Japanske forskere har laget befruktningsdyktige museegg i laboratoriet. Norsk gynekolog mener behandlingen er så risikabel og etisk problematisk at den aldri vil bli tillatt for mennesker.
Av Elisabeth Larsen i tidsskriftet Genialt
Det har lenge vært en snakkis i forskningsmiljøene: Hvem blir de første som lager befruktningsdyktige egg på laboratoriet? I høst kom nyheten om at det har skjedd. Japanske forskere har tatt en liten bit fra halen til en mus, og omprogrammert cellene til å bli såkalt pluripotente stamceller. Deretter dyrket de stamcellene sammen med celler fra eggstokkvev i laboratoriet. Cellene utviklet seg til modne egg (se faktaboks under).
Eggene ble befruktet og satt inn i surrogatmus. Tre uker senere ble det født levedyktige museunger. Dette er første gang levende avkom er født etter bruk av egg som er laget utenfor kroppen. Disse avkommene har senere også fått egne barn. Studien ble publisert i det prestisjefylte tidsskriftet Nature.
Ny behandlingsmetode?
Flere forskere har tatt til orde for at dette kan være første trinn på veien for en ny behandling for ufrivillig barnløshet. Hvis metoden fungerer på mennesker, kan man i teorien ta en hudbit fra en kvinne som ikke blir gravid med egne egg og omdanne hudcellene til befruktningsdyktige egg i laboratoriet. På denne måten får kvinnen en mulighet til å få genetisk egne barn, siden hudceller inneholder akkurat det samme DNA-et som eggceller. Alternativet for disse kvinnene i dag er eggdonasjon, som ikke er tillatt i Norge.
Liv Bente Romundstad, gynekolog og leder ved Spiren fertilitetsklinikk i Trondheim, møter hver dag kvinner som strever med å bli gravide. Hun tror mange av pasientene hennes er interesserte i utviklingen av nye teknologier for å få barn, men bare dersom disse er helt trygge å ta i bruk.
– De fleste av oss har et sterkt ønske om å få barn. Men det er en forutsetning at de barna som kommer til verden ved hjelp av avansert teknologi ikke har økt risiko for sykdommer som er relatert til de ulike teknikkene som brukes, forteller Romundstad.
Les også: Mor med en annens livmor
Sjansespill
Laboratoriesjef på Spiren, embryolog Peter Kragh, tviler på at den nye metoden for å lage egg på laboratoriet vil bli tatt i bruk på mennesker. Han mener det teknisk sett kan være mulig, men at det av etiske grunner ikke vil være gjennomførbart i overskuelig fremtid, og kanskje aldri.
En vellykket «reprogrammering» av kroppsceller via stamceller til eggceller forutsetter to sentrale hendelser, forteller Kragh: For det første at stamcellene fullfører meiose (halverer antallet kromosomer), slik at eggene inneholder riktig antall kromosomer når de befruktes. For det andre at stamcellene blir genetisk «nullstilt» (epigenetisk reprogrammert), slik at eggene etter befruktning kan utvikle seg til alle celletyper i et nytt individ.
Kromosomtallet kan man i hovedsak undersøke i dagene etter befruktning. Spørsmålet om epigenetisk reprogrammering er langt mer utfordrende, forteller Kragh:
– Denne prosessen kan man ikke kontrollere med dagens teknologi, og man kan heller ikke nødvendigvis undersøke resultatet. Små «feil» vil kunne gi sykdom eller funksjonsnedsettelser hos det kommende barnet. Den dagen vi kan kontrollere reprogrammeringen av hele arvemassen er det teknologisk mulig å ta i bruk dette på mennesker, inntil da er det et sjansespill om barnet som fødes blir sykt eller friskt.
Gir viktig kunnskap
Også forskerne bak den japanske studien understreker at det er langt frem før man eventuelt vil vurdere å bruke denne metoden på mennesker. Bare tre prosent av museeggene resulterte i friske avkom. Da forskerne brukte vanlige egg, ga 60 prosent friske avkom. Noe av årsaken var at en stor andel av de de kunstige museeggene inneholdt alvorlige kromosomfeil. Men museungene som vokste opp, var tilsynelatende normale og friske.
I kjølvannet av den japanske forskningsartikkelen har flere forskere uttalt til Nature at de aldri tror metoden vil brukes på mennesker, fordi risikoen for sykdom i barnet som fødes er for høy. Men selv om man ikke kommer til å lage egg av menneskelige hudceller med det første, er denne studien viktig. Den gir kunnskap om hvordan stamceller utvikler seg til modne egg, og kan gi økt forståelse for hvorfor noen kvinner ikke blir gravide.
Etisk vanskelig
Flere har tatt til orde for at en slik behandling berører viktige etiske spørsmål. Hvis man kan ta hudceller fra en hvilken som helst kvinne og lage befruktningsdyktige egg, kan man i teorien lage utallige egg fra kvinner som for eksempel har høy IQ eller en bestemt type utseende, og selge disse til par som ønsker donoregg. For mange skaper slike muligheter bekymring for at dette kan bli starten på en utvikling hvor man i stadig økende grad bruker egg med bestemte genetiske egenskaper til assistert befruktning. Dette kan bidra til at man prøver å påvirke stadig flere arvelige egenskaper før fødsel, kanskje også ved bruk av genredigeringsmetoder som den mye omtalte CRISPR-metoden.
Selv om skepsisen er stor i flere miljøer, er det andre som tror dette kan være et første steg for å utvikle en metode som kan hjelpe flere ufrivillig barnløse kvinner til å bli gravide. Før det blir aktuelt å vurdere å ta metoden i bruk på mennesker må det imidlertid gjennomføres langt mer forskning og en omfattende etisk debatt.
Les også: Genmodifiserte embryoer: Etisk omstridt forskningsfront
Vil ikke tilby
Gynekolog Liv Bente Romundstad tror få norske kvinner har et så sterkt ønske om genetisk egne barn at de vil akseptere økt sykdomsrisiko for barnet. Hun mener eggdonasjon vil være et langt tryggere alternativ for norske kvinner enn egg fra laboratoriet.
– Det er ikke nødvendigvis så viktig for folk å få genetisk egne barn, men det å bli gravid og få barn er viktig. Vi vet mye om par som benytter donorsæd – de blir lykkelige familier med stolte fedre og mødre. Det er ikke gjort noen store studier som viser hvor viktig norske kvinner synes det er å få genetisk egne barn, men det økende antallet norske kvinner som reiser til utlandet for eggdonasjon taler for at dette ikke føles så viktig som enkelte hevder. Mange mener at morskapet etableres gjennom svangerskap, fødsel og sosial tilknytning, sier Romundstad, og understreker at fertilitetsklinikken hun leder aldri vil tilby å lage egg fra hudceller:
– Nei, dette vil ikke være et alternativ, siden det fremtidige barnets helse er det aller viktigste hensynet for oss.
———–
Fakta: Egg i laboratoriet
Pluripotente stamceller har potensiale til å bli til alle typer celler i kroppen, unntatt morkake.
I 2012 ble det vist at pluripotente stamceller kan implanteres i eggstokken til mus og danne modne egg.
Nå har forskere for første gang klart å gjennomføre hele prosessen med å lage modne egg på laboratoriet. Etter å ha omprogrammert cellene fra en musehale til pluripotente stamceller, ble stamcellene dyrket sammen med celler fra eggstokkene og andre tilsatte faktorer. Stamcellene utviklet seg til modne eggceller. Eggcellene ble deretter befruktet og satt inn i surrogatmus. For tre prosent av eggene ble resultatet fødsel av friske museunger
