker. Bør politiet få tilgang til et sånt register hvor alle nordmenn har avgitt en DNA-prøve?

I etterforskning av forbrytelser, har gentesting vært et viktig verktøy. DNA av folk som har blitt dømt for alvorlige forbrytelser, som for eksempel seksuelle overgrep mot barn, voldtekt, vold, drap og grove ran er registrert i et DNA-register og de resultatene av DNA-test kan matches med et hår, hudceller eller noen andre spor som finnes på åstedet.

Tilgang til et nasjonalt DNA-register ville vært et effektivt hjelpemiddel for politiet i etterforskning og i arbeidet med å identifisere ofre etter ulykker. Et slikt register kunne for eksempel vært opprettet ved hjelp av en enkel blodprøve. Fra politiets synspunkt er fordelene klare: jo flere profiler som legges inn i et slikt register, jo større oppklaringsprosent. Hvis man har så mange profiler som mulig i et register gjør dette det lettere for politiet å benytte seg av systemet og politiarbeidet blir mer effektivt. En stor database med folks DNA vil gjøre det mye mer lettere å sette kriminelle i fengsel. En annen fordel er at det kan, med stor grad av sikkerhet, bevise at en person har vært på sted. Dette kan medføre økt oppklaringsprosent kriminalsaker.

Det blir også enklere for andre mennesker til å få tilgang på andres gener og misbruke dette. Hvis for eksempel myndighetene får tilgang til et slikt DNA register kan det brukes for å finne kriminelle, men faren er at etter hvert kan myndighetene risikere å utvide bruken av registeret. Misbruket av genregistre kan øke og kan brukes til noe man selv ikke har samtykket til. Det kan hende at forskingselskaper og arbeidsgivere kan kreve innsyn i genregisteret eller DNA-prøver av arbeidstakere. Det kan føre til at folk med genetisk feil får vanskeligheter med å leve sitt liv. Personlig informasjon som er tilgjengelig for myndighetene kan gjøre det vanskelig for vanlig folk.

Som konklusjonen vil vi si at vi er ikke enige med at politiet skal få tilgang till et DNA register som omfatter alle nordmennene. Hvis politiet har tilgang til ditt DNA kan denne personen føle seg tvunget og usikker. Ingen kan egentlig si hva slags misbruk en slik tilgang til sensitiv opplysninger kan føre til.

Ringsaker vidregående skole, 1STC, Hedmark
Ulemper:

Vi mener at et politiet ikke burde få tilgang til et slikt system i Norge. Bakdelene med et DNA-register som inkluderer alle Nordmenn er at et slikt register vil gi veldig mye informasjon om personer, ikke nødvendigvis bare i tilfeller hvor man skal avdekke kriminalitet. Leder for datatilsynet er veldig skeptisk til et slikt tiltak fordi han mener mange ikke kriminelle vil bli blottlagt for personale i politi, ved sykehus osv.

Ja, den informasjonen finnes allerede der ut om oss et sted, men det som er så dumt med et slikt system er at sensitiv informasjon om personer vil bli veldig mye enklere å få tak i, og derfor veldig enkel å misbruke, og vi tror det er derfor mange eksperter er skeptisk til dette tiltaket. Leder for datatilsynet mener også at dette ikke er nødvendig, da det ikke tar lang tid for politiet å få nye kriminelle inn i systemet.

Vi synes heller ikke et slikt tiltak er nødvendig. JA, det gjør det muligens noe enklere å avdekke kriminalitet, men vi tror ikke det vil bli noe mindre kriminalitet av det, og det er for store risikoer å ta ved å legge inn alle nordmenn i et slikt system. Mange har personlig informasjon de ikke ønsker at skal komme ut, og vi synes ikke man er kriminell for det om man har et ønske om å ha et privatliv.

Samisk videregående skole og reindriftsskole, 1SUA, Finnmark
Å ha et DNA-register ville vært veldig bra når det gjelder etterforskning i politisaker. Det er mulig at kriminalitet ville gått ned hvis politi hadde hatt tilgang til et register. Problemet er at det er større fare at den kan bli misbrukt; man vet aldri om kommende kriminelle kan få seg jobb som politi, og dermed kanskje få tilgang til DNA-registeret. Kriminelle kan også komme på å plante DNA på åstedet slik at politiet går ut ifra det DNA-et og finner så ut videre ved å se i DNA-registeret hvem dette DNA-et tilhører. Når man først har et DNA-register for politiet, ville det kanskje lettere føre til at loven åpnes til andre bruk også, for eksempel for arbeidsgivere. Historisk sett, er det ikke lenge siden etnisk diskriminering både av samer og tatere osv. har forekommet i Norge. Et slikt register kan tenkes å bli misbrukt i en slik sammenheng.

Sandnes videregående skole, 1STB, Rogaland
Det er mange ulike meninger om at DNA-register skal bli tilgjengelig i Norge. USA er et av landende som har et DNA-register. Her ser man at kriminelle saker blir lettere avklart og de kriminelle går ikke like lenge på avveie som i andre land. Det har seg slik at det er mange saker som enda ikke er avklart på grunn av at man ikke finner gjerningsmannen. Hadde det vært greit med et DNA-register?

