4.1. Bør genterapi være tillatt for andre formål enn for å behandle eller forebygge sykdom?
Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Genterapi kan i dag kun brukes for «behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre at slik sykdom oppstår». Men se for deg at det finnes genterapier som gir muligheter for å forbedre mennesket, for eksempel ved å gi økt muskelstyrke, ekstremt god hørsel, bedre konsentrasjonsevne eller en annen øyefarge.
Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål
Besvarelser fra skolene:
Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
Om det bør være lov til å bruke rene estetiske eller ytelsesfremmede forbedringer av menneskelige egenskaper men på terapeutiske formål som forbygning av sykdommer. Dette er hva spørsmålet går ut på. I dag er det tillatt med genterapi i Norge, men bare for å behandle eller forebygge sykdommer. Det er en stor utfordring å finne skillet mellom behandlinger og syke gener og forbedring av egenskaper, og å finne skille mellom akseptable former for forbedringer. Noen akseptable forbedringer er forbedring av immunforsvaret gjennom vaksinering. Vi i klassen mener at det ikke burde være tillatt med genterapi siden det først og fremst er unaturlig. Mennesket er naturlig, noe av det mest naturlige vi har igjen og vi burde slutte å designe på det. Det å fikse på mennesker er unaturlig i seg selv og kan ha konsekvenser som vi ikke er klare over. Mennesker bør ikke være et middel men et mål i seg selv. Genterapi vil koste mye penger, det fører til at bare rike vil ha råd til denne muligheten. Dette vil skape sortering og større forskjeller i samfunnet. Det er uunngåelig at en skille vil bli dannet siden det er mye penger i genterapiindustrien. De med flest penger da kommer til å være flink i alt og ha bedre egenskaper, de kommer til å regjere. De svake kommer til å bli svært undertrykket og det kommer til å skape et unaturlig samfunn. De fattige må jobbe hardt for å komme ditt de rike er ved hjelp av genterapi. Mennesker er mer like og mindre individuelle hvis alle er bra i alt, det hadde blitt et urettferdig samfunn hvor for eksempel de med større muskelstyrke er overlegne i idretter. Mennesker kommer ikke til å ha de unike egenskapene de ble født med.
Noen mener fortsatt at det burde være tillatt for andre formål, mens andre mener at det burde være lov, men kun ved kritiske tilfeller som for eksempel når barnet ditt har kreft. Noen mennesker burde streve for å bli bedre og flinkere, og genterapi gir oss denne muligheten til å forbedre menneskeheten. Mange mener sikkert at vi «lager» kunstige mennesker ved hjelp av genterapi. Du er fortsatt den samme, men med bedre muligheter og egenskaper. Ved hjelp av genterapi kan du lage det perfekte mennesket, men mennesker burde ikke streve for å være perfekte. Våre feil er hva som gjør oss unike. Ved hjelp av genterapi kan vi løse verdensproblemer, og gjøre verden bedre. Man kan bli sterke slik at man bygger hus raskere. Man kan bli smartere som gjør at man kan finne løsninger på store verdensproblemer. Og vi kan lage mer fredfulle mennesker. Kanskje dette kunne bringe verdensfred? Verden kommer ikke til å bli perfekt med genmanipulering, men det kan hende den kan bli bedre.
Bybroen videregående skole, biologi 2, Sør-Trøndelag
Vi synes genterapi som behandlingsmetode skal være tillatt så lenge det er medisinsk begrunnet. Genterapi er greit så lenge behandlingen er formålet og ikke forbedring av egenskaper.
Vi er i grunn enig i dagens lovgivning på dette punktet.
Charlottenlund videregående skole, 1ST4, Sør-Trøndelag
Klassen mener nei, det bør ikke være lov med genterapi for andre formål enn for å behandle eller forebygge sykdommer. For det første er det etisk feil å designe et barn slik at det skal bli «bedre». Hvis en skal designe et barn kan en også tenke seg at det vil komme til å koste mye penger ettersom det kan gi stor gevinst senere i livet. Et annet argument er at det vil være urettferdig for de som ikke har disse pengene til at barnet deres skal bli «best» mulig. I sammenheng med det vil det føre til at de rike får fortrinn og at det blir ekstremt vanskelig for ikke-designer barn i for eksempel skole sammenheng til å hevde seg på skolen mot designer barn. Dette vil da skape et stort klasseskille mellom designerbarna og ikke-designerbarna.
Genterapi kan være både innenfor psykiske og fysiske «forbedringer» og det kan også ha positive sider. Denne teknologien kan forbedre menneskene til å takle store problemer som oppstår som for eksempel innenfor global oppvarming og andre store verdens problemer som er i dag, men vi mener det blir feil å bruke det på en måte slik at foreldrene blir mest mulig fornøyd med det barnet de får. Altså at de skal kunne bestemme deres intelligens og hårfarge. Dette skal komme naturlig.
