4.2. Bør kloning av mennesker bli tillatt?
Utdyping fra prosjektbeskrivelsen: Første gang et dyr ble klonet, var i 1997. Se for deg at det i fremtiden blir mulig å klone mennesker. Hvilke problemstillinger skaper dette? Kanskje kan man tenke seg flere grunner til at kloning er fint. Man kan klone seg selv, en man er glad i eller en person som er viktig for verdensfreden. På den andre siden: Hvordan er det å være den som er klonet? Og skal det i det hele tatt være noen grenser for hva man kan bruke teknologi til?
Mer om Ungdommens bioteknologiråd
Les svar på andre spørsmål
Besvarelser fra skolene:
Askim videregående skole, 1STUC, Østfold
Vi i klasse 1STUC ved Askim Videregående skole er samstemte på at kloning av mennesker ikke burde være lov/aktuelt. Det eneste for-argumentet klassen kom frem til om kloning er at det kan hjelpe til med å dyrke celler og organer som kan doneres til mennesker som trenger denne hjelpen.
Mot-argumentene er det mange av. Tidligere klonforsøk på dyr har ofte resultert i at den klonede organismen har fått store misdannelser og/eller sykdommer. Hvis vi får klonede mennesker for eksempel med misdannelser og sykdommer vil dette føre til at forbruket av helsetjenester og medikamenter øker unødvendig. Klonene som blir født med sykdommer dør også tidligere og de får ikke noe ordentlig liv. Når vi vet at kloner ofte får store skavanker før de blir til, mener vi at man tar fra de retten til et godt liv. Utenom at vi vet at kloner ofte har store misdannelser, vet vi ikke hvilke andre konsekvenser det får å klone mennesker. Da tenker vi på føre var prinsippet.
Det er mange etiske problemer med kloning. Man dreper en persons verdi, både den som blir klonet og klonen. Den som blir klonet får på en måte ikke sin egen identitet for seg selv i og med at det finnes en person som er helt genetisk likt en selv. Og klonet blir født uten sin egen unike genetiske identitet, noe vi mener alle har rett til. Hvis vi noen gang kommer så langt som å klone mennesker, ville dette skapt store forskjeller i et allerede splittet samfunn. Vi tror at klonene vil føle seg mindreverdige enn «originalen» og at de ble til for ingenting.
Dessuten ville det vært dyrt, og i de fleste tilfeller unødvendig fødsel av mennesker i en fra før av overbefolket verden.
Bybroen videregående skole, biologi 2, Sør-Trøndelag
Reproduktiv kloning av mennesker skal ikke tillates fordi det kan være en psykisk belastning å vite at man bare er ”en kopi”. Vi synes det er etisk feil i forhold til menneskeverd.
Terapeutisk kloning av celler mener vi det burde forskes mer på. Terapeutisk kloning burde være lov i Norge så lenge det brukes til medisinsk behandling og annen behandling ikke strekker til.
Behandlingstilbudet i Norge bør utvikle seg slik at man kan få de samme behandlingsmulighetene som i utlandet.
Det bør bevilges forskningsmidler til forskning på områdene fordi det er så mye potensiale i behandlingsmetodene, for eksempel i forhold til kreft. Samtidig er det viktig å gå forsiktig fram på grunn av uvisse bivirkninger.
Disse restriksjonene i loven er gode slik de er i dag, men det kan satses mer på forskning på området.
Charlottenlund videregående skole, 1ST4, Sør-Trøndelag
Alle i klassen mener at kloning ikke skal være tillatt. Vi finner tanken på at en skal kunne reprodusere en person med bestemte anlegg for egenskaper etisk feil og skremmende.
Hvis kloning av mennesker blir tillatt kan det fort bli et spørsmål om hvilke type mennesker vi skal klone og med hvilke egenskaper. Det bryter også med tanken på at hver person er unik og har et eget menneskeverd, uavhengig av muskelstyrke, intelligens eller øyenfarge. Menneskeverdet avhenger ikke av hvilke gener en har. Hvis en velger å klone noen med spesielle egenskaper vil det bety at vi velger bort andre gener med andre egenskaper.
Klonede personer kan oppleve belastninger ved et å være klonet, ved å skulle leve opp til gener og egenskaper hos en bestemt person. Omgivelsene forventer at du skal leve opp til denne personens bragder, dette vil da føre til et stort press på klonen som ikke vil være bra.
