Genterapi gir nytt håp om behandling av en rekke sykdommer som kreft, immunsvikt, blodsykdommer, HIV og blindhet. Men hvor går grensen for hvilke genetiske endringer av mennesker vi skal tillate?
Tid: 26. januar, kl. 19–21
Sted: Oslo, Litteraturhuset, sal Wergeland
***MØTET ER FULLT. Interesserte kan sette seg på venteliste ved å sende en epost til post@bioteknologiradet.no. Hele møtet filmes, og video legges ut på nettsidene våre kort tid etter møtet.
En ny metode for å endre gener, kalt CRISPR/Cas9, ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015 av det verdensledende tidsskriftet Science. Metoden gjør det nå også mulig å endre arvestoffet i kjønnsceller og embryoer, noe som vil gi genetiske endringer som kan gå i arv til alle etterfølgende generasjoner. Derfor forsøker flere forskere å utvikle metoder for å bruke CRISPR/Cas9 til å fjerne anlegg for alvorlige arvelige sykdommer som blant annet Huntingtons sykdom, cystisk fibrose, muskelsvikt samt enkelte kreftformer og nevrologiske lidelser.
Muligheten til å gjøre arvelige genetiske endringer kan få store konsekvenser for menneskehetens evolusjon. Er metodene og kunnskapen god nok til å bruke slik behandling på mennesker? Er det etisk forsvarlig å gjøre genetiske endringer på et embryo som ikke har mulighet til å samtykke til risikoen og konsekvensene av et så radikalt inngrep? Og hva vil slike behandlingsmuligheter gjøre med samfunnets syn på annerledeshet og menneskeverd? På motsatt side: Kan vi forby slik behandling dersom den kan forebygge alvorlige og dødelige sykdommer?
Bioteknologirådet inviterer til åpen debatt om genmodifisering av mennesker.
Innlegg ved:
Arne Klungland, professor og forsker ved Institutt for medisinsk mikrobiologi, Rikshospitalet.
Bjørn Hofmann, professor i medisinsk etikk ved Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Oslo.
Cathrine Bjorvatn, genetisk veileder og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, og medlem av Bioteknologirådet.
Ordstyrer: Kristin Halvorsen, leder av Bioteknologirådet.