Det er en del positive sider i denne saken. Den første er at det blir lettere å finne forbrytere og lettere å avklare voldssaker. Det vil også ta kortere tid. Grunnen for dette er at man kan finne ut hvem personene er ut i fra systemet. Når barnet blir født blir det tatt en blodprøve som inneholder genene til barnet. Disse blir lagret i et register. Hvis dette barnet utfører en ulovlig handling senere i tid, vil det være lettere å finne personen siden det er lagret i det registeret. Man finner et gen fra handlingsområde og måler det opp mot personene i registeret. Da vil man finne den personen som matcher det DNA-et som finnes i registeret. Dette gjør at man sparer tid og penger på etterforskning.

Å ha et DNA-register kan forhindre kriminalitet. Personer blir mye fortere funnet på grunn av at DNA-et er registrert i et register. Dette gjør at folk ikke tør å utføre en ulovlig handling på grunn av at de blir lettere funnet.

Det er også en del negative sider ved denne saken. For det første kan det være problematisk hvis noen har nokså likt DNA. Dette kan føre til at de blir forvekslet og uskyldige blir dømt. De blir da registrert ved å ha utført en ulovlig handling og kan få vanskeligheter ved å skaffe seg en jobb.

En annen ulempe er at utlendinger ikke er lagret i det registeret slik som de som bor i landet. Dette kan føre til at folk utfører kriminalitet i et fremmed land fremfor å gjøre det i hjemlandet. Det blir også vanskelig å finne dem når de ikke er registrert.

Konklusjon: Vi mener at politiet i Norge bør få tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn. Det er fordi det gjør det mye lettere og mer økonomisk positivt for rettsvesenet å finne kriminelle.  Det kan også føre til at kriminelle blir skremt vekk fra å begå kriminelle handlinger. Vi mener også at det bør være strenge restriksjoner over hvem som burde få tilgang til det såkalte DNA-registeret slik at det kan brukes på rett måte.

Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus

Gruppe 1:

Dette er en påstand vi skal ta for oss i den første oppgaven. Er dette etisk riktig eller ikke. Vil det å skape et DNA register ta fra oss friheten?

Det å skape et DNA register kan være en god ide. For det å ha tilgang til å hente informasjon og kunne sjekke opp DNA på åsteder kan være svært positivt. Ved å ha tilgang til dette registeret vil det blir større mulighet til å pågripe kriminelle. Som de fleste vet legger mennesker fra seg DNA rester hele tiden. Alt fra hudrester til hårstrå. Det å kunne pågripe gjerningsmenn lettere enn det vi kan nå, kan føre oss til det samfunnet vi vil ha.

Med å ha et DNA register vil man kunne sjekke opp sykdommer. Dette gjør at man kan spesial behandle disse med de forskjellige sykdommene. I og med at bioteknologiloven sier at man ikke kan genmodifiserte oss. Ved å kunne spesial behandle individet etter hvilke behov de har vil man få et bedre samfunn. Men er dette riktig burde vi ikke ha et samfunn som ikke er modifisert. Et samfunn med ulikheter er at samfunn med dybder med mange spesialiteter. Det å ikke vite forskjellige sykdommer kan være bra for å finne en medisin mot denne sykdommen. Å finne medisin vil skape glede som vi mennesker trenger. Løser vi alle problemene i samfunnet vårt vil vi ikke ha motstand. Og uten nedgang vil man ikke ha noen oppgang.

Ved å ha et DNA register vil man ikke ha sitt eget stempel lenger. Et stempel som bare tilhører deg og som gjenkjenner deg. Hvem vet hva de kan bruke DNA-et ditt til i fremtiden som eksempel kloning av DNAet ditt. Til å gjenskape en kloning av deg. Er det dette det vi vil? En annen ting vi må tenke på er at dette DNA registeret kommer mest sannsynlig til å være internett basert. Dette vil si at hvem som helst kan ha tilgang til DNA-et ditt. Spesielt hackere som kan oppheve krypteringen på nettsiden. Dette vil gjøre at personer som helst ikke burde ha tilgang til DNAet ditt kan få tilgang til DNA-et ditt.

Gruppe 2:

Politiet i Norge vil ha tilgang til et nasjonalt DNA-register som de kan benytte i større og mindre politi-saker. Dette har skapt mange diskusjoner mellom Politidirektoratet, Datatilsynet og Personvernet. Bør politiet i Norge få tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn?

Vi mener det er mange positive sider ved at politiet skal få tilgang til alle nordmenns DNA-profiler. For det første er dette et tiltak som er lett å gjennomføre. For det andre, vil det bli mye lettere å finne den identiteten til den antatt skyldige og identifisere offerene i alle etterforsnkingssaker funn på åsted med et DNA-register. Enten kan politiet få tilgang til opplysninger fra sykehusets register, eller lage sitt eget register ut i fra blodprøver fra alle nyfødte. Som følge av dette vil politiet få større oversikt over alle menneskene i Norge, spesielt de som er knyttet til både små og store lovbrudd. Samtidig vil et slikt register kunne ha en preventiv virkning ettersom eventuelle etterlatte DNA-spor raskt vil kunne knyttes til gjerningspersonen. Risikoen for å bli «tatt» oppleves dermed som større enn tidligere. Vi tror at oppklaringshyppigheten i kriminalsaker vil øke betydelig.