Et annet mulig problem kan være at hvis det blir få designerbarn laget. Da kan det ende med at de blir ustøtt av samfunnet av de «normale» barna. Dette kan da føre til at designerbarna blir lei seg, får et dårlig sosialt liv. Det kan også gå den andre veien at det blir mange designerbarn og fåtallet vil være ikke-designerbarn. Dette vil da føre til at de blir utstøtt og i tillegg vil de være svakere fysisk og psykisk enn designerbarna.
Eidsvoll videregående skole, 1STC, Akershus
I dag er det kun lov til å bruke genterapi til å forebygge eller behandle alvorlige sykdommer. Det er heller ikke lov til å bruke genterapi på fostre og på befruktede egg til å for eksempel endre kjønnsceller. Vi synes at dette er ett bra standpunkt for Norge innenfor genterapi, da alle vi på gruppa mener at vi ikke burde tukle for mye med menneskeheten.
Et motargument for å bruke genterapi på å for eksempel endre kjønn, er att i mange land, som i Japan og Kina, gjør de mye for å få guttebabyer. Ett redskap for å oppnå dette kan være genterapi for å endre kjønnet på den befruktede eggcellen. Dette behøver ikke å være ett problem i starten, men etter lang lang tid, kan man ha kommet til en framtid med et kraftig flertall av gutter, der det senere ikke er nok jenter til å skape nye mennesker.
Måten en kan regulere bruken av genterapi på kan være ved å sette høye krav på hva som skal til, og hvor alvorlig sykdommen er, også at man har høy straff på misbruk av den.
Vi mener att genterapi bare burde brukes til å forhindre sykdommer hos mennesker, men ikke for å bestille supermennesker når en er på sykestua.
Elvebakken videregående skole, 1STC, Oslo
Genterapi er i kort sagt en metode for behandling av genmateriale. Formålet med behandlingen er at friske gener erstatter sykdommsbærende gener. I henhold til den allerede eksisterende Bioteknologiloven fra 2003 er genterapi bare tillat ved alvorlige sykdomsrelaterte situasjoner. Dette er et punkt vi mener bør bevares når loven skal revideres. Det er viktig å presisere at denne holdningen kun gjelder medisinsk bruk.
Mange forskningsmiljøer stiller store forventninger til genterapi som behandlingsmetode fremover. Vi mener det utvilsomt må tilrettelegges og oppfordres til økt forskning på dette området, gitt at det skjer under sterk overvåking og etter et adekvat lovverk. Under sistnevnte punkt mener vi blant annet at uttesting av nye metoder ikke skal gjøres på mennesker, av etiske årsaker og for å unngå ”supermennesker”.
Ved spørsmål om teknologien skal gå ut over rent medisinske og forskningsmessige sammenhenger eller formål, er det en generell restriktiv holdning. Særlig vektlegger vi de forskjellskapende virkningene genterapi har for privatpersoner, hvor formålet er å manipulere arvematerialet sitt og på denne måten endre på visse/ønskede egenskaper, har. Forskjellen på de ulike samfunnsgruppene i dagens verdenssamfunn ser ut til å øke, og et slikt tilbud for de velstående vil bidra til at denne forskjellen blir større.
Det er også et etisk poeng at et slikt inngrep i genmaterialet er ”unaturlig”. Å kunne forkaste enkelte egenskaper, samt bevisst velge bort andre, vil unektelig føre oss nærmere et sorteringssamfunn. Særlig endringer i kjønnscellene, som direkte videreføres til neste generasjon er det stor motstand for.
Oppsummert, er det motstand for bruk av genterapi som en del av forbedring av for eksempel utseende. Ved slik bruk beveger samfunnet seg inn i en ond sirkel der økonomiske forskjeller, ”gode” gener blir mer lukrative for arbeidsgivere og forsikringsselskaper, og der vi kan ende opp med et homogent sorteringssamfunn. Det er bred enighet om at det må utarbeides et omfattende lovverk der alle disse hensynene ivaretas, med en tydelig restriktiv holdning til forskning og bruk av genterapi som ikke skal benyttes i en medisinsk kontekst.
Fagerlia videregående skole, 1ST3, Møre og Romsdal
Genterapi kan forbedre evner hos menneskene, samtidig som det kan føre til nye oppdagelser innenfor biologi. Vi mener at det ikke er så stor risiko som det kan virke som, og dessuten ligger det en risiko i all form for medisin, så hvorfor skal genterapi forskjellsbehandles? På en annen side, hvorfor skal testpersoner utsettes for risiko for å utvikle noe som ikke skal brukes til medisinske formål og ikke har noen stor helsemessig gevinst? Det er også en mulighet å endre “germ line” cellene sånn at eventuelle barn får samme positive/negative effekter. Genterapi på “germ line” celler burde være lov, men kun hvis den som får genterapien har en alvorlig arvelig sjukdom, som kan alvorlig skade eller svekke eventuelle barn. Eks: Huntington og x-scid. De som skal utføre endring av “germ line” kunne dokumentere at metoden ikke utilsiktet endrer andre gener. Muligheten til å forbedre evner kan utnyttes. Hvis f.eks. idrettsutøver begynner å utnytte dette kan det være vanskelig å kontrollere eller forhindre det. Det vil også fort bli et skille mellom de som har råd til genterapi og de som ikke har det. Bruk av genterapi til andre enn medisinske formål er vi skeptiske til og burde være forbudt, fordi dette kan utnyttes, og det kan være vanskelig å kontrollere bruken av det med lover.
Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold
Vi synes at genterapi ikke burde være tillatt til ande formål enn å behandle eller forebygge sykdom, fordi det kan gå galt, dessuten må de ha testobjekter. Det kan gå galt på flere måter ut ifra hva du modifiserer. Hvis man begynner å øke konsentrasjonsevnene, så kan det føre til problemer med hjernen senere. Siden man ikke har fått testet dette ordentlig enda så kan man ikke være sikker på konsekvensene. Men det virker ikke som at noen ønsker å prøve det.
Men på den andre siden hadde det vært kjekt å få forbedret konsentrasjonsevnen, det blir lettere å få høye karakterer, i og med at du får jobbet bedre og lenger av gangen.
Vi mener at genterapien blir urettferdig, siden det antagelig vis kommer til å bli dyrt, derfor kommer ikke alle til å ha råd til det. Det blir også som å jukse på en prøve, fordi hvis du øker konsentrasjonsevnen din, mens en klassekamerat ikke gjør det, er det lettere for deg å få høy karakter enn for klassekameraten din som fremdeles har like dårlig konsentrasjonsevne. Det er jo også ganske unødvendig, i og med at de som vil ha høyere karakter eller økt muskelmasse kan pugge mer eller trene mer/bedre. Vil du bytte fra brune til blå øyne kan du bruke linser. Dessuten blir det også falskt, som å redigere seg selv.
Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Genterapi er et omdiskutert tema, under argumenter for genterapi er det for eksempel det at man burde kunne bestemme over sitt eget liv, man burde kunne kurere forskjellige sykdommer, og man kan eventuelt hjelpe personer med konsentrasjonsvansker, psykisk utviklingshemmede, også videre. På den andre siden er det en stor samfunns- og menneskeendring som kan skape designerbarn og være fremtidens dopingmiddel med ukjente konsekvenser. Det burde være mulig å finne og skape en gylden middelvei mellom det å ikke bruke og å overdrive bruken av genterapi. Genterapi burde være i bruk til å forhindre og forebygge alvorlige sykdommer som hindrer et normalt liv. Det skal ikke være lov til å forebygge alderdomssykdommer, men sykdommer som gjør levealder betraktelig lavere burde kunne forebygges.
Stamceller tar med seg etiske diskusjoner som; er det etisk riktig å bruke stamceller til å eventuelt skape nye organer til personer. Vil det bli feil å syntetisk øke levealderen til personer som egentlig hadde en dødsdom, eller vil det ha en positiv utvikling for personer med alvorlige sykdommer? Eller er det ikke noe mindre syntetisk enn at vi kurerer kreft i dagens samfunn. Vi mener at det ikke burde være tillatt å bruke stamceller til å øke levealderen. På den positive siden så kan man bruke stamceller til å utvikle behandlinger for sykdommer som Alzheimers og andre alvorlige hemmende sykdommer. Det burde være lov å bruke egne stamceller til å gi seg selv viktig medisinsk behandling. Men det burde ikke være lov å ta ut stamceller av embryoer av etiske- og samfunnsrelaterte årsaker som å skape et mulig «embryo-marked», hvor personer kan tjene penger på abort. Dette skaper samfunnsrelaterte årsaker som endring i verdien til embryoer som ikke er utviklet ennå.
Mailand videregående skole, 1STA, Akershus
Genterapi er en nokså ny type teknologi innen medisin og selv om det er forsket mye på, er det fortsatt mye en ikke vet og er enige om angående det. Først og fremst går det ut på å klippe ut og lime inn gener slik at man kan behandle alvorlige sykdommer i arvestoffet. Dette kan åpenbart være et fantastisk hjelpemiddel innen medisin og det kan spare mange liv. Allikevel reiser det mange etiske spørsmål og mange mener at denne behandlingsformen er for risikabel, siden resultatene kan resultere i alvorlige og kroniske sykdommer.
Siden genterapi er en behandlingsform hvor man prøver å la friske genrer ta over funksjonen til pasientenes sykdomsgener. Man har mange eksempler fra situasjoner hvor behandlingen har slått feil og dette har derfor vært grunnlaget for etiske diskusjoner.
I 1999 døde 18 år gamle Jesse Gelsinger, grunnet testing av genterapi mot en medfødt defekt urinstoffsyklus. Legene prøvde og overføre et virus til leveren hans som ente i at Gelsinger fikk en massiv immunrespons mot viruset. Gelsinger er ikke det første offeret som har mistet livet under behandling av genterapi, og dette gjør mange mennesker usikre på om dette er en god behandlings måte . De etiske spørsmålene om genterapi er mange og den potensielle muligheten for at det kan gå galt gjør de som tviler, blir enda mer usikre.