Foreløpig er det også stor usikkerhet om teknikken ved kloning, vi vet ikke nok om konsekvenser over tid. Kloning av mennesker skal ikke være eksperimenter som kan slå feil, men være trygge og sikre av hensyn til den klonede personen selv.
Et argument for kloning av mennesker kan være at mulighetene er grenseløse og om en kommer langt innenfor teknologien kan en utvikle store medisinske fordeler. Dette kan blant annet være en kloning av et organ som et menneske i nød kunne ha trengt. Men på grunn av alle de negative sidene vi finner ved kloning, bekker konklusjonen til klassen på at kloning av mennesker ikke skal være tillatt.
Fagerlia videregående skole, 1ST3, Møre og Romsdal
Forskning på stamceller vil være svært viktig innenfor helse-relaterte grunner for mennesker. I tillegg er det store diskusjoner om hvor vi skal få stamceller fra (vanlig med 2 ukers fostre/embryoer). Vi mener ved et så tidlig stadie vil ikke dette embryoet være utviklet nok til ha en konsekvens av å bli “drept” der stamceller blir brukt til legning eller forskning. Disse to ukene med utvikling kan bli utført i laboratorium, der kun donor sæd- og eggceller vil være nødvendige, med samtykke fra donorene. Av disse grunnene bør vi benytte et råd som har streng kontroll over utviklingen av bruk av stamcelleforskning, i tillegg til nøye oppførte regler som vil sette en ramme for hva som kan forskes på innenfor stamceller.
Et omstridt tema innenfor stamcelleforskning er at det kan bane veien for reproduktiv kloning. Det er ulike grunner til at noen ønsker å klone mennesker, men vi mener at det ikke finnes sterke nok argumenter for å tillate det. Potensialet for misbruk er større enn potensiell positiv verdi. Siden klonede individ vil utvikle og oppføre seg annerledes enn klonen, gitt av det bestemte miljøet, vil ikke man kunne klare å få en eksakt kopi. Barnet kan bli utsatt for mye press under oppveksten p.g.a det er et klon (at det vil skille seg ut). Her vil også utseende og atferd være forskjellig fra personen han/hun ble klonet fra. Klonen vil også få press om å leve opp til den personen han/hun ble klonet fra (f.eks. Albert Einstein).
Horten videregående skole, 1STD, Vestfold
«Nei» til kloning av mennesker.
Å skape et menneske for å ta fra det den grunnleggende retten til å være nettopp det, burde ikke være lov.
«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» (Artikkel 1, Verdenserklæring om menneskerettighetene.)
Vi tar for oss at vi kloner et menneske med egenskaper som gjør det til den perfekte soldat, eller en forsker som kan måles opp mot Einstein. Norges militære og sikkerhet får en hel hær med supersoldater, og laboratoriene får forskere av topp kvalitet.
I et samfunn der presset om perfeksjon allerede er et stort problem, vil ikke kloning bidra til å gjøre det bedre. De vanlige menneskene vil etter hvert ikke kunne måle seg opp mot supersoldatene og –forskerne. I samfunnet vil menneskene utkonkurreres. Klonene ønsker kanskje ikke å samarbeide, og på sikt kan de ende opp med å gjøre oppgjør.
Den eventuelle klonen vil heller ikke nødvendigvis leve opp til de samme forventningene som er satt på grunnlag av den originale (som klonen er ment til å «overta» for, hvis det er tilfellet). Hvordan et individ utvikler seg er en kombinasjon av arv og miljø. Ulikt miljø vil gi ulike utfall av personlighet og interesser, og hensikten med kloningen kan allerede være tapt. Presset og forventningene som naturligvis følger, og vissheten om å bare være en kopi kan gi fatale psykiske lidelser, og konsekvenser vi ikke burde risikere. En del av det å være menneske, handler om å være original og at ingen er like. Det er grunnlaget vårt.
Å eventuelt dyrke et menneske til å passe inn i et spesielt yrke eller posisjon, er uaktuelt. (Artikkel 23, Verdenserklæring om menneskerettighetene).