Selv om flertallet i vår gruppe er for at politiet skal ha tilgang til et nasjonalt DNA-register, ser vi at det finnes mange motargumenter. Retten til privatliv og bestemmelsen over egne personopplysninger vil bli satt litt til side. I tillegg vet man ikke om DNA-opplysningene vil bli brukt til andre formål enn tiltenkt. Risikoen for misbruk av sensitive personopplysninger vil øke. Noen vil hevde at politiet får alt for mye kontroll slik at folket føler at de har mindre frihet. Sist men ikke minst kan politiet for eksempel se hvilken etnisk gruppe en person tilhører, noe som videre kan føre til rasisme og segregering.

Vårt råd til politikerene er at politiet bør få et permanent DNA-register. DNA-registeret skal imidlertid kun inneholde person-identifikasjon uten tilgang til etnisk bakgrunn eller annen sensitiv informasjon. Politiet bør lage sitt eget register gjennom blodprøver fra nyfødte, ettersom sykehusets register kan inneholde opplysninger om helse, psykisk tilstand og andre personlige tilleggsopplysninger. Denne type opplysninger tror vi kan påvirke politiets arbeid i feil retning samtidig som de kan misbrukes og komme på avveie. En begrenset DNA-profil vil forhindre både rasisme, misbruk av personlig opplysninger og følelsen av å  miste retten til privatliv. I tillegg vil en økt oppklaringshyppighet frigjøre politiets ressurser til å drive mer med forebyggende og sikkerhetsmessige tiltak.

Det vil uansett bli viktig å nedtegne konkrete rettningslinjer for å sikre misbruk.

1. Politiet kan ikke bruke DNA-informasjonen til andre formål enn lovbrudds-etterforkning for å identifisere offer og mulige gjerningspersoner.
2. DNA-opplysningene skal kun inneholde personidentifisering.
3. Personvernlovens retningslinjer skal ivaretas på best mulig måte.
4. DNA-registrering skal pålegges ved fødselen på alle som blir født i Norge.
5. Personer som søker og får godkjent oppholdstillatelse i Norge må avgi nødvendig DNA-informasjon som en del av godkjenningen.

Vi tror dette kan være et riktig steg å ta for å ivareta sikkerheten til det norske folk og samtidig bidra til en lavere kriminalstatistikk som følge av en høyere oppklaringshyppighet.

Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus

Gruppe 1:

Det finnes mange argumenter for og i mot at politiet skal få tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn. Vi skal se på forskjellige argumenter for og i mot. Er det riktig at politiet skal ha tilgang til sensitiv informasjon om oss?  Personlig informasjon vil raskt kommer på avveie. Med dette mener vi at andre enn deg selv få tilgang til mye personlig informasjon. Dersom politiet vil kunne ha tilgang til et slikt register som har all form for personlig informasjon, vil kanskje terskelen for at andre får en sensitiv informasjonen bli lavere. Om politiet vil få tilgang til slike registre, vil andre aktører kanskje også få tilgang til dette. For eksempel kan forsikringsselskap og andre statlige organer om mulig få denne informasjonen. Og med flere som har et slikt DNA-register, så vil risikoen for at den type informasjon kan komme på avveie, bli mye større. Vi har sett tidligere at selv de beste sikkerhetssystemer ikke er sikre mot såkalte datahackere. Man kan jo da spørre seg om det er forsvarlig å ha sensitiv informasjon om seg selv liggende i en usikker database, som man aldri kan være helt sikker på at vil være hemmelig. På den andre siden, dersom politiet får tilgang til et DNA register vil det være en svært effektiv og stor hjelp til deres etterforskning. Dette vil være med på å simplifisere arbeidet deres og være snært nyttig med tanke på å få stoppet flere kriminelle før de får muligheten til å kunne utføre flere kriminelle handlinger. Tanken for at de fleste er i mot DNA register for hele befolkningen ligger ved at det kan føre til sensitiv informasjon om oss. Vi tenker oss at dersom vi er syke eller lider av en sykdom, er det flere som ikke ønsker å ikke få vite det. Dersom det skal lages DNA register, men engang du blir født, vil man avklare om du er syk eller frisk med tanke på at det blir tatt så mange prøver av deg og hele deg blir sjekket. Hvis du tenker at det er med årene man frykter og bli syk, vil man uansett finne ut av dette. Dersom du føler deg dårlig eller syk, vil du dra til legen for å få sjekket deg uansett. I tillegg til dette er det svært få tilfeller hvor legen sier til deg at kun har viss dager levetid igjen. Men tanke på dette så virker det med sensitiv informasjon ikke svært relevant.  Eller den tanken at politiet hele tiden har oversikt over deg og hva gjør, men tanken er at om man ikke har noe å skjule, har man ikke noe å frykte. Derfor kan det både virker relevant og irrelevant å få innført et DNA register som politiet i Norge har kontroll over.

Gruppe 2:

I et slikt register vil en del sensitive opplysninger ligge. Disse kan bli misbrukt av staten eller enkeltpersoner som har tilgang på registeret, og det kan komme tilfeller der for eksempel forsikringsselskaper får tilgangen på informasjonen i registeret. De kan da vite noe om hva slags sykdommer du er disponert for og om hvilket anlegg du har. Dette kan skape forskjeller basert på DNAet til den enkelte, fordi forsikringene kanskje lager forskjellige priser på forsikringen. For å unngå at folk får tilgang på de sensitive opplysningene, jobber man med å lage et register der kun DNA-profilen ligger.