Genterapi kan brukes til å helbrede og forebygge alvorlige sykdommer. I norge er genterapi kun lovlig dersom det er behandling til alvorlige sykdommer og forebygging til dette. I fremtiden kan et mål være å bruke dette til behandling og kurering av mindre sykdommer. Dette kna være revolusjonerende innen medisin dersom dette blir lovlig og om det kan gjøres. Man kan behandle sykdommer som ikke kunne ha vært behandlet før og gjøre folk som aldri hadde hatt et håp om å bli friske, friske. Selv om det er mange positive sider ved dette er det også noen negative. Det er mange som har veldig mange forskjellige meninger om dette og det er et ganske personlig tema. En annen ting som er veldig omdiskutert innen genterapi er at mye av dette testes ut på dyr før det prøves på mennesker. Dette er det mange som er imot, da dyr også har følelser. Bla så er genterapi brukt i forskning på hjerne kreft og det var testet på dyr før det var på mennesker. Sel vom dette ga et positivt utslag, så er det ikke alltid sikkert at det går den veien. Derfor er genterapi og dyrevelferd et omdiskutert tema.
Nadderud videregående skole, 1D, Oslo
Flertallet i klassen mener at det ikke burde være tillatt med genterapi for andre formål enn for å behandle eller forebygge sykdom. For det første vil det kunne forsterke forskjellene i verden. Genterapi vil koste penger, og ikke alle vil ha råd til det. Dersom det kun er de vestlige landene som har tilgang på slik teknologi, vil dette kunne bidra til å øke forskjellene vi har i verden. I dag er vesten økonomisk overlegen, og hvis genterapi blir tillatt vil vår økonomi kunne bidra til å gjøre oss genetisk overlegne. På mange måter vil genterapi av denne typen bremse utviklingen mot en mer rettferdig og lik verden. For det andre vil genterapi med andre formål gjøre at vi nærmer oss å «designe» våre egne babyer. Flertallet i klassen mener dette ikke er etisk riktig å gjøre. Et mindretall i klassen mener at genterapi uten medisinske formål burde være lov til en viss grad. Det burde være lov å endre mindre betydelige ting som for eksempel hårfarge.
Nadderud videregående skole, 1STA, Oslo
Majoriteten av klassen vår stiller seg negativt til genterapi til ikke medisinske formål. Det er fordi det visker ut de individuelle forskjellene mellom mennesker. Hvis vi bruker genterapi til og forandre hele befolkningen til et spesifikt «idealmenneske», vil hele befolkningen være like. Dessuten kan det å skape «idealmennesker» føre til at mennesker blir utnyttet for deres genmateriale.
Samisk videregående skole og reindriftsskole, 1SUA, Finnmark
Selv om det er en del positive effekter av genterapi, kan masse negative ting også skje. Vi er alle enige i at til behandling er genterapi en god løsning, men til andre grunner syns vi ikke at genterapi trenges.
Hvis genterapi skal prøve å forbedre et menneske, tror vi at det kan føre til en negativ samfunnsutvikling. Vi begynner å perfeksjonere oss selv. Det er skal ikke være riktig at vi skal forandre på alt vi er misfornøyde med, for eksempel øyenfarge. Hvis vi ikke er fornøyde med de blå øynene våre, så skal vi ikke ha muligheten til å forandre oss. Det er jo sånn vi er. Vi har også kommet frem til at det kan bli som et dop. Vi kan bli avhengige av å ville forandre oss, og videre prøve å perfektere oss. Dette kan sammenlignes med plastisk kirurgi, og det kan ofte bli for mye.
Ved å holde på med genterapi som endrer hørselen vår, konsentrasjonsevnen vår osv. kan få oss til å aldri bli fornøyde. Det handler om å akseptere den vi er. Vi skal ikke prøve å gjøre oss selv til super mennesker, med super god hørsel og konsentrasjonsevne. Ved at vi skal perfektere mennesker kan det bli slik at det ikke er ok å være litt annerledes.
Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus
Gruppe 1:
Genterapi ble først brukt som erstatning av defekte eller manglende enkeltgener hos mennesker, senere også om strategier for å sette feilproduserende gener ut av funksjon. Genterapi brukes i Norge i dag for å avsette arvestoffet i farlige smittestoffer, som for eksempel virus, ut av funksjon. Altså ved forebygging av sykdom. Men vi har også tilbudet som gjør at vi kan forbedre oss og egenskapene våre ved bruk av genterapi. Vil dette være riktig eller galt å endret loven for dette? Er det riktig eller galt å bruke genterapi for å skape et sterkere individ en å la naturen gå sin gang og hvor går den etiske grensen på bruk av genterapi
Dagens teknologi gjør at det nå er mulighet til å forandre gener slik at et individ kan være bedre rustet for livet, men hvor går grensen for bruk av genterapi?