For å skape Dolly krevdes det 277 feilende forsøk, før én av klonene ble vellykkede. Deformerte kroppsdeler og organer, betydelig svekket immunforsvar, organer som svikter, smerter … Selv Dolly, som var «vellykket», hadde plager, og døde relativt tidlig. Forsøkene før vi har knekt koden om å skape en velfungerende klone, kan være langt flere med mennesker. Å lage en hær av kloner, vil dermed koste ekstremt mange liv. Er det en grense for hvor mye død, komplikasjoner, plager og feilende forsøk de skal få?
I en verden der overbefolkning allerede er et problem vil befolkningsveksten øke betraktelig. Klonene trenger også de grunnleggende menneskelige behovene som mat og omsorg; behov vi sliter med å dekke for menneskene som allerede er her. I tillegg kan det utvikles nye sykdommer og epidemier som vi ikke har noen kur for. Å prioritere klonene, går på bekostning av oss.
Identitetstyveri og kriminalitet er enda et kapittel. Flere individer med samme DNA byr på større utfordringer for rettssystemet.
Reproduktiv kloning er ikke greit. Det bryter med grunnleggende menneskerettigheter, og konsekvensene kan være mer fatale enn hva vi greier å fikse opp i etterkant. Kloning av mennesker er ikke verdt risikoen.
Hvis det er snakk om medisinsk bruk og forskning, mener vi at terapeutisk kloning er et bedre alternativ. Å klone enkelte organer til donasjon kan redde mange liv, men også her kan det dukke opp uforutsette konsekvenser.
Kragerø videregående skole, 1B, Vestfold
Barn eller individer som er skapt for å høste organer til et sykt familiemedlem eller et annet sykt individ, kan oppleve å føle at han eller hun kun er til for å redde en annet individ, ikke fordi foreldrene ønsket at det barnet/individet skulle bli til. Da kan det føles ut som om man ikke lenger et eget menneske, men ekstradeler til et annet og mange andre uforutsette psykologiske problemer kan oppstå. Om folk ønsker å klone enten seg selv, barn, familiemedlemmer eller venner grunnet savn, vil de fortsatt ikke oppnå å få det samme mennesket tilbake. Enhver person er spesiell og unik i seg selv. Selv om det avdøde individet blir klonet, vil fortsatt ikke kloneindividet ha den samme personligheten og de samme personlighetstrekkene til det avdøde individet.
Så langt som teknologien har kommet per dags dato, vil vi ikke klare å skape et individ uten at fostret blir misdannet og i de fleste tilfeller dør. Det vil kreve mye før vi kan klone et menneske uten noen tekniske problemer. I tilfeller der man har forsøkt å klone dyr har nærmest kun 1% av forsøkene overlevd. Vil vi risikere dette med mennesker? Dessuten vet vi ikke om de barna som tilsynelatende er friske vil få helseproblemer senere i livet. Kloning er ingen billig prosses heller, hvordan skal man bestemme hvilke gener/individer som skal få lov til å klones?
For å summere poenget vårt, mener vi at kloning grunnet savn ikke vil føre til noe godt, basert på at man ikke vil få tilbake den samme personen, men kun et individ med samme gener. Derimot mener vi at å kunne klone eller skape organer er et fantastisk vitenskapelig fremskritt som kan føre til mye godt. Forskning på stamceller bør fortsatt være en prioritet og fortsettes med i stor grad, men det må utøves med den største forsiktighet ved å ha visse betingelser(se link). Vi må forske mer på hvordan de ulike stamcellene kan brukes for å klone et menneske. Ulike stamceller har ulike betingelser. Store norske leksikon beskriver stamcellene slik: “Totipotent stamcelle er en stamcelle som kan bli til alle kroppens celler og vev inklusive morkake. Eks. en befruktet eggcelle. Pluripotent stamcelle er en celle som kan bli til alle kroppens celler unntatt morkake. Eks. embryonal stamcelle. Multipotent stamcelle er en celle som kan bli til flere relaterte celler i et vev. Eks. blodstamceller som blir til røde blodceller, forskjellige hvite blodceller og blodplater. Unipotent stamcelle er en celle som bare utvikler seg til en type spesialisert celle. Eks. muskelstamcelle.” (Store Norske Leksikon, 10.01.2015: https://snl.no/stamcelle). Vi syntes at kloning vil undergrave poenget med at vi alle skal være unike. Vi tror ikke at et forbud vil forsikre at kloning ikke kommer til å forgå i privat praksis, men at lover/forbud heller bør være strengt regulert.
