Usynlige spor som spytt og hår kan avsløre tyver og forbrytere. Vi besøkte Mariam som jobber med å undersøke sporene som forbryterne legger igjen.
Av Neil (11) og Truls (43)
Tenk deg at du kommer hjem etter skolen en helt vanlig dag, og alt er som det pleier – helt til du kommer inn på rommet ditt. Der ligger tingene dine strødd omkring, som om alle lekefigurene til lillebroren din har hatt hjemme-alene-fest mens du var borte. Men hvorfor er det skittent på gulvet…?
Da oppdager du at ting mangler. Noen av favoritt tingene dine er borte, kanskje et par dataspill eller pengene du fikk til jul.
Noen har vært på rommet ditt. Tyver! Men hvem? Ingen av naboene har sett noe. Og tyvene har ikke lagt igjen noen spor. Eller?
Usynlige spor
Etter at moren og faren din ringer politiet, tropper en liten gjeng opp på rommet ditt. Du blir bedt om å gå ut. For nå er rommet ditt et åsted, et sted hvor noen har gjort en forbrytelse.
Politiet undersøker rommet med hansker, pinsetter, små børster og plastposer. Hmmm… Skal de fange tyver med pinsett?
Nei. Det politiet gjør, er å samle inn usynlige spor tyvene kan ha etterlatt seg. Sporene sendes til eksperter som undersøker dem for politiet. En av disse ekspertene er Mariam Mjærum Bouzga. Vi besøkte henne på jobb for å få henne til å forklare hvordan dette gjøres.
– Alt tyvene har tatt på, kan inneholde bittesmå rester av huden deres. Har tyven hostet eller bare snakket mens de var på rommet ditt, kan det ligge dråper av spytt på bordet, veggen eller gulvet. Har de klødd seg i hodet, kan det ligge hårstrå på teppet, forklarer Mariam.
Som et fingeravtrykk
Slike usynlige spor kan hjelpe politiet å finne ut hvem som har vært der, selv om ingen har sett tyven, forteller hun. Grunnen er at huden, spyttet og håret til alle mennesker inneholder celler. Og kjernen i cellene inneholder DNA, og i DNA finnes et mønster som kan si akkurat hvem sporet kommer fra.
Mariam sier at mønsteret kalles en DNA-profil, og at det er som et fingeravtrykk. Alle mennesker har en DNA-profil som bare de har – unntatt eneggede tvillinger, for de har helt likt DNA. Men det som er vanskelig, er at selv om man har funnet dette mønsteret, så vet man ennå ikke hvem det tilhører.
Hvordan kan dere finne ut hvem DNA-profilen kommer fra?
– Vi sammenligner med DNA-profiler fra personer vi vet hvem er. Er mønsteret likt, så vet vi hvem det hører til, forklarer Mariam.
Politiet har samlet DNA-profiler fra personer som har gjort forbrytelser før. Får de ikke treff med noen fra denne samlingen, kan de be om å få en DNA-profil for eksempel fra folk som har vært i nærheten. Hvis de for eksempel tar en test av naboen, og det viser seg at DNA-profilene er helt like, så må naboen svare på hvorfor han eller hun har vært på det rommet.
Betyr det da at naboen er skyldig?
– Nei. Det betyr bare at det er ganske sikkert at naboen har vært der. Hvorfor naboen har vært der, vet vi ennå ikke. Naboen kan også ha vært på rommet uten å ha stjålet noe. Det kan hende naboen er venn med familien, og er på besøk ofte. Derfor kan vi ikke løse saker bare med DNA-profiler. Politiet må også snakke med folk og gjøre en full etterforskning for å finne ut hva som har skjedd.
Mariam forteller at spor fra naboen også kan havne der uten at naboen har vært der!
– Ja! Celler flytter nemlig lett på seg. Det kan være at den egentlige tyven har lagt igjen spor fra andre på rommet. For eksempel kan tyven rote i søppelet til naboen og finne hår som inneholder DNA, og så plassere det på rommet for å vekke mistanke mot en annen. Det kan også være sånn at de som bor i huset har hilst på naboen, sånn at DNA fra naboen har kommet over på hendene til de som bor der og videre inn på rommet.
DNA-tester kan også brukes til å finne ut hvem som ikke er tyven?
– Ja. Tenk for eksempel at den som eier rommet lenge har kranglet med et annen barn lenger ned i gata, som alle mistenker. Da kan politiet ta prøve av dette barnet. Hvis DNA-profilen ikke er lik den som politiet fant på rommet, så tyder det på at tyven er en annen.
FAKTA: DNA og DNA-test
En menneskekropp består av små biter som heter celler. Inne i cellene fins en slags oppskrift på hvordan kroppen skal utvikle seg. Det er denne oppskriften som heter DNA eller arvestoffet. Oppskriften er noe vi arver fra moren og faren vår, og bare du har akkurat den oppskriften som du har. For å ta testen trenger politiet en liten bit av noe fra kroppen din, noen hårstrå eller litt blod, hud eller spytt.