Hvis man har et DNA-register vil det gjøre etterforskning mye lettere,  i stedet for den tradisjonelle etterforskningen politiet gjør i dag, vil man i prinsippet ikke trenge mer enn DNA-prøver. DNA-registeret ville hjulpet mye i krisesituasjoner som for eksempel naturkatastrofer. Da trenger man rask identifisering av personer, noe som et DNA-register kan hjelpe til med. Dette ville vært etisk riktig, for eksempel å unngå at etterlatt familie sitter igjen uten svar på om den forsvunnede er borte eller bekreftet død.

Et DNA-register kan være forebyggende for kriminalitet også. Det vil være avskrekkende hvis man vet at man er registrert i et DNA-register, og sjansen for å bli tatt øker.

Det vil kreve en del ressurser å lage et DNA-register. Man må ta DNA-prøver av alle norske borgere, og lage og drifte registeret. Når det er sagt, er det viktig at man vil spare en del ressurser med å ha dette registeret. Man kan kutte ned ressursbruk på mye annet, blant annet etterforskning.

Vår mening om denne saken er at norsk politi burde gå til anskaffelse av et DNA-register. Dette er riktignok med et krav om at man lager et register der kun DNA-profilen vises, og minimalt av andre sensitive opplysninger. Vi mener dette ville hjulpet politiet mye, at det ville blitt oppklart flere saker, og at ressursbruken ikke ville blitt noe større. I tillegg til oppklarte saker ville det blitt forebyggende for kriminalitet også. Vi mener dermed at fordelene med et slikt register veier tyngst.

Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus

Gruppe 1:

1. september 2008 fikk vi en ny lov i Norge som gav en utvidet tillatelse til å ha et DNA-register. Likevel er ikke dette et nasjonalt register. Her blir mennesker som har blitt straffet for å bryte loven identifisert. I april 2014 var det registrert totalt 39075 personer i politiets DNA-register som drives av Kripos. Per dags dato har politiet lov til å DNA-teste alle personer der det er 50 prosent eller mer sjanse for at de er skyldige.

Om politiet skal få tilgang på et DNA-register for alle innbyggere vil det minske kriminaliteten i samfunnet og vi vil ha en god oversikt over innbyggerne til en hver tid. Vi kan effektivt identifisere personer og finne ut hvem som har begått en kriminell handling, ved at vi på forhånd har registrert personen. Dette gjør at vi slipper å bruke andre metoder for å komme frem til hvem den skyldige er. Ved tradisjonell etterforskning mister man ofte mye verdifull tid som kan spares om man har et DNA-register. Om man har et slikt register vil man tenkelig minske kriminaliteten fordi om man vet at man på forhånd er registrert vil man ikke begå kriminelle handlinger. Dette er fordi man neste uten unntak vil bli tatt for det.

Men vi må ikke glemme at et DNA-register er veldig sårbart for å bli misbrukt. Detaljerte personopplysninger kan fort komme på avveie. Å ha et DNA-register som omfatter alle nordmenn vil være et brudd på personvernloven. Formålet med personvernloven er å beskytte hver enkelt mot at personvernet deres blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Vi har alle rett på et privatliv og en mulighet til å kunne bestemme over egne personopplysninger. I Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen heter det:  «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.» Et nasjonalt DNA-register kan fort bryte loven ved at dine personopplysninger kommer på avveie.

Om alle nordmenn skulle vært registrert i et samlet register ville samfunnet vårt blitt et sterkt overvåkingsamfunn. Ikke vet politiet bare hvem vi er og hvor vi bor, men de har også sensitiv og detaljert informasjon om oss. Vi mener dette ikke er veien å gå for et tryggere samfunn. Det blir ikke tryggere, bare mer overvåket.

Gruppe 2:

Norge har i dag et DNA-register som er delt opp i tre deler. Identitetsregisteret, etterforskningsregister og sporregister. Dette registeret inneholder DNA-profiler av kriminelle og mistenkte personer.  Men burde vi ha et DNA-register som omfatter alle nordmenn?

Om politiet i Norge får tilgang til et DNA-register som omfatter alle nordmenn kan politiet ved noe så lite som et hårstrå, finne ut hvem som har vært på åstedet og på denne måten bruke dette som et hjelpemiddel i etterforskningen av kriminelle gjerninger. Dette gjør selvfølgelig etterforskningen ekstremt mye lettere, ved at man da raskt kan finne ut av hvem som har vært på åstedet eller i kontakt med den eventuelle gjeldende personen. Det er altså en god mulighet til å raskt løse kriminalsaker og komme til bunns i enda flere saker.

Norge er i dag medlem av Interpol. Interpol har en automatisert DNA database, hvor medlemslandene kan sende inn DNA-profiler av lovbrytere, åsteder, savnede og uidentifiserte kropper. Ved at politiet i disse landene bruker denne databasen som et verktøy, kan de knytte DNA-profiler sammen, lettere identifisere ofre og mer. Disse søkene i denne databasen har visst seg å være suksessfull, noe som viser til at DNA-register som omfatter flere gjør det lettere å knytte kriminellsaker og personer opp mot hverandre. Hadde vi hatt et DNA-register som omfatter alle nordmenn kunne dette også hatt en positiv utvikling, hvor flere saker ved hjelp av dette verktøyet kan bli knyttet opp mot hverandre.