Lillehammer videregående skole, avdeling Mesna, 3PBYB, Oppland
Syntetisk biologi skaper etiske problemstillinger som menneskeverd, menneske-klasser og samfunnsendringer. Det er ikke riktig å skape en klone av seg selv for medisinske eller ikke-medisinske årsaker. Det skaper store forskjeller i menneskeverd, og det drar med seg forskjeller i samfunnet som kommer til å skape forskjellige klasser i samfunnet. På den positive siden er det viktig med donor med samme gener som deg selv hvis man skal ha en vellykket organtransplantasjon eller lignende. Samfunnsendringen vil likevel være så stor at man må rekonstruere store deler av det, og det kommer ikke til å funke. Et eksempel vi vil komme med angående dette, er kloning på grunnlag av donor. Hvis et barn blir klonet for å kunne få seg en donor, kan det oppstå problemer. Barnet som blir en klon, kan føle seg uelsket og føle at foreldrene egentlig ikke ville ha det, men kun for å hjelpe til med det medisinske behovet. Vi mener derfor at det ikke er etisk riktig å skape kloner.
Nadderud videregående skole, 1D, Oslo
Flertallet i klassen mener at kloning av mennesker ikke burde være tillatt. For det første har vi ikke kommet langt nok innenfor teknologien. Det vil derfor være usikkert om vi vil klare å få en velfungerende klone. Dersom dette skulle bli mulig, vil det kunne få flere negative konsekvenser for menneskene. Dette vil ødelegge forskjellene og identiteten til enkeltmennesker. I dag verdsettes det høyt å ha egne egenskaper og holdninger, altså å være unik. Det vil derfor kunne føre til store psykiske problemer for de klonede. Det vil også kunne stoppe utviklingen av mennesket, og visse sykdommer kan lettere føres videre. Teknologien kan også misbrukes. Vi kan se for oss at en gang i fremtiden har kloningsteknologien kommet så langt at man kan kombinere den med genterapi, og dermed lage et “perfekt” menneske for å så klone dette. I militær sammenheng vil dette kunne være katastrofalt. Ved å tillate kloning av mennesker kan vi risikere at denne teknologien etter hvert blir benyttet som et våpen. Mindretallet i klassen mener at det kan være positivt å kunne klone mennesker. Hvis man kloner mennesker vil det bli mulig å skaffe flere organdonorer o.l.
Nadderud videregående skole, 1STA, Oslo
Majoriteten av klassen stiller seg også negativt til kloning. Det er fordi kloning også fører til en utvisking av individet. Vi vil bokstavelig talt få mange helt like individer. Dessuten må vi ta hensyn til det psykologiske stresset som eventuelle kloner befinner seg under. Mennesker formes av gener og miljø. Hvis en klon forventes å bringe verdensfred fordi han har Gandhi sine gener, men ikke klarer det på grunn av miljø, vil dette være et enormt stress og en generell utnyttelse av dette individet.
Olav Duun vuderegående skole, Vg3 , Bi2, Nord-Trøndelag
Gruppa var veldig enig her; det ble et klart nei. Vi hadde flere grunner til å mene det, og en av dem var at mennesker er forskjellige og at vi skal fortsette å være det. Det at mennesker er så forskjellige som de er, gjør hver og en unik. Ulikheten er en stor rikdom og ressurs til samfunn og befolkning, både med tanke på utseende og egenskaper. Tenk deg hvor kjedelig det hadde vært hvis alle var helt like! Og hva vil klonen tenke? Den har ikke sin egen individuelle identitet, den har fått en annens.
Et annet argument mot kloning av mennesker er at det da ikke vil være noen genetisk variasjon. Dette er viktig for en art med tanke på mangfold på gennivå. En art med stor genetisk variasjon vil tåle miljøendringer og konkurranse mye bedre. Blir arten utsatt for endringer i miljøet må den kunne tilpasse seg på nytt, og hvis alle individer er helt genetisk like, vil det være større sjans for at arten/populasjonen dør ut. Med liten variasjon i genene vil det også lettere kunne oppstå mutasjoner og misdannelser på fosteret (innavl). Den tredje grunnen til at vi var mot kloning av mennesker henger nøye sammen med grunnen over. Med liten variasjon i genene vil en ny dødelig sykdom få fatale konsekvenser. Hvis alle har like gener vil store bestanddeler av individene dø. Resistens mot sykdommen vil ikke finnes i noen hvis alle genene er like.
