Genterapi gir nytt håp om behandling av en rekke arvelige sykdommer, som kreft, immunsvikt, blodsykdommer, HIV og blindhet. Men hvor går grensen for hvilke genetiske endringer av mennesker vi skal tillate?
Tid: 17.45-19.15
Sted: Scandic Hell hotell, Værnes
Arrangører: Bioteknologirådet og Nettverk for biologi, fysikk og kjemi, Nord-Trøndelag fylkeskommune
En ny metode for å endre gener, kalt CRISPR/Cas9, ble kåret til årets vitenskapelige gjennombrudd i 2015 av det verdensledende tidsskriftet Science. Metoden gjør det teoretisk mulig å endre arvestoffet i kjønnsceller og embryoer, noe som vil gi genetiske endringer som kan gå i arv til alle etterfølgende generasjoner. Derfor forsøker flere forskere å utvikle metoder for å bruke CRISPR/Cas9 til å fjerne anlegg for alvorlige arvelige sykdommer som blant annet Huntingtons sykdom, cystisk fibrose, muskelsvikt samt enkelte kreftformer og nevrologiske lidelser.
Metoden kan dermed få store konsekvenser for menneskehetens evolusjon. Har vi god nok kunnskap til å bruke slik behandling på mennesker? Er det etisk forsvarlig å gjøre genetiske endringer på et embryo som ikke har mulighet til å samtykke til risikoen og konsekvensene av et så radikalt inngrep? Og hva vil slike behandlingsmuligheter gjøre med samfunnets syn på annerledeshet og menneskeverd? På motsatt side: Kan vi forby slik behandling dersom den kan forebygge alvorlige og dødelige sykdommer?
Program:
Introduksjon om CRISPR. Sigrid Bratlie Thoresen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet
Innledninger og diskusjon med:
Arne Sunde, professor em., NTNU, og tidligere klinikksjef, Kvinneklinikken, St. Olavs hospital
Inga Bjørnevoll, seksjonsleder og genetisk veileder, Seksjon for medisinsk genetisk poliklinikk
St. Olavs Hospital
Bjørn Myskja, filosof, NTNU, og nestleder i Bioteknologirådet
Ordstyrer: Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet
