Kunstig intelligens skal gjøre norsk kreftforskning og kreftbehandling enda bedre.
Av Sigrid Bratlie Thoresen i tidsskriftet Genialt
Den selvlærende datamaskinen Watson, oppkalt etter selskapets grunnlegger, er dataselskapet IBMs nye vidunderbarn. Han ble superkjendis i 2011 da han slo to tidligere amerikanske stormestere i det populære spørreprogrammet Jeopardy overlegent. Men det var ikke quiz-seiere som stod øverst på lista til IBM da de unnfanget Watson. Det var å kurere kreft.
Watson er en type kunstig intelligens som er programmert til å sammenstille og analysere data. Han lærer over tid fordi han hele tiden bruker nyvunnen kunnskap til å forbedre sine egne analyser, omtrent som et menneske ville gjort. Men Watsons store fortrinn er at han kan fordøye enorme mengder informasjon på kort tid, en million ord i minuttet, ifølge IBM. Mye mer enn det er mulig for et menneske å håndtere.
Les også: Nytt håp for barn med leukemi?
Kreftforsker
Watson utdanner seg for tiden til kreftlege og forsker. Denne kompetansen skal nå utnyttes i et nyetablert samarbeide med Oslo Cancer Cluster (OCC). OCC er en forsknings- og industriklynge med base på Radiumhospitalet, som utvikler nye metoder for kreftdiagnostikk og -behandling. I første omgang skal han bistå og samarbeide med forskerne i deres prosjekter.
– Vi har gode og omfattende helseregistre i Norge, deriblant Kreftregisteret, som kan gi oss ny og viktig kunnskap. Utfordringen er å behandle og analysere de store datamengdene. Her kan Watson være en god løsning, sier OCCs direktør Ketil Widerberg. Han forteller at de snart åpner et helt nytt datasenter der Watson skal integreres.
– En slik infrastruktur kan også bidra til innovasjon og oppstart av nye bedrifter, sier Widerberg.
Persontilpasset kreftmedisin
Widerberg mener det på sikt også ligger et stort potensiale for Watson i diagnostikk og behandling av kreftpasienter. Ved å bruke sin stadig økende kunstige intelligens skal Watson stille diagnoser og finne beste behandling. Dette gjør han ved å sammenligne pasientdata som laboratorieprøver, genetisk informasjon, medisinske bilder og sykehistorie med den enorme mengden tilgjengelig helseinformasjon som finnes på internett.
I USA har flere sykehus allerede aktivt tatt i bruk Watson i sitt daglige virke, blant annet ved MD Anderson Cancer Center i Texas. Legene fôrer Watson med kliniske data, og Watson returnerer sannsynlighetsberegninger for diagnoser og forslag til tiltak. Det er en kontinuerlig og gjensidig læringsprosess. Allerede nå har Watson vist seg minst like treffsikker som legene til å stille diagnose.
Les også: Vil du vite om kreftgenene dine?
Utfordringer
Watsons fremtid som norsk kreftlege avhenger blant annet av regelverket for bruk av pasientinformasjon. Norge har strenge krav til personvern og regler for deling av data, spesielt når det kommer til sensitive helseopplysninger. Det er særlig viktig at slik informasjon ikke uten videre sendes ut til datasentre i utlandet, fordi det da ikke lenger bare er norske regler som bestemmer hvem som kan få innsyn i dataene. Dette er en viktig årsak til at Watson ble hentet til Norge.
— Det er mange tekniske og regulatoriske utfordringer vi må håndtere. Det nye datasenteret gjør det mulig for Watson å bearbeide de store mengdene pasientdata på norsk jord, og er derfor et viktig skritt mot realiseringen av satsingen, sier Widerberg.
Det gjenstår også å se i hvilken grad helsevesenet og legene ønsker å ta i bruk Watson. Det er et spørsmål om både økonomi, forventet nytte og vilje til endring.
Les også: Brystkreft: Hvorfor blir ikke alle med kreftgener syke?
