I filmen Gattaca (1997) førte økt genetisk kunnskap til organisert diskriminering og ensretting. Men dagens Norge ligner ikke mye på det dystre fremtidssamfunnet i Gattaca. Hvorfor ikke?
Filmklassikeren Gattaca tegnet et mørkt, dystopisk bilde av en fremtid hvor genene dine avgjør hvilke muligheter du blir gitt i livet. Et samfunn hvor genetisk utvelgelse av befruktede egg gjør at foreldre kan velge egenskaper for det kommende barnet sitt, mens de genetisk «ufullkomne» kjærlighetsbarna utgjør en diskriminert underklasse.
Teknologien for å kartlegge genene til befruktede egg finnes, og den brukes – også i det norske helsevesenet. Kunnskapen om sammenhengen mellom gener, sykdomsrisiko og kroppslige egenskaper øker i rasende fart. Men likevel ligner ikke Norge mye på det kalde, nådeløse Gattaca-samfunnet.
Tok skaperne av Gattaca feil i sin fremstilling av genenes betydning i fremtidens samfunn? Hadde de rett i noe? Og hva kan vi lære om fremtiden ved å undersøke gamle fremtidsvisjoner om vår egen tid?
Teknologirådet og Bioteknologirådet inviterer til visning av Gattaca. I forkant av filmen leder Teknologirådets direktør Tore Tennøe en diskusjon mellom Benedicte Paus (overlege, medisinsk genetiker og medlem av Bioteknologirådet) og Ole Johan Borge (direktør i Bioteknologirådet).
Tid: Onsdag 9. november kl. 18-20.
Sted: Cinemateket, Oslo.
Pris: 80 kroner (50 kroner for medlemmer av Cinemateket). Billetter kjøpes på Cinemateket eller på Cinematekets nettsider.