Samisk videregående skole og reindriftsskole, 1SUA, Finnmark
Selv om den personen ligner på den du kloner har ikke klonen samme personlighet, opplevelser osv. så er det ikke den samme personen. Så er det egentlig ingen vits i det. Så for å klone personer som har brydd seg om verdensfred trenger nødvendigvis ikke klonen bry seg like mye pga. de ikke har de samme opplevelsene. Klonen vil kanskje ikke føle at han er et eget individ men heller at det er meningen at han skal være noen annen. Klonen er jo også et menneske.
De som kloner vil kanskje bruke klonen som organdonor, og da blir klonen bare et verktøy.
Det kan også bli misbruk av kloning hvis kriminelle vil klone de som er veldig gode soldater.
Vi konkluderer fra det her at kloning skal forbli ulovlig.
Sandvika videregående skole, 1STA, Akershus
Det finnes to varianter av kloning. Disse variantene kalles terapeutisk kloning og reproduktiv kloning. Reproduktiv kloning er prosessen hvor man lager et nytt avkom som får samme arvestoff som et annet. Det er viktig å fastslå at klonen vil ikke bli identisk med originalen personlighetsmessig fordi klonen og originalen ikke vokser opp i samme miljø. Terapeutisk kloning er prosessen hvor målet ikke er å lage et nytt individ men celler. Snart vil metodene om å klone mennesker bli mulig, og da er spørsmålet om det er etisk riktig å klone mennesker eller ikke?
Argumenter for kloning av mennesker:
1. Kan redde liv
Det finnes mange fordeler med terapeutisk kloning. Terapeutisk kloning kan brukes til å dyrke vev og organer hvis et menneskets organ slutter å fungere, får ødelagte celler eller syke celler. Dette kan redde mange liv. Grunnen til at terapeutisk kloning er bedre enn en vanlig donorer er fordi når menneskekroppen ikke kjenner igjen DNA-et til donorens celler vil kroppen avstøte det nye organet eller stamcellene. Dette gir veldig liten sannsynlighet for å finne en match for en syk person. Med terapeutisk kloning vil kroppen bli kurert uten risiko.
2. Kan hjelpe fosteret med og ikke arve en dominant sykdom
Under reproduktiv tar vi ut DNA-et til en eggcelle og legge sitt eget DNA til denne tomme eggcellen. Dette kan tas i bruk som siste utvei til å få barn eller hvis moren eller faren til barnet er bærer av en dominant arvelig sykdom som foreldrene ikke vil at barnet skal få. Den friske forelderen kan da klone seg selv og få et barn med samme DNA som en av dem.
Argumenter mot kloning av mennesker
1. Vanskelig å leve med en fasit på livet
Men selv om det er mange medisinske fordeler med kloning er det mange som lurer på om det er nødvendig å klone mennesker i det hele tatt. En klonet person vil kunne føle press på seg om at han eller henne skal være lik den originalen. Det vil derfor være vanskelig å leve slik med en fasit på hvordan man skal bli og oppføre seg.
2. Dyrt, usikkert og kan risikere tidlig død
Kloning er også nytt og svært kostbart. Et ektepar klonet hunden sin, men betalte 1,1 millioner kroner for dette. Dessuten er kloningsprosessen ny og usikker. Sauen Dolly, det første klonede pattedyret, døde 7 år gammel av en lungesykdom. En vanlig sau lever vanligvis til den er ca. 11-12 år gamle. Andre dyr som har blitt klonet har fått mutasjoner eller dødd tidlig. Derfor kan man si at kloningsprosessen ikke er trygg på mennesker ennå.
Vår konklusjon er at vi er imot reproduktiv kloning og for terapeutisk kloning. Grunnen til at vi er imot reproduktiv kloning er at vi hevder alle mennesker skal være unike og at ingen skal behøve å leve etter en fasit på egenskapene sine og hvordan det er forventet a du skal oppføre deg. Vi mener også at det ikke er behov for reproduktiv kloning fordi vi har surrogati som fungerer like bra. Grunnen til at vi er for terapeutisk kloning er at vi mener terapeutisk kloning vil revolusjonere medisinindustrien og kurere mange dødelige sykdommer fordi pasienten vil få tildelt et skreddersydd organ eller skreddersydde stamceller.