Å ha et DNA-register som omfatter alle nordmenn kan være et nyttig verktøy hos politiet, men er det trygt? Et slikt register kan være risikofylt siden det da vil ligge sensitiv informasjon ute om en, og frihetsfølelsen blir krenket. I dag har vi innbrudd i banker, som skal være et trygt sted å ha pengene sine. Hvorfor skal vi da føle oss trygge på at det ikke blir inbrudd/ hacking inn i dette registeret, som omfatter oss alle? Skal en politimann, som for meg er ukjent, ha tilgang til min DNA-profil? Om arbeidsgiveren din for eksempel skulle få tak i DNA-profilen din, vil dette kanskje (uten din samtykke) være med på å bestemme om du får jobben eller ikke. Et slikt register vil krenke frihetsfølelsen, og på flere måter være en risiko ovenfor hvem som ulovelig eller lovelig har tak i dette registeret.

Et DNA- register som omfatter alle nordmenn vil gi enda fler bevis man kan bruke i kriminalsakene. Selv om det av disse grunner kan høres veldig greit ut med et DNA register, kan det føre til flere vanskeligheter også. Bare innenfor etterforskningen kan det gå utover at uskyldige mennesker blir blandet inn i en sak de ikke har noe med, eller mistenkt uten noe bevisende alabi. Men det kan også være med på å minske sjansen for at folk blir uskyldig dømt. Det er flere eksempler på folk som er blitt uskyldig dømt og det senere har blitt vist at denne personen er uskyldig gjennom DNA-tester. Et slikt register kan altså gå begge veier, og både øke, men også minske sjansen for å bli uskyldig dømt.

Å ha et DNA-register som omfatter alle nordmenn har både positive og negative sider, og kan i mange tilfeller slå begge veier. Samtidig som dette registeret vil gjøre etterforskningen lettere for politiet, vil det være krenkene for mange å oppgi friheten sin slik, og en vil kanskje ikke ha den samme frihetsfølelsen. Ved slik usikkerhet på hvordan et slikt register hadde fungert ville det vært en fordel å få prøvd det ut, til tross for de negative sidene/risikoen. Problemet med prøvingen av denne innføringen er at det ikke er like lett å prøve det ut, på grunn av at dette omfatter noe så verdifullt som DNA-profiler.

Sjøvegan videregående skole, 3PÅB, Troms

Om det blir opprettet burde det være opp til hver enkelt om de vil registrere seg. Men vi mener at de kan ha negative sider hvor andre kan se personlige opplysninger om deg. Om en person får hjertesykdommer i en alder av 30 år, kan det hende arbeidsplassen søker han opp og velger og ikke gi han jobb på grunn av helsetilstanden.

Sjøvegan videregående skole, 3STA, Troms

Vi synes at politiet i Norge bør ha et DNA register av hele befolkningen (norske statsborgere), siden det kan effektivisere kriminalsaker, og saker om ulovlig innvandring. Det kan også bidra til å oppklare hvem som har omkommet i store tragedier.

Vi synes at bare politiet burde ha tilgang til registeret, slikt at det ikke er lett å misbruke. Det er en fare for at det kan misbrukes og derfor burde det være strenge restriksjoner rundt registeret. I spesielle tilfeller mener vi at sykehuset kan kontakte politiet for å identifisere en pasient, men dette krevet at politiet samtykker og deretter holder ett tett samarbeid med sykehuset. Det er viktig å sikre disse opplysningene fordi hvis systemet ikke er strengt nok kan man risikere at f.eks. arbeidsgivere eller forsikringsselskap vil kreve tilgang til dine opplysninger.

Skeisvang videregående skole, 1STA, Rogaland

Det kunne vært hjelpsomt i kriminale saker. Dette vil kunne forhindre at folk blir uskyldig dømt, og at saker ble løst innen en kortere tidsperiode.  Registeret måtte i så fall vært sikkert, i en database hvor den sensitive informasjonen bare er tilegnelig for noen utvalgte. Men om sensitiv informasjon kommer på avveie kan det føre med seg store konsekvenser.

St. Olav videregående skole, 1STA, Rogaland

Et offentlig register av DNA kan lett bli misbrukt av offentlige ansatte (de som har tilgang). Det er en menneskerett å ha privatliv, og å være med i en slik register burde være ett valg. Når de vil ta blod fra nyfødte så blir det ikke et valg. En annen negativ faktor er at samfunnet hadde blitt mer et overvåkelses samfunn, slik som USA, og retten til privatliv vil da bli krenket.

Vi er imot dette, grunnet det at vi mister så mye frihet ved dette og får svært lite trygghet fra det. Selv om vi har et DNA register betyr ikke det at det kan hjelpe oss i eventuelle krimsituasjoner, eller andre situasjoner hvor vi skal finne personer.

Stange videregånde skole, 1STA, Hedmark

Gruppe 1:

I dag er det stor diskusjon om et fullverdig DNA-register av et lands innbyggere. Et eksempel på det er Island som har en DNA-profil på hver eneste person i landet; delvis for å endre innavl. Det er stor diskusjon om Norge skal lage et slikt register. Vi har den ene siden som mener det er nødvendig som et middel mot kriminalitet og den andre parten som mener det er en massiv krenking av privatlivet. Her skal vi forklare hva det vil si å ha et slikt register og hvilken effekt det ville hatt for oss.

Men hva er egentlig et DNA-register? En nasjonal DNA-database er en statlig database med DNA-profiler som kan brukes av politiet til å identifisere mistenkte forbrytelser.

