Sigrid Bratlie Thoresen har i artikkelen «Hvem eier biologien?» meget fortjenestefullt satt fokus på et viktig men også svært vanskelig spørsmål, med den pågående tvisten om patentrettighetene til CRISPR/Cas9-metoden som et godt eksempel.
Artikkelen navngir de tre forskerne som involvert i tvisten: Doudna, Charpentier og Zhang.
Vel så interessant er det etter mitt syn at dette også (og primært) er en tvist mellom to av USAs fremste universiteter, University of California, Berkeley (der Doudna og Charpentier var/er tilsatte professorer/forskere. Professor Charpentier er p.t. tilknyttet «the Helmholtz Centre for Infection Research» i Braunschweig, Tyskland) og the Broad Institute/Massachusetts Institute of Technology (MIT) (der professor Zhang er tilsatt).
Det er universitetene som innehar rettighetene til de aktuelle patentsøknadene, ikke forskerne. CRISPR/Cas9-saken er derfor også illustrerende for hvordan to globalt ledende amerikanske universiteter forvalter sine IP-rettigheter. For å stille et retorisk spørsmål, som etter mitt syn synes nært knyttet til artikkelens hoved-budskap:
Er det hensynet til universitets framtidige inntjeningsmuligheter gjennom patentlisenser som veier/vil veie tyngst i forvaltningen av eierposisjonen eller er det hensynet til den frie forskningen?
Et innvilget patent gir nemlig (både etter amerikansk og norsk rett) også patenteier en legal rett til å hindre andre i å forske (videre) på den patenterte oppfinnelsen, da det såkalte «forskningsunntaket» (som i Norge er nedfelt i patentloven § 3) er så begrenset i omfang at risikoen ved å støtte seg på dette alene må anses som meget stor, i alle fall i U.S.A.
Artikkelforfatteren antyder avslutningsvis at en løsning på konflikten kan være på trappene, med bakgrunn i professor Zhang og hans teams oppdagelse av to nye enzymer som kan erstatte Cas9. (Det dreier seg vel her primært om et enzym kalt Cpf1, som både er mindre enn Cas9 og påstått mer effektivt som DNA-«saks».) Ut fra det jeg har kunne lese om konflikten i amerikanske media så langt tror jeg det er i overkant optimistisk. Det dreier seg her om så store økonomiske og forskningsmessige (les: prestisjemessige) interesser at patenttvisten nok sannsynligvis vil versere både for US Patent Office og i domstolene i flere år ennå. Så dette gamet minner etter min vurdering mer om et «Winner takes it all»-spill enn om fordeling av gullegg…
Alle som er interessert i rettighetsforvaltning innenfor biotek-området, spesielt innenfor universitetssektoren, bør dermed se seg tjent med følge denne sakens videre utvikling.
Morten Øien
Cand.jur.
30. desember 2015