Sandvika videregående skole, 1STC, Akershus
Det er to typer kloning; terapeutisk kloning og reproduktiv kloning. Begge metodene kan være nyttige, men også farlige. Det er en kypriot som hevder å implantert klonede embryoer i fire kvinner, men ingen av dem ble gravide. Dette skapte mange reaksjoner og på grunn av manglende bevis er det få som tror på ham. Likevel er dette en tankevekker, mange mener dette er etisk galt og burde forbys, men siden denne forskningen kan gi store framskritt i medisin tillates i flere land.
Terapeutisk kloning er å dyrke fram enkelte organer til et menneske. Det vil gi kortere ventetid for pasienten som trenger et organ. I 2014 var det 12 i Norge som døde mens de ventet på å få et organ, det kan bli mulig å unngå. Et organ med samme DNA ikke bli frastøtt av kroppens immunforsvar og pasienten slipper å ta immunsvekkende medisiner for å ikke bli angrepet av sitt eget forsvar.
På den den annen side er terapeutisk kloning fortsatt veldig dyrt. Man vil også trenge stamceller som kan vokse seg til organet man trenger. Men de to hovedgrunnene til at dette kan være galt er behovet for egg og hvor dette kan lede. For å klone vev og organer vil man trenge mange flere egg enn vi har tilgang til i dag. Inngrepet som er nødvendig or å fjerne egg fra en kvinne er både dyrt og kan være smertefullt. Dessuten er mange redde for at dette skal lede til reproduktiv kloning. Hvor stor del av et menneske må man klone for at det er et menneske. Framskrittene som gjøres inne terapeutisk kloning vil også kunne bli brukt i reproduktiv kloning.
Den mer tvilsomme typen kloning er reproduktiv kloning. Her kloner du et helt menneske. Foreldre som har barn som har dødd kan ønske å få barnet tilbake, det kan bli mulig med terapeutisk kloning. Klonen vil denne klonen være mer ulik en enegget tvilling, siden den vil få en annen oppvekst enn det første barnet og hvordan vil det være for barnet å vokse opp når man vet at man alt har dødd en gang. Kloner vil være bra for forskning, man vil kunne si med bedre sikkerhet enn noen sinne før hvor mye miljø har å si på oppvekst.
Hvis man kloner mennesker kan man lage et samfunn der man kloner noen fordi de har «gode» gener. Dette kan gi rot for et sorteringssamfunn der man ønsker perfeksjonerte kloner i stedet for naturlig fødte barn. Hvis du kloner en idrettsstjerne vil klonen oppdras av noen som kjenner potensialet til personen og vil derfor presse vedkommende til å jobbe får nå de samme målene som personen før nådde. Kloning er dessuten sett på som svært risikabelt. Minst 95 % av forsøkene gjort på dyr er mislykkede.
Vi synes at terapeutisk kloning bør utvikles, men det må settes grenser fro hvor mye som kan klones av gangen. Reproduktiv kloning trenger aldri å bli lov, men om noen gjør dette må klonene ha samme rettigheter som et hvilket som helst annet menneske.
Sandvika videregående skole, 1STG, Akershus
En av de positive sidene ved kloning av mennesker et at det kan hjelpe samfunnet i sin helhet. Om man har en person som er den perfekte brannmann, vil man jo gjerne at flere skal være like flinke som han eller hun. Da kan man klone denne personene, og få en til ”perfekt” brannmann. Dette er utrolig bra for samfunnet fordi man får folk som er utrolig flinke og spesialiserte til sitt yrke.
Uheldigvis er det også en ulempe ved kloning. Ser man på samfunnet så er dette selvfølgelig perfekt, men om man ser på enkelt personen blir det vanskeligere. Ja selvfølgelig er det et respektabelt og bra yrke å være brannmann, men hva om man ikke vil være det? Det kan godt hende du er godt anlagt til å være det fysisk, men at du selv ikke har noe motivasjon eller rett og slett er redd før å være brannmann. Det vil komme et stort press fra samfunnet om at du skal velge å være en brannmann, det kan til og med hende at du ikke får noe valg. Om du velger å ikke bli det kan det være lett for folk å tenke at det er idioti å ikke ta det valget som du er perfekt for, og som du er født til å være.