Det finnes flere fordeler ved bruk av DNA-register i Norge. For eksempel vil det gjøre kriminalarbeidet på åstedet lettere. Politiet vil dermed lettere og raskere få tak i gjerningsmenn som har begått kriminelle handlinger sammenlignet med dagens metoder. Svært mange kriminelle handlinger begås av personer uten tidligere kriminell bakgrunn. Det er kun de som har blitt dømt for alvorlige kriminelle handlinger som voldtekt, barneovergrep, drap og grove ran som får sitt DNA registrert for politiet. Derfor er det i dag relativt vanskelig å finne gjerningsmenn i forhold til slik det kunne vært. Ved et fullt DNA-register som omfatter alle og enhver, vil politiet få et betydelig lettere arbeid der flere førstegangskriminelle kan tas. Sannsynligheten for å ta feil gjerningsmann vil gå betydelig ned. Vi vet også at det er store mørketall blant voldtekt. En for stor andel voldtektsmenn unnslipper straff og en liten andel av alle voldtektssaker blir anmeldt. Ved innføring av DNA-register vil man lettere finne voldtektsmenn og som et resultat vil antall anmeldte voldtektssaker sannsynligvis øke og antall voldtekter sannsynligvis falle.

Selv om det er mange gode sider ved et DNA-register kommer det også til å være negative sider ved det. Til å begynne med kan vi se for oss et DNA-register fylt med DNA-et til alle innbyggerne til Norge. Det ville krevd et lagerlokale med plass til godt over 5 millioner biologiske DNA-spor. Ikke bare ville det krevd stor plass; det måtte ha vært godt sikret og biologisk ugjennomtrengelig. Et komplett sterilt miljø hvor stoffer fra mennesker som kan være bærere av smittsomme sykdommer. Det ville kreve enormt mye, ikke bare økonomisk. Hvis vi ser på det gjennom den vanlige mannens øyne ville det ha vært et røveri av privatlivet ditt når du vet at en kopi av ditt DNA ligger et sted og kan bli misbrukt av folk som snoker eller går etter ditt DNA. Man kan bli redd av å tenke på at ditt DNA er ikke lenger under din egen kontroll.

Vi vektlegger personvern fremfor lettere kriminalarbeid. Dette av den grunn at vi mener at identitetstyveri kan bli et problem, noe som er svært alvorlig. Vi vil derfor ikke risikere vår personvern for å få tak i flere gjerningsmenn. Dessuten blir det et kontrollsamfunn der “storebror ser deg”. Vi har rett på et visst personvern og derfor vil det være risikabelt å legge inn enhver nordmanns DNA i en database. Likevel er ikke alle enige med oss. Tvert imot, et knapt flertall i vår klasse ønsket et DNA-register, koste hva det koste vil. Det er derfor bred uenighet om hvorvidt det skal innføres eller ikke, i vår klasse så som i det norske samfunnet.

Selv om det ville vært mange store fordeler ved et DNA-register må vi også regne med de ulempene som finnes. Om Norge skal lage et slikt register burde nøye diskuteres og tas opp i debatt hvor man veier argumenter opp mot hverandre. Man burde skape økt bevissthet rundt saken og få folk til å tenke, burde man gi opp friheten til sitt eget DNA-et sitt mot sikret fangst av kriminelle?

Gruppe 2:

I Norge i dag har politiet et lite DNA-register som består av DNA-profiler av personer som er domfelt for alvorlige straffbare handlinger. Registret inneholder også DNA-profiler av biologisk materiale som kommer fra ukjente gjerningsmenn. Emnet er mye diskutert siden noen mener at det må utvides for å løse flere saker. De som er imot utvidelsen begrunner det med det kan gå utover personvernet til hvert enkelt menneske.

Farer som kommer ved å skaffe er slikt DNA- register er at folk kan bli dømt for ting de ikke har gjort. Det skjer når noen har vært på feil sted til feil tid og DNA av dem er på et åsted. Folk kan også hacke et sånt system med DNA og personlig informasjon av forskjellige personer. Da kan hackerne finne sensitiv informasjon om folk og eventuelt bruke det mot dem eller legge ut offentlig for alle. Dette ville være et stort brudd på personvern som hver enkelt person har rett på. I tillegg ville et sånt register kreve en ganske stor jobb for å samle inn DNA av ca. 5 millioner norske innbyggere. Får å ordne et sånt register kan man skaffe DNA av nyfødte barn.

Det finnes også positive sider ved at politiet skaffer seg et stort DNA register. Det kan hjelpe til å løse saker fortere. Saker kan også bli løst nøyere og det kan også bli færre uskyldige dømt selv om vi tidligere argumenterte for at folk kan havne på feil sted til feil tid.

Et sånt DNA register vil få kriminelle til å tenke at risikoen for å bli tatt ved voldtekt eller vold og lignende er større enn noen gang. Dette registeret kan føre til mindre kriminalitet av typen vold og voldtekt. Også lovbrudd som ellers kan være vanskelige å finne gjerningsmannen til kan bli mye lettere ved dette hjelp av dette registeret. Disse typene lovbrudd kan minke ved at folk tror at sjansen for at de blir tatt er så stor.

Personer som har opplevd å bli voldtatt kan være redd for å fortelle politiet om det som har skjedd, det er som regel fordi at offeret er redd for at voldtekts personen ikke skal bli dømt og at en ikke skal bli trodd på. Men ved at politiet har lagret deres DNA i databasene sine er det ca. 100% sikkert at personer som blir antatt å voldtatt noen blir tatt og DNA som er påvist hos offeret vil gjøre at personen som får en match på DNAet vil bli dømt.