Hvis det innføres genterapi fritt for alle, vil kan de skape et samfunn hvor det er mer fokus på hvilke gener man har og hvor ‘perfekt’ man er. Det kan jo selvfølgelig være bra, men er det ikke nettopp forskjeller som er grunnen for evolusjon og forbedring. Det kan også hende at det faktisk ikke går så bra som man først trodde, kanskje genene etter hvert ikke fungerer så bra som de egentlig skulle, eller som helt naturlig skjer, at en mutasjon forekommer i de modifiserte genene.
Kan genterapi føre til et klasseskille, mellom de «gode» – og «dårlige» -genene. Det er noe vi kan spekulere i, la oss si at det er mange som nå har tilgang og har brukt genterapi. Disse individene vil da bli sett på som «bedre» rett og slett fordi de har bedre gener. Bruken av genterapi kan skape store forskjeller mellom rik og fattig ettersom at genterapien vil koste mye. Det kan dermed kun være et alternativ for dem som har inntekten til det. Dette kan i ettertid føre til et skille i arbeidsmarkedet hvor de med «gode» -gener har større mulighet for jobb, i forhold til det vanlige individet. Det er også viktig å tenkte at personer med mer penger vil ha større mulighet for genterapi i forhold til en gjennomsnittlig arbeider.
På den andre siden kan det være positivt at alle vil få tilgang til genterapi, kanskje det fører til at vi kan utnytte et liv fult uten hindringer. Det kan hende alt går smertefritt og at det bare styrker vår hverdag som mennesker.
Gruppe 2:
I dag finner vi debatt om genterapi. Her diskuteres det om genterapi skal kunne bli brukt til andre formål enn å behandle eller forebygge sykdom. Derfor skal vi svare på denne problemstillingen. Så bør vi bruke genterapi til andre formål enn å behandle eller forebygge sykdom?
Det er mange ulike synspunkter på dette emnet. Et eksempel på for kan være at folk med svakheter i familien, som kan være dårlig hørsel, kan unngå det i de neste generasjonene. Med tanke på dette, kan det tenkes at det høres svært positivt. Andre eksempler kan generelt sett være at man får fordeler som kan være brukbare i livet. Dessverre kan dette lett bli misbrukt. Man kan gi en generasjon store fordeler som, økt intelligens, økt muskelstyrke og annet som vil skape konsekvenser, både positive og negative. Derfor må man være tenke seg om hvis man skal endre loven for å gjøre genterapi lovlig.
Man bør også være forsiktig på hvor mye du utnytte genterapi til andre formål enn det man kan nå. Hvis man har ubegrenset bruk, kan man forutsi at et «perfekt» samfunn kommer i de neste generasjonene. Dette har mange negative konsekvenser. La oss si hvis alle skal få høyere intelligens, vil folk mest sannsynlig velge høyere utdanning. Jobber med «dårligere» utdanning vil bli mindre populært, og samfunnet vil bli ubalansert og få problemer.
En annen ting som kan hende er at vi får et skille i samfunnet. Dette handler om økonomi, altså hvem som har råd til å bruke genterapi. Dette her er urettferdig fordi andre får flere og bedre muligheter pga. fordelene.
Med å konkludere kan man si at genterapi bør bare brukes til formål som å behandle eller forebygge sykdom. Med første tanke kan man tro at genterapi høres bra ut til flere formål enn nå, men med ettertanke finner man ut at det kan være negativt. Derfor er vi imot genterapi til andre formål enn å forebygge eller behandle sykdom.
Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus
Gruppe 1:
I dag brukes genterapi for behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre a slik sykdom oppstår. Man tror i dag at Genterapi kan brukes til noe mer en dette, forbedringer i genene. Her snakker vi om for eksempel å gi økt muskelmasse, bedre konsentrasjonsevne og forsterket luktesans. I dag er det sånn at selv om dette kunne vært en god ting er det etiske sider av saken man blir nødt til å se på. Burde det være tillatt for menneske å eksperimentere med og utføre genterapi for andre formål enn forebygging eller behandling av sykdommer?
Vi starter med å si at tukling med gener og “forbedring” helt og holdent ikke har noen plass her på jorden. Selv om det er mange lovende forsøk på dette, skaper det allikevel uønskede bivirkninger og tekniske vanskeligheter som utfordrer både etisk og medisinsk tankegang. Men helt ærlig, hvor kult hadde det ikke vært å ha styrken til å kunne løfte en bil, eller ha luktesansen til en hund? Men hvordan hadde det egentlig vært om dette hadde vært mulig. Transformere mennesket til noe de ikke er. Vi tror vi snakker for mange når vi sier at det hadde vært et forferdelig land å bo i. Det er naturlig at folk er bedre en deg på noen ting, men blir ikke genterapien litt som å jukse til noe?
Ikke bare er dette et spørsmål om det er etisk korrekt, metodene som brukes i dag kan være høyt skadelige og kan til og med føre til død. Her snakker vi om behandling av sykdom, men vi ser ikke noen grunn til at modifisering av mennesket skal på noen måte være tryggere. Vi sier ikke at genterapi ikke skal være lovlig på noe hvis, men at det ikke er noen vits å øke antallet med pasienter og øke faren for skader.