Det endrer også hvordan du selv tenker. Tenk om du er blitt klonet ifra Albert Einstein, han gjorde utrolige ting for menneskeheten som en helhet. Tenk da om klonen hans også får det presset på seg, og at han også er forventet til å gjøre utrolige oppdagelser. Det som heller ikke blir tatt inn i kontrast her er miljøet. Ja, gener har mye å si på hvordan du vokser opp men til slutt er det miljøet (spesielt kultur) som sier mest om hvem du blir og vil bli. Denne personen vil meste sannsynligvis tenke at han eller hun er bedre enn de andre som ikke er blitt klonet fra en stor person.
Dersom kloning av mennesker blir aktuelt og tillatt, så er det lett å falle i et sorteringsmønster. Et sorteringsmønster i dette tilfellet er at folk blir karakterisert og plassert etter hvilke positive egenskaper individet har. For eksempel om en person har utviklet seg til å bli en av verdens beste basketspiller på grunn av de atletiske fordelene som personen fikk på grunn av gener, og kloner seg selv, så vil kloningen mest sannsynlig få forventinger til å følge de samme fotsporene.
Sjøvegan videregåene skole, 3PÅB, Troms
Problemstillinger som kan oppstå når man kloner mennesker i fremtiden er identitets problemer, større folkevekst, arvelige sykdommer kan spre seg fortere ved kloning av mennesker.
Den som er klonet kan føle et press for og oppfylle de samme tingene som den personen han er klonet etter. Samme er det at den som er klonet, kan også kanskje ville være annerledes en den som han er klonet etter. Men om han er klonet for å være helt lik, vill det bli problematisk for personen og oppfylle dette på grunn av presset klonen får, fordi han skal være helt lik.
Det burde være grenser på hva man kan bruke teknologien til. Fordi vist du kloner en person flere ganger, kan denne personen få forskjellige personligheter. Burde også være grenser på grunn av de etiske prinsippene. Som er at vi mener at det ikke er etisk rett og klone et helt menneske, for å få det samme menneske på nytt igjen.
St. Olav videregående skole, 1STI, Rogaland
Ved å forske videre på syntetisk biologi, kan man lage nye celler som kan potensielt hjelpe til med å kurere sykdommer. Dette er noe vi burde utvikle videre slik at vi, i fremtiden, kan gi mennesker syntetiske celler ved behov, uten at man trenger en donor. Kloning av mennesker burde ikke være lov, ettersom kloning er en lang prosess med høy risiko. I tillegg vet vi ikke nok om kloning til å si noe om hvilke fysiske og psykiske konsekvenser kloningen kan ha på klonen. Vi mener derfor at dette er moralsk og etisk uforsvarlig.
Stange videregånde skole, 1STA, Hedmark
Etter hvert som bioteknologien utvikler seg, blir spørsmålet om kloning av mennesker stadig mere aktuelt. Rundt dette temaet blir det reist en del etiske spørsmål, som per i dag forbyr kloning av mennesker. Her må man veie eventuelle fordeler opp mot risiko og våre etiske verdier.
Flere ser på kloning av mennesker som en mulighet til å bringe bortkomne verdensledere og viktige mennesker tilbake. Dette ser vi på som et usaklig argument med tanke på at verken personligheten eller erfaringene personen hadde vil bli klonet. Hvis man for eksempel klonet Abraham Lincoln, ville vi ikke fått ham tilbake, men en ny person i en identisk kropp.
Forskning på kloning av mennesker kan føre oss nærmere kloning av organer som kan brukes i medisinske sammenhenger. I stedet for å klone hele mennesker, kan man klone organer som kan brukes i donorsammenhenger. Vi ser ingen andre argumenter for kloning av mennesker enn kloning av organer til dette formålet. Det kunne vært mulig å klone mennesker med spesielt gode egenskaper, men dette ville ledet oss inn i et unaturlig sorteringssamfunn.
En eventuell menneskeklon vil sitte med de samme følelsene og tankene som et normalt menneske, og vil sikkert ikke syns det er greit at den kun er et vitenskapelig eksperiment. Det er ingen som spør klonen om det er greit for den at den er en identisk kopi av et annet menneske, heller.