Stavanger Katedralskole, 1MDG, Rogaland

Vi mener at det burde være et DNA-register som omfatter alle nordmenn, men at dette registeret burde være beskyttet med stor sikkerhet, og bli godt beskyttet.

Et DNA-register som omfatter alle nordmenn som politiet administrerer er de aller fleste i klassen enige om. Dette vil være med på å løse flere kriminalsaker, som i dag kan være vanskelige å løse. Det faktum at noen sitter med ditt DNA kan være skremmende. Dermed bør ikke andre få tilgang til ditt DNA, da må det bli sendt en søknad, hvor saken blir vurdert videre, for eksempel i en egen avdeling i bioteknologirådet eller hos politiet.

Stavanger Katedralskole, 1STE, Rogaland

Dette var denne oppgaven det var mest uenighet om i klassen. Halvparten av klassen var for, og resten var i mot. Årsakene til at den ene halvdelen var for, var at de i hovedsak ikke så noen store ulemper ved dette tiltaket, og at de mente det kunne komme godt til nytte i oppklaringer av kriminalsaker, og identifisering av ofre etter ulykker. De som var i mot begrunnet dette med at forslaget bryter med menneskerettighetene, at dette tiltaket ville være innvadering av privatliv, at det bringer oss et steg nærmere et overvåkningssamfunn, i tillegg til at det kan bli misbrukt slik at sensitiv informasjon kommer på avveie.

Sunndal vidaregåande skole, 1ST3, 4, Møre og Romsdal

Vi kan lett teste DNA i dag. Til dette bruker vi en elektroforese. Politiet bruker dette for å finne gjerningspersoner og for å identifisere døde mennesker.

Argumenter FOR:

–               Ja, politiet bør ha tilgang til et DNA-register. Dette er for å være sikrere på beslutningen når noen blir dømt. For at ingen uskyldige skal bli dømt og lettere finne de som er savnet.

–               Det blir lettere å finne personer som har tilknytning til en forbrytelse.

–               Gjør jobben til politiet enklere

Argumenter MOT:

–               Kan bli lett å misbruke eller stjele ditt DNA. Om noen finner noe i blodet ditt (som en sykdom, eller slekt) er det ikke deres oppgave å fortelle det til deg. Andre enn politiet kan også få tak i opplysningene

–               Politiet har allerede et DNA-register, så de klarer å finne de personene som de skal. Nok å ha et register over allerede kriminelle personer.

Konklusjon:

De fleste som begår alvorlige forbrytelser har begått mindre forbrytelser før, derfor burde terskelen for hvem som skal være med i DNA-registeret senkes. Men vi syns ikke at politiet i Norge burde få tilgang til DNAet til alle nordmenn. Politiet må holde taushetsplikten sin!

Sygna vidaregåande skole, 3PÅA, Sogn og Fjordane

Positivt:

Ved DNA- register kan forbrytelser lettere bli løst og kan gjøre at politi får en enklere hverdag. DNA- registeret kan også gjøre at færre kriminelle utfører kriminalitet. Mindre små kriminelle handlinger kan bli redusert fordi det er enklere å spore enkeltmennesker opp. Ved DNA- register kan politi ha grundige bevis. Folk som blir savnet eller som skal spores opp er DNA- register en enklere måte å spore folk opp. I klassen var det stort flertall som var for at Norge skal innføre DNA- register. Elevene ville at dette skulle bli innført slik at det ble et trygge samfunn og politiet fikk mer kontroll over kriminelle handlinger.

Negativt:

Det som kan være negativ med DNA- register er at enkeltmennesker mister sin frihet og brudd på personvern. Informasjonen som DNA- registeret gir kan føre til at personer føler identiteten blir tatt fra dem. Informasjonen som databasene har kan også bli hakket og informasjoner om personer kan lekke i disse basene. Noen kan også kanskje misbruke denne dyrebare informasjonen som de har tilgang til. Politiet kan misbruke informasjonen i situasjoner der det ikke trenges å vite. Politiet har taushetspilt om jobben og personer. Men denne taushetsplikten er alltid ikke like lett å holde. Taushetsplikten kan lekke hos politiet og sykehusene. Dette må være noe som man må velge selv. Småbarn og eldre skal ha like rettigheter angående dette. I klassen var det et lite mindretall som ikke ville at dette skulle bli innført.

Tryggheim videregående skole, 1STB, Rogaland

Mot: Informasjon kan bli misbrukt. Noen kan bryte seg inn i politiets dataarkiv og f. eks plante falske DNA-bevis på forskjellige steder, noe som kan føre til arrestasjon eller skyld på feil personer.

For: Politiarbeid vil bli mer effektivt, og man kan lettere spore opp mistenkte personer, noe som resulterer i at saker kan bli fortere løst. Det kan også forebygge forbrytelser, siden sjansen for å bli tatt er større.

Ulstein vidaregåande skule, 1TT1, Møre og Romsdal

Fleirtalet i klassa meinar at politiet burde ha tilgong til eit DNA register av alle innbyggerane i Noreg. Det vil være med på å finne gjerningsmenn lettare, og dessutan vil vi ha meir kontroll på kven som lev i Noreg.

Ein annan fordel som kom fram var dette med å identifisere personar. Personar som er hardt skada eller drepte, kan være vanskeleg å identifisere. Og i ein slik samanheng vil eit DNA-register kome til stor nytte.
Når det er sagt, kom det og fram dette med friheita til ein person. Det å ha DNA-et sitt i eit register heilt ufrivillig kan være litt friheitsrøvande. Personar kan få tak i verdifull  informasjon om ein person, som den ikkje bør ha.