Det er også viktig å se på de positive sidene av saken, hva kunne genterapi gjort for å gjøre hverdagen enklere? Hvis vi bruker samme eksempel, genterapi som øker muskelmassen. Dette ville gjort krevende jobber lettere, man kunne for eksempel brukt genterapi i forhold til den jobben man skal ha, som for eksempel snekker eller politi. Kanskje ville man få et bedre syn på politiet og respektert de mer, ved bruk av genterapi. Vi kan fortsette i lang tid med å gå i gjennom alle fordelene.
Til å konkludere med vil vi si at vi er i mot genterapi for andre formål enn for å behandle eller forebygge sykdom. Det er både helsefarlig og etisk feil. Det har sine positive sider også, men det er da vi skal spørre oss selv. Er det verdt det å ta sjansen, og trosse det naturlige? VI for bare se hva fremtiden bringer.
Gruppe 2:
Behandling med syntetisk biologi er foreløpig på forsøksstadiet. Genterapi kan brukes til å forbedre eller endre menneskelige egenskaper. Det kan for eksempel være å gi økt muskelstyrke, bedret konsentrasjonsevne, god hørsel eller endre øyefarge. Det kan være en utfordring at det er vanskelig å skille mellom hva som er behandling og hva som er forbedring. Det kan også være ulike oppfatninger om hva som blir oppfattet som akseptabelt. Det er vanskelig å si hva slags konsekvenser det kan bli av slik behandling. Det er en sjanse for at det kan bli dårlige resultater etter påvirkning av DNAet. For eksempel kan det forårsake nye sykdommer, og derfor burde vi være forsiktig med denne type forskning.
Det kan bli enda større forskjeller mellom rike og fattige land, da det vil være de rikeste landene som har nok ressurser til dette. Genterapi vil kunne skape mer konkurranse, ikke bare mellom landene, men også mellom mennesker. Det vil kunne føre til mer urettferdighet hvor noen har et mye bedre utgangspunkt enn andre.
Genterapi kan føre til at mennesker får for mye makt om hvordan et barn skal bli, og det er uetisk at mennesker kan bestemme egenskaper til et barn før det er født. Det er feil at mennesker kan få inntrykk av at de kan kontrollere naturen. Man kan heller ikke avgjøre et barns fremtid bare ut i fra medfødte egenskaper, siden miljøet barnet utsettes etter at det er født, vil spille inn. Det kan være vanskelig for en person å ta egne valg, hvis alt allerede er bestemt på forhånd. Dette strider mot menneskerettighetene om menneskeverd, det at alle har rett til å bli hørt, tatt hensyn til og være født fri.
Prosesser der genterapi benyttes til slike formål, vil være ressurskrevende, utrygge i praksis og kreve mye forskning. På den andre siden kan genterapi hjelpe hvis man kan forbedre mennesker, slik at det kan bli mindre sykdom og fattigdom, og det kan gi nye muligheter. Men siden det er flere faktorer som veier mot slik genterapi enn for, synes vi at man bør følge prinsippet om å være føre var, og at man ikke bør innføre noe som er så usikkert og som kan være ødeleggende og skadelig for mennesker.
Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus
Gruppe 1:
Genterapi blir ifølge norsk lov definert som overføring av genetisk materiale til humane celler for å påvirke biologiske funksjoner. I Norge i dag er genterapi kun tillatt til behandling av alvorlig sykdom eller for å hindre at alvorlig sykdom oppstår. Men bør det være lov til å bruke genterapi til andre formål enn å behandle eller forebygge egen sykdom? Dette er et vanskelig spørsmål som det finnes veldig mange ulike synspunkter på. Hvis dette blir lovlig kan det føre til flere liv reddes, og flere sykdommer kan behandles. Men det å åpne for mer genterapi kan fort også føre til at vi får et sorteringssamfunn, der det tillattes å bruke genterapi for å få f.eks. bedre utholdenhet eller bedre IQ.
Hovedargumentet for å tillate genterapi for andre formål enn for å behandle sykdom er at det gir muligheten for at leger kan redde flere liv. Et eksempel på en sak der dette var tilfellet er Mehmet saken. I denne saken ble moren til Mehmet tilbudt preimplantasjonsdiagnostikk. Preimplantasjonsdiagnostikk går ut på å ta en gentest av et befruktet egg før det settes inn i livmoren. I Mehmet saken ville dette gitt foreldrene mulighet til å få et nytt barn med samme vev som Mehmet, men som ikke hadde samme sykdom som han.
Men det er mange etiske problemer ved PGD. Når man tar PGD velger man bort egg med noen genetiske egenskaper. Hvis dette tillates kan det føre til et sorteringssamfunn der noen egenskaper sorteres bort. De som da blir født med disse egenskapene som velges bort vil føles seg mindre akseptert i samfunnet. Det blir vanskelig å sette grensen for når PGD skal være lov. Ingen vet om det er mulig, men vi kan se for oss at i fremtiden kan PGD bli brukt til å lage ”designerbabyer”, med bedre intelligens, og utholdenhet.