I klassen var samtlige enige om at kloning av mennesker skal forbli forbudt, men alle var også enige om at kloning av organer til donorformål er i orden. Ved kloning innebærer det en viss risiko for både klonen og eggdonor, så det blir på en måte å tulle med den naturlige reproduksjonen til mennesket. Dermed konkluderer vi med at det ikke er nok fordeler til å veie over ulempene og våre etiske verdier, med dagens teknologi.
Ulstein vidaregåande skule, 1TT1, Møre og Romsdal
Kloning er ein effektiv måte til å få meir kunnskap om menneska. Ein kan lettare sjå kor mykje av personligheita som skyldast miljø i forhold til arv. Menneska generelt kan også bli meir intelligente ved at ein kan klone verdas mest intelligente menneske og føre dei gena vidare.
Par som har veldig lyst på barn men har ikkje moglegheit til å få barn på grunn av feks. ein alvorleg sjukdom som ein av foreldra har på det dominante genet, kan då klone seg for å få eit barn som er genetisk ditt.
Ved andre alvorlege sjukdommar kan ein også få klona fram organ som er identiske med organa til individet som treng organa.
Ein burde ikkje gi lov til å klone menneske i Norge. For det første er det unødvendig, menneska klarer og har klart seg fint utan klonar. Andre grunnar er at det ikkje er godt nok utvikla enda, med dagens kunnskap krev kloning av menneske mange menneskeliv for å få ein vellykka klon. Når ein då har ein vellykka klon veit ein lite om langtidsverknadane; kan ein utnytte og manipulere klonen? Korleis er det å vere ein klona person? Vil klonen oppleve eit press om å vere lik den orginale personen? Kan alle forventiningane gi eit ufulllverdig liv? Vil klonen føle seg og bli behandla som ein kopi og blir sett på som mindreverdig? Dette er spørsmål vi ikkje har ein fasit på. Om kloning blir svært utbreitt, vil ein då klare å halde kloninga og eventuelle etterveknadar under kontroll og då unngå innavl og lite varierte gener?
Vi meiner at kloning av menneske har fleire ulemper enn fordelar og vil difor at det ikkje skal verte lov med kloning av menneske i Norge.
Vardafjell videregående skole, 1STA, Rogaland
Når dette spørsmålet ble tatt opp i klassen var de aller fleste enige i at kloning av mennesker ikke burde bli tillatt. Mindretallet, som besto av 1/29 var for kloning av mennesker, og hadde flere for-argumenter. Argumentene til mindretallet gikk ut på muligheten til billig, bra arbeidskraft, i form av kloner med ønskede egenskaper, muligheten til å klone døde slektninger, kjendiser eller personer som er viktige for verdensfreden og mulighet til å «bringe» ditt døde barn tilbake. Mindretallet mente også at kloner kan brukes til medisinsk forskning på mennesker, i stedet for å forske på «originale» mennesker. Flertallets argumenter for at kloning av mennesker ikke skal bli tillatt er at kloner aldri vil bli like bra som ønsket. De vil bli en kopi av «originalen», med dårligere immunforsvar og ett kortere liv. Klonene kan bli sett på som mindreverdige, og de vil aldri bli lik som ønsket (fordi miljø spiller også en stor rolle!). Flertallet mente at det vil bli en psykisk belastning for klonene, og det vil bli mye prøving og feiling før klonene vil bli «perfekte», og forskning på mennesker på den måten er feil. Flertallet mener også at det skal brukes føre-var prinsippet, for vi vet ikke hva som vil skje med klonene. Klassen mente at det er unaturlig, og det kan ende opp med rare tilfeller, hvor du f.eks. må oppdra din egen mor (klone av din mor).
Vågsbygd videregående skole, 1DaDR, Vest-Agder
– Kloning burde ikke være tillat fordi du stjeler identiteten og det kan føre til sykdommer og kortere levetid, og vi mener at du ikke burde utsette et barn for denne situasjonen, du tar fra de alle valgmuligheter. Deler av klassen mener kloning er galt.
– Kloning av mennesker har ingen praktiske eller medisinske fordeler og er derfor unødvendig.
– Ja, fordi det kan brukes til kloning av viktige personer.
– Ja, kloning bør bli tillatt fordi det kan styrke menneskeheten.