Difor meinar vi at eit DNA register er greit, og politiet burde ha tilgang til dette, for relative grunnar knytta til kriminalitet og poilitisaker, sjølv om klassa ikkje vere heilt einige, kom vi fram til at det er positivt, men det kan bli misbrukt.

Vardafjell videregående skole, 1STA, Rogaland

Vår konklusjon er at det burde være lov her i Norge for politiet å ha tilgang til et eventuelt DNA-register av befolkningen. Denne konklusjonen hadde stort flertall i klassen. Det bør være lov fordi det vil da være enklere for politi og helsevesen å finne mistenkte, eller omkomne og identifisere dem. Det vil også være enklere å identifisere mennesker etter ulykker. Vi mener at det er bare dette teknologien bør brukes til, ikke noen ting annet. Vi ser at faren for misbruk og informasjonslekkasje er stor, men i et land som Norge mener vi informasjonssikkerheten er god. Vi legger derfor til grunn at et slikt vedtak skal komme med en garanti for sikkerheten. Når det kommer til verdier og hensyn kan det hende at sensitiv og privat informasjon kommer på avveie og blir lekket eller misbrukt. I noen land kan et slikt vedtak koste for mye penger og ta mye ressurser i forhold til landets forbruk. Dette vil da ha en negativ effekt på befolkningen.

Vestby videregående skole, 1STF, Akershus

Politiet i Norge bør ha tilgang på et DNA- register som omfatter alle nordmenn, fordi kriminalitetsnivået vil mest sannsynlig gå ned, fordi folk som planlegger å begå kriminelle handlinger vil revurdere sine handlinger hvis de vet at arvestoffet deres er registrert. Det vil også ta kortere tid for politiet å etterforske, hvis de allerede har et DNA- arkiv. Politiet kan da genteste biologiske materialer funnet på åstedet etter en forbrytelse, og vil da få et klart svar på personer som er involvert. Om DNA- et politiet finner på åstedet ikke tilhører den kriminelle, kan et DNA- register likevel hjelpe med å oppklare saken, siden politiet i det minste har en oversikt over vitner.

Denne problemstillingen er ikke bare et etisk dilemma, men også noe som påvirker samfunnet sikkerhetsmessig. Motargumenter for et slikt DNA- register er at mennesker har rett på privatliv, og at Norges folk ikke ønsker et overvåkingssamfunn. Med det menes at et allment DNA- register er i strid med Norges demokratiske prinsipper, der det er noen aspekter av livet staten ikke har noe med. Det er også en sjanse for at informasjonen kan komme på avveie, som er et stort problem. Derfor må DNA- filene grundig krypteres, og at kun noen utvalgte i politiet skal ha tilgang på filene. Med argumentene for og imot tatt i betraktning, mener vi fortsatt at politiet bør ha tilgang på et DNA- arkiv som omfatter alle nordmenn.

Voss jordbruksskule, 3NA, Hordaland

Me har komme fram til konklusjonen at det mest optimale vil vera å opprette eit DNA-register som omfattar alle som oppheld seg i Noreg meir enn ein månad. For å vera mest førebyggande mot kriminalitet, og for å gje best effektivitet i rettssaker, er den beste løysinga å opprette eit register som omfattar alle.

Eit so omfattande register kan og gjere det enklare i saker som identifisering av avdøde personar og søk etter sakna personar. Kostnadane av eit so stort prosjekt kan bli store. Ei løysing på dette kan vere å gjennomføre prosjektet over lang tid. Den fyrste prioriteten kan bli å føre inn dei som har gjort ei straffbar handling uansett alvorlegheitsgrad. Og over tid føre inn resten av befolkninga gjennom å  innføre registrering av nyfødde og folk som er innom sjukehus og legekontor. Over tid vil dette kunne dekka store delar av befolkninga. Innføring av alle innvandrarar og asylsøkjarar.

Vågsbygd videregående skole, 1D, Vest-Agder

Et DNA-register med alle nordmenn registrert vil gjøre det lettere å løse kriminalsaker og oppspore personer. Det må i så fall være godt sikret. Et slikt register vil imidlertid krenke privatlivets fred og den enkeltes frihet, og kan bygge mistillit og usikkerhet. Faren for at registeret kan bli misbrukt til andre formål enn det opprinnelige, vil være stor. Og ikke minst vil opprettelse og opprettholdelse av et DNA-register med alle nordmenn innebære veldig store kostnader for samfunnet.

Vi mener at vi ikke skal ha et DNA-register som omfatter alle nordmenn.

Øystese gymnas, 1B, Hordaland

Me tykkjer ikkje politiet burde få ha DNA-et til alle i Norge, eit alternativ er at registeret kan bli utvida og at politiet kan setje krav til å få DNA prøve når dei mistenkjer nokon. Me trur at mange vil utnytta at DNA-et til alle nordmenn ligg i eit register. Samstundes som det vil bli mange løyste saker, vil det bli mange feilløyste saker og meir forvirring. Me kan utvida registeret til alle som er mistenkt/har vore mistenkt i saker. Sidan mykje av kriminaliteten i Noreg er av utlendingar, bør alle kriminelle i Europa gå inn i eit datasystem som politiet i Noreg kan på tilgang til.