En annen genterapi som kan brukes til å forandre på andre enn seg selv er kimebasert genterapi. Dette er en genterapi der man gjør forandringer i kjønnscellene. Da vil ikke genterapien påvirke personen som utfører inngrepet, men eventuelle fremtidige barn.
Gruppe 2:
Genterapi er i hovedsak overføring av genetisk material til menneske celler for medisinske formål og for å påvirke biologiske funksjoner. Men i fremtiden kan det kanskje bli mulig og optimalisere mennesket ved hjelp at genterapi. For og tilføre kropper nye gener bruker man kunstig produserte virus. Man kan tilpasse virus til og påvirke spesifikke celler og la andre være. De egenskapene som man potensielt kan modifisere i femtiden kan for eksempel være øyenfarge, hårfarge, høyde, muskelstyrke, ømtålighet for alkohol og andre avhengighetsskapende midler, fettforbrenningssystemet, etc.
Genterapi er emne for et stort etisk spørsmål. Hvor mye bør vi endre på menneske? Etter en langtekkelig debatt med meg mot resten av klassen, har jeg forstått det slik at den kollektive oppfatningen er at hvis man begynner og modifisere eller optimalisere sine egne avkom, vil man miste den nærheten man ville hat til et ”naturlig” avkom. Men jeg er uenig. Det kan virke som mine medelever tenker at hvis man begynner med aktiv genterapi for og endre andre egenskaper en medisinske, vil det overordnede målet med reproduksjon bli endret til og strebe etter ”det perfekte barn”. Men jeg derimot tror at målet med denne alternative genterapien vil bli og øke livskvaliteten til barnet som blir født.
Hvis man har muligheten til og forbedre sine egne barns liv, bør man ikke gjøre det? og gjør man det ikke allerede? Når jeg gikk på barneskolen tok foreldrene mine meg med på mange forskjellige psykiske og fysiske undersøkelser. Og tilslutt fant vi ut at jeg hadde dysleksi. Alle de undersøkelsene var ikke billig og alle har ikke tilgang til slike tilbud. På mange måter er dette det samme som kanskje vil skje med denne potensielle fremtidige genterapien. Det vil utvilsomt koste penger og det vil helt sikkert være et begrenset tilbud. Hvis to foreldre har muligheten for og redusere sjansen for hjerte- og karsykdommer eller mental sykdom eller en annen sykdom eller feil i sitt forestående avkom, ser jeg ingen grunn til og ikke gjøre det.
En annen bekymring mine medelever ytret, var muligheten for et fremtidig segregert samfunn, hvor de genoptimaliserte vil danne en overklasse og de ”vanlige” vil danne en underklasse. Dette poenget kan også jeg se, men jeg synes allikevel ikke at det er en god nok grunn og unngå og forbedre oss selv fordi i fremtiden kan andre kanskje ikke ha tilgang til den samme behandlingen.
Det er selvsagt årstider av forskning som gjenstår på dette feltet før noen av disse eventualitetene kan realiseres. Men det er allikevel viktig og opparbeide seg en mening om disse temaene før de blir virkelighet, for selv jeg innser at denne teknologien krever en viss regulering.
Vi mener at genterapi ikke skal tillattes til andre formål enn å behandle eller forebygge egen sykdom. Grunnen til dette er at hvis vi godkjenner det til andre formål er det vanskelig å sette en grense for hva som er lovlig. Dette kan føre til et sorteringssamfunn, der foreldre tar store valg på vegne av sine barn.
Sjøvegan videregåene skole, 3PÅB, Troms
Vi mener det er positivt med genterapi fordi da kan man forbedre mennesket, og man kan fjerne arvelige sykdommer. Samt kan vi også velge øyenfarge, og forbedre gener ved et menneske, sånn at avkommet kan få for eksempel økt muskelstyrke, god hørsel og bedre konsentrasjonsevne. Dette syns vi er positivt, men man skal ikke gjøre et menneske perfekt, ved genterapi mener vi heller at man skal forbedre egenskaper mennesket har fra før av. Men det kan også være farlig med genterapi, fordi man kan ha forbedret egenskaper som ikke er like bra, slik at mennesket kan få agresjonsproblemer.
St. Olav videregående skole, 1STI, Rogaland
Genterapi kan være et stort skritt videre innen medisinsk forskning, og klassen mener at det ville være svært positivt å tillate forskning innenfor dette feltet. Genterapi er vanskelig i praksis og selv om det er risiko knyttet til genterapi, mener vi at hvis man fortsetter å forske på det, kan vi redde liv. Hvis man til slutt kan få til å bruke genterapi effektivt i praksis, kan det hjelpe med å bekjempe arvelige sykdommer og kreft.
Vi mener at genterapi kun skal brukes til å behandle og forebygge sykdommer. Dersom genterapi blir brukt for å designe babyer kan det få ubehagelige konsekvenser for barnet. Vi mener derfor at dette ikke er etisk forsvarlig.
Tryggheim videregående skole, 1STB, Rogaland
Ja, fordi:
- Det vil bli mulig å få bedre egenskaper innen enkelte områder uten å måtte trene like mye på det.
- Vi vil få bedre tilpassete mennesker.
- Foster som får påvist nedsatt syn, hørsel osv. vil kunne forbedre disse egenskapene.
- Det vil påvirke effektiviteten og kvaliteten på behandling og forskning, noe vi alle vil nyte godt av.
- Vi vil kunne forhindre plager og diverse sykdommer ved å utvikle bedre immunforsvar.
Nei, fordi:
- Genterapi kan lage større skiller i samfunnet, hvis noen begynner å endre på gener og egenskaper vil det være vanskelig for dem som velger å takke nei til dette. Det vil bli et skille mellom dem som har spesielle egenskaper, og dem som ikke har spesielle egenskaper. Dette kan føre til at det blir konkurranse i arbeidsmarkedet. Hvis alle som har gode egenskaper får de beste jobbene, vil det bli en underklasse. Dette vil også skape problemer når det kommer til økonomi, og vi får en teori der «de beste overlever».
- Mange foreldre vil ha barn som blir født med de egenskapene de var ment til å ha. Dersom gener blir forandret, vil det ikke være de samme genene som foreldrene, og det kan skape avstand eller komplikasjoner mellom foreldre og barn.
- Dette er et ganske nytt tema innen forskning, og man vet ikke så mye om det. Derfor er det vanskelig å vite hvilke konsekvenser, dette kan føre til. Dersom et foster blir født med forandring i genene, og det skjer bivirkninger, må dette barnet leve med det resten av livet. Det er ikke en gang sikkert at dette barnet var enig i valgene som foreldrene tok for det, og dette kan derfor føre til konflikter senere i livet.
Ulstein vidaregåande skule, 1TT1, Møre og Romsdal
Innanfor genterapi bør det bere vere lovleg å behandle og førebyggje sjukdom, men vidare utvikling av genterapi retta mot å forbedre menneskets gener berre for eigen vinnings skyld, for dette vil videre føre til større kroppspress globalt sett, og med eit større kroppspress vil pengebruken auke. Også om ein brukar genterapi for å få fram betre eigenskapar i hjerna vil dette føre til at dei rike som kan betale for dette tilbodet, vil stige enda høgre i gradene og dei fattige vil slite enda meir i framtida.
Idrettar kan utviklas til opptimaliserte idrettar der kvar utøvar har dei ultimate genene!
Vi kan utvikle alle delar av kroppen så vi kan leve med god helse lenger og alle lemmar av kroppen blir mindre slitt.Idrettar sluttar å vere “allemannseie” fordi det blir sportar for dei rike, dei som har råd til å genmanipulere kroppen og få ein kropp som er spessialisert
Om genterapi blir tillat for andre formål enn medisinske, vil det føre til eit større samfunnsskille mellom rike og fattige, for då vil dei rike få betre vilkår for alle gen medan dei som er fattige vil henge etter i utviklinga i samfunnet.
Fattigdommen blir enda meir skjeivfordelt, når endå fleire penger blir invistert og brukt på alle verdsens sportar og mindre pengar går til diverse hjelp av fattigdom!
Viss denne teknologien kjem i feil hender kan det føre til korrupsjon, drap og øydeleggese. Det vil heile tida vere folk som vil utnytte det gode til vondt.
Vardafjell videregående skole, 1STA, Rogaland
Et stort flertall i klassen er mot genterapi for andre formål enn å behandle eller forebygge sykdom, mens mindretallet er for. Mindretallet mener at det bør være tillatt for andre ting enn sykdomsbehandling fordi det kan forbedre mennesket og forbedre livskvaliteten. Det er mulig å forbedre jobbprestasjon ved å bruke genterapi. Teknologien bør videreutvikles.
Noen motargumenter er at genterapi kan bli misbrukt i for eksempel idrettsmiljøer; at bare de rike får tilgang til teknologien pga. pris og det skaper større skille; det blir lett å misbruke det i arbeidskraft og krigføring; de som trenger genterapi for medisinske grunner kan bli nedprioritert og at arbeidsgivere kan favorisere arbeidstakere med genterapi.
Vågsbygd videregående skole, 1DaDR, Vest-Agder
– Genterapi bør ikke være tillatt hvis ikke det blir brukt som behandling. Dette fordi det er unaturlig og det kan få store følger for menneskeheten hvis alle skal være perfekte
– Nei, det synes ikke vi, fordi vi ikke vil danne et utplukkingssamfunn. Alle mennesker er like mye verdt. Vi synes det blir feil å skulle danne det perfekte mennesket.
– Mennesket er for grådig og ville misbrukt det. Vi tror bare det vil føre til krig, konflikter og kaos.
– Vi kommer til å dra det altfor langt.